På sykepleierutdanningen ved OsloMet er litt under 90 prosent kvinner. Hvordan kan universitetene og høgskolene få flere menn til å velge yrker som tradisjonelt har vært kvinnedominert? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Det er guttene som må begynne å velge utradisjonelt
Norsk utdanning er kjønnsdelt. Gutter må ta tradisjonelle jenteutdanninger for at det skal skje en endring, sier forsker.
I Norge er arbeidsmarkedet kjønnsdelt i flere bransjer.
Denne kjønnsdelingen henger sammen med hvilke utdanninger menn og kvinner tar.
Utdanningssystemet buler to steder. Det er overvekt av menn på yrkesskolen på videregående nivå. Og det er overvekt av kvinner i de kortere profesjons- og høyskoleutdanningene.
Utjevningen som stoppet opp
På 1970- og 1980-tallet ble det mindre kjønnsforskjeller i valg av høyere utdanning i Norge. Så stoppet det opp på 1990-tallet.
– Det har så å si nesten ikke skjedd noen utvikling fra 1990 og frem til i dag, forteller Sara Seehuus.
Hun er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og forsker på kjønnsdeling i høyere utdanning.
Sammen med Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har hun analysert kjønnsdelingen i høyere utdanning fra 1970-tallet til i dag.
Jenter valgte utradisjonelt
Det viste seg at kvinner velger mindre kjønnstradisjonelt enn menn.
– Våre funn viser at det er kvinner med høyere sosial bakgrunn som har valgt utradisjonelt. De har valgt det som tradisjonelt har vært mannsdominerte utdanninger, forteller Seehuus. Forskerne benyttet foreldres inntekt som mål på sosial bakgrunn.
– Men det har ikke skjedd en tilsvarende endring i menns utdanningsvalg, sier Seehuus.
Hun forteller at en mulig forklaring er at de kvinnedominerte utdanningene leder til yrker med lavere status og inntekt enn mannsdominerte yrker.
– Menn må velge mer kjønnsutypisk for at det skal skje en endring, sier Seehuus.
Kjønnsdelte utdanninger ved OsloMet
Ved OsloMet har den totale kvinneandelen siden 1994 vært høy og nærmest stabil, i overkant av 70 prosent.
– Flest kvinner er det blant barnehagelærerstudentene. Her har den hele tiden ligget rundt 90 prosent, forteller Jan Messel.
Han er forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og skal snart utgi bok om universitetets historie.
– Sykepleierutdanningen ved OsloMet har hatt rett under 90 prosent kvinnelige studenter. For både sykepleierutdanningen og barnehagelærerutdanningen er andelen kvinner påfallende stabile, sier Messel.
Ferske tall over OsloMets studenter viser at de andre helse- og sosialfagene også har høye kvinneandeler. De ligger på rundt 80 prosent. Lavest er det på fysioterapi med om lag 70 prosent kvinner. Ingeniørutdanningen er den eneste med overvekt av menn, kvinneandelen har holdt seg rundt 20 prosent.
– Det mest påfallende er hvor stabilt det kjønnede ved utdanningene har vært over svært lang tid, sier Messel.
Kjønnsdelte utdanninger fra starten av
Kvinnesaksbevegelsen bidro i tiden rundt det forrige århundreskiftet til opprettelsen av flere fagmiljøer og utdannelser som senere ble en del av Høgskolen i Oslo og Akershus.
Messel forteller at kvinnesakskvinnene kjempet en kamp for å bli fullverdige borger, for å bli medborgere. Mulighet for en utdanning og dermed også et yrke var en del av kampen for kvinnenes rettigheter.
– Det var et kjønnet utdanningssystem som vokste fram, et system som både bekreftet og skapte forestillinger om kvinners og menns oppgaver og roller.
– Kvinnene begynte på sykepleier- og sykegymnastutdanninger eller på husstell- og husflidsskoler, forteller Messel.
– Den gang ble det kjønnede utdanningssystemet sett på som naturlig, også av kvinnesaksbevegelsen. Men i dag oppfattes det som problematisk, sier Messel.
Hvorfor så stabile mønstre?
De utdanningene som ble etablert for kun kvinner eller menn for 100 år siden, er fortsatt preget av dette. Som for eksempel sykepleierutdanningen. Hvorfor er disse mønstrene så stabile? undrer Jan Messel.
– Er det er et personlig valg, eller skyldes det trekk ved utdanningene? Det at vi kan følge utdanningene så tett over tid – setter oss i stand til bedre å forstå dette mønsteret, sier Messel.
Han undrer om det kan ha noe å gjøre med hvordan menn i disse yrkene blir møtt. Får de for eksempel mannsrollen i barnehagen?
– I høystatusyrkene på universitetene som lege og jurist har det foregått et skifte fra mannsdominert til kvinnedominert. Men hvorfor har ikke dette skjedd på ingeniørstudiet? undrer Messel.
Referanse:
Seehuus, S.M. og Reisel, L. (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 58. (sammendrag) DOI: 10.18261/issn.1504-291X-2017-03-02
