Du får mye igjen hvis du setter av tid til å lære deg dataprogrammene du bruker ordentlig, ifølge førstelektor Marianne Hageli. Egne programmer til å ta notater i kan være spesielt tidsbesparende. (Foto: Monkey Business Images/Shutterstock/NTB scanpix)

Slik lærer du pensum uten å bruke penn og papir

Mange lærere og studenter har med seg arbeidsmetoder fra forrige århundre, mener forfatteren av en ny lærebok om digital studieteknikk.

For mange som har tatt høyere utdanning, handler studieteknikk om å notere det foreleseren sa i en notatbok og gule ut de viktigste avsnittene i læreboka. Men hva er den beste måten å studere på nå som alt er digitalt?

Ett tips gjelder i hvert fall fortsatt:

– Ikke stol på hukommelsen, råder høgskolelektor Marianne Hagelia som har skrevet lærebok i digital studieteknikk.

Hun mener noe av det viktigste studenter kan gjøre hvis du vil bli flinkere til å studere, er å teste ut de digitale verktøyene som nå finnes. Dette gjelder særlig de som er laget for å ta notater digitalt. Selv er hun en storbruker av programmene Evernote og OneNote, som er litt som gammeldagse notatblokker, bare med mange flere muligheter. 

– Du kan føle at du kaster bort tid, men det er faktisk smart tidsbruk å finne gode apper og verktøy, og bruke litt tid på å lære deg å bruke dem. Jeg er veldig opptatt av at studentene våre skal lære seg dette. De kaster bort så mye verdifull tid, fordi de ikke har gode notatverktøy, sier Hagelia.

Hun har disse rådene til de som studerer eller skal bli student til høsten:

  • Det kan være fristende å tro at du ikke trenger å notere, men forskning viser at du bare husker ti prosent av en forelesning dagen etter. En uke etter husker du nesten ingenting. Så ikke stol på hukommelsen din.
  • Når du har lært noe nytt, må du repetere det for å huske. Det kan du gjøre ved å ta gode notater fra forelesningen, som du renskriver etterpå, og går igjennom på nytt før neste forelesning. 

  • De beste studentene diskuterer også mye med studiekameratene sine. På denne måten pirrer du hukommelsen din, slik at kunnskapen sitter bedre.
  • Prøv å forstå hvorfor du må lære akkurat dette. Spør foreleseren om en faglig begrunnelse for temaet. Når du forstår hvorfor du må lære, blir du mer motivert og husker bedre.

  • Test deg selv, eller gjør det sammen med studiekameratene dine. Eller spør foreleseren om dere å lage tester.


Å lære uten papir og blyant

Hun mener vi lever i en brytningstid mellom det manuelle og digitale. Veldig mange har med seg arbeidsmetoder fra tiden hvor vi bare hadde papir.

I tillegg sier hun studieteknikk, altså hvordan vi lærer på best mulig måte, er et forsømt kapittel i norsk skole.

– Mange forbinder studieteknikk med å høre på en foreleser, lese, markere viktige ord og tekst, skive ned en forkortet utgave i kladdeboka og pugging. Å skrive av boka, eller notere fra en forelesning uten å gå igjennom og renskrive notatene i ettertid er stor grad bortkastet arbeid, sier Hagelia.

Både studenter og lærere kan også kaste bort mye tid fordi de ikke vet om mulighetene som ligger i digitale verktøy.

– Mange studenter og lærere vet ikke hvordan de selv lærer best, blant annet fordi de har med seg arbeidsmetoder fra forrige århundre. De tror den måten de jobber på er best, men de har ikke satt seg inn i de nye programvarene – og har heller aldri lært nye digitale metoder, sier førstelektoren.

Ubrukte muligheter i det digitale

Derfor har Hagelia skrevet bok om digitale studieteknikker. Men hun påpeker selv at ordet «digital» er litt overflødig.

– Å sette «digital» foran studieteknikk er jo egentlig litt tullete. Er det mulig å studere i dag uten det digitale? Nei, selvsagt er det ikke det. Alt er jo digitalt, sier Hagelia.

Marianne Hagelia. (Foto: Høgskolen i Volda)

Men det digitale forandrer hvordan både lærere og studenter organiserer læringen.

– Vi må gjøre ting på en annen måte, og vi har fått nye verktøy og ressurser vi ikke hadde før. Det forandrer hele læringsprosessen, sier Hagelia.

Hun sier det er en økende faglig diskusjon rundt læringsmetoder der studentene er mer aktive selv og hvordan vi kan lære best med digitale verktøy. Mange studiesteder bruker allerede verktøy som læringsplattformer, digitale søk, tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark. Men verktøyene utnyttes ofte ikke effektivt, ifølge Hagelia.

Viktig for demokratiet

Hagelia mener evnen til å sortere informasjon og være i stand til å drive kildekritikk er viktig for demokratiet, ikke minst for studenter i høyere utdanning.

– Tenk bare på fake news debatten og løgnene til Donald Trump, eller hvordan norske politikere misbruker statistikk og tall fra forskningen. Du kan ikke ukritisk stole på det du leser, sier Hagelia.

– Mange har ikke orden i mappene på maskinen

Hun sier digital studieteknikk egentlig ikke er så ulikt det vi kan fra før.

– Vi har alle surfet på nett, søkt etter noe spesielt, tatt vare på lenker som bokmerker og lagret dokumenter på maskinen. Men de fleste av oss gjør dette ustrukturert. Mange har ikke orden i mappene på maskinen – eller har en elendig søketeknikk på egen maskin.

Hagelia mener det er mye tid å spare for studenter som setter av tid til å lære seg gode digitale vaner.

– Målet er å lære. Du kan få orden på studieteknikken ved å ta i bruk noen enkle verktøy, og du vil kunne frigjøre tid og jobbe mer effektivt og lære bedre. Digital studieteknikk handler om å mestre den gjeldende teknologi for å lære og å hele tiden holde seg oppdatert, sier Hagelia.

Referanse:

Marianne Hagelia, Digital studieteknikk – Hvordan lære i informasjonssamfunnet, Cappelen Damm Akademisk 2017.

    Powered by Labrador CMS