Det er viktig at norsk skole bringer de kontroversielle temaene inn, mener Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.– Lærere må tørre å la uenigheten blomstre i klasserommet. Dette er kjempeviktig for et demokrati at elever trenes på å være uenige på en god måte.  (Foto: Shutterstock)
Det er viktig at norsk skole bringer de kontroversielle temaene inn, mener Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.– Lærere må tørre å la uenigheten blomstre i klasserommet. Dette er kjempeviktig for et demokrati at elever trenes på å være uenige på en god måte. (Foto: Shutterstock)

Hvordan bør en lærer møte en elev med ekstreme holdninger?

Klasserommet skal være et trygt rom der elever skal få prøve ut tankene sine. Men hvor kontroversielle meninger kan en elev ha uten at læreren foretar seg noe?

Published

Christer Mattsson er forsker ved Gøteborgs universitet. Han har selv vært lærer og jobbet med spørsmål ekstremisme i klasserommet. I en vitenskapelig studie har han nå sett på hvilke forventninger som er knyttet til lærerrollen i arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme.

De siste årene har dette arbeidet blitt intensivert i nabolandet. Og det stilles store krav til at skolen skal være en sentral aktør.

Mattsson mener at lærere står i en skvis. På den ene siden forventes det at de skal rapportere til blant andre politiet om de oppdager at en elev er i ferd med å radikaliseres. Men denne forventningen har ikke støtte i loven. Dessuten står det i konflikt med elevenes grunnleggende rettigheter, skriver han.

På den andre siden har du som lærer et ansvar for skolens demokratiske oppdrag.

Christer Mattsson ved Gøteborgs universitet mener lærere står i en skvis og overlatt til seg selv når det gjelder arbeidet med å forebygge radikalisering i klasserommet. (Foto: Gøteborgs universitet)
Christer Mattsson ved Gøteborgs universitet mener lærere står i en skvis og overlatt til seg selv når det gjelder arbeidet med å forebygge radikalisering i klasserommet. (Foto: Gøteborgs universitet)

Klasserommet skal være et trygt rom der elever får prøvd ut sine tanker og der kontroversielle og ekstreme standpunkter også skal kunne diskuteres. Dette er en del av en demokratisk utvikling hos elevene, sier han i en pressemelding til Gøteborgs universitet.

Når læreren blir angiver

Mattsson har studert policy-dokumenter fra EU, den svenske regjeringen samt handlingsplaner i svenske kommuner. Dessuten har han intervjuet personer som sitter i sentrale posisjoner i organisasjoner som jobber med å forebygge ekstremisme.

Ingen beskriver hvilke arbeidsformer eller metoder læreren skal bruke når de vet om at en ungdom blir radikalisert, finner han. Han mener at lærere blir overlatt til seg selv når det gjelder arbeidet med radikalisering i klasserommet.

I Storbritannia har skolen lenge hatt et eget program for å forebygge og oppdage radikalisering. Britiske lærere er, ifølge britisk lov, nødt til å rapportere tegn til ekstremisme hos sine elever.

Britiske myndigheter mener at dette har ført til at 7500 barn og ungdommer har blitt rapportert. Dette skal ha hindret 150 fra å reise til konfliktsoner i Irak og Syria, hevdes det.

Men britiske forskere mener at varslingen skader tilliten mellom lærer og elev og at den er ødeleggende for det demokratiske oppdraget, skriver Mattsson i sin doktorgradsavhandling.

Viktig å hindre utenforskap

I Norge fikk vi en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i 2014.

I forbindelse med denne har Raftostiftelsen, som arbeider med menneskerettigheter, utviklet en kursmodell for skolene. Denne arbeider Solveig Moldrheim med. Hun er historiker og skal nå i gang med en doktorgrad ved Universitetet i Bergen der hun skal studere gruppefiendlighet i norsk skole.

 – Lærere må tørre å la uenigheten blomstre i klasserommet, sier Solveig Moldrheim. (Foto: Runo Isaksen, SIU)
 – Lærere må tørre å la uenigheten blomstre i klasserommet, sier Solveig Moldrheim. (Foto: Runo Isaksen, SIU)

Moldrheim mener at det britiske programmet, hvor lærere får en detaljert veileder for å lete etter tegn til radikalisering hos elever, er en farlig vei å gå inn på.

– Det er forståelig at lærere kan bli usikre og redde fordi det er et så stort fokus på radikalisering  i samfunnet. Noen ønsker seg derfor verktøy. Men begynner du som lærer å lete etter tegn på ekstremisme hos en elev begynner du å se på ham eller henne som en mistenkt og da går du inn i en angiverrolle.

Dette vil ødelegge den viktige relasjonen mellom lærer og elev, mener hun.

Å forebygge ekstremisme skiller seg ikke så mye fra alt annet arbeid i skolen, mener Moldrheim.

– Det handler om å bygge de gode relasjonene.

Finn et positivt premiss

Om en elev i klassen sier ekstreme ting, må du som lærer forsøke å finne et positivt premiss til samtalen om dette, sier hun.

– Hvis en elev sier: Muslimer slår konene sine har du samtidig en elev som sier at det er galt å slå sin kone. Det kan du trekke ut og videre spørre: Finnes det kristne som slår konene sine? og Finnes det muslimer som ikke slår konene sine? Med disse spørsmålene kan du dekonstruere generaliseringen i utsagnet.

Ingen lærer noe av å føle seg angrepet, mener Moldrheim. Skal du som lærer få til en holdningsendring må du derfor ta vare på eleven sånn at hun eller han føler seg inkludert i klassen. Omsorg og inkludering forebygger utenforskap.

Men dette er ikke alltid så enkelt, vedgår hun. For det kan også sitte noen i klasserommet som indirekte er berørt av utsagnet og andre elever som tenker: Fy flate, dette kan du ikke la stå uimotsagt. De skal også ivaretas.

Hun har likevel ikke inntrykk av at dette er noe norske lærere sliter mye med. Men de som får elever som uttrykker ekstreme meninger inn i klasserommet, kan oppleve det som ganske slitsomt.

Må tørre å la uenigheten blomstre

Det er viktig at norsk skole bringer de kontroversielle temaene inn, mener Moldrheim.

– Lærere må tørre å la uenigheten blomstre i klasserommet. Dette er kjempeviktig for et demokrati at elever trenes på å være uenige på en god måte.

Kilde:

Mattsson, Christer: Extremisten i klassrummet - perspektiv på skolans förväntade ansvar att förhindra framtida terrorism, Gøteborgs universitet, februar 2018.