Den plutselige tilgjengeligheten av KI-chatboter byr på både utfordringer og muligheter for folk i alle aldre. For studenter har verktøyene gitt dem mye nytt å ta stilling til.

Nylig utførte Høgskulen på Vestlandet en undersøkelse blant 2.800 studenter om bruken av KI-chatboter.

Et eksempel på en kunstig intelligens-basert tekstgenereringsmodell er ChatGPT, fra selskapet OpenAI. Dette er en såkalt chatbot som kan svare på spørsmål, oversette språk, skrive tekster eller komme med forslag til artikler, blogginnlegg, noveller og mer.

– Svarene viser at studentene har mange tanker om hva dette betyr for dem. I likhet med oss forskere er de opptatt av hva det å lære egentlig innebærer. De påpeker at en del av det å være student nettopp handler om å forstå, tenke kritisk og bruke kreativiteten sin, sier forsker Anja Møgelvang.

Bryter skrivesperren med maskinlæring 

«I oppstartsfasen av en oppgave er det vanskelig å få ideer ned på papir eller finne en innfallsvinkel. Spesielt i individuelt arbeid er det utrolig greit å ha en diskusjonspartner som kan hjelpe med å konkretisere ideer. Ofte når vi skriver tekster får vi velge et fritt tema innen emnet, og da er det greit med en liten kreativ dytt fra AI.»

Sitatet kommer fra en av studentene som svarte på undersøkelsen. Det viser hvordan KI-chatboter blir brukt som starthjelp. Den velkjente skrivesperren har en tendens til å stoppe arbeidet før man i det hele tatt er i gang.

I tillegg til idémyldring bruker studentene også KI-chatbotene til å strukturere tekst. En av studentene forklarte det slik:

«Om man skriver en tekst og spør om den kan hjelpe med å skrive den mer profesjonell, lærer jeg mer om formulering og oppbygging. Jeg vurderer svaret og endrer det som jeg ikke synes passer helt inn. Så om jeg får hjelp, er jeg likevel kritisk til besvarelsen.»

Rom for dumme spørsmål

I rapporten kommer det også fram at en del studenter ber KI-chatboten om å forklare noe de ikke forstår.

«Chatbots er et supert hjelpemiddel til de dumme spørsmålene man ikke tør å stille forelesere eller andre medstudenter. For eksempel på innleveringer der man ikke får karakter eller oppgaver som man gjør ukentlig.»

– Dersom denne typen oppsummering av tekster og forenkling blir lest med et kritisk blikk og sjekkes opp mot faglitteratur, vil chatboten være et nyttig verktøy for å forstå vanskelige konsepter og tekster. Men dersom studenter heller forenkler tekster fordi de ikke forstår hovedkonsepter eller ikke vet nok om temaet, kan det være vanskelig å være kritiske til det de leser, sier førstelektor Camilla Bjelland.

En annen utfordring ved at studenter stiller det de betegner som dumme spørsmål til chatboter fremfor til underviserne, er at det kan føre til at underviserne går glipp av verdifull tilbakemelding på egen undervisning.

– Studenters spørsmål er underviseres vindu inn i studentenes verden. Uten denne responsen, går undervisere glipp av muligheten til å justere sin egen undervisning på bakgrunn av det studentene sier, påpeker Møgelvang.

Et annet område studentene bruker KI-chatboter til, er som skriveveileder. Ved å spørre om innspill til en tekst, kan studentene få konstruktive tilbakemeldinger fra noe utenfor seg selv. En student forklarte det slik:

«Jeg bruker KI til å ha en å snakke sammen med og drøfter tekster, oppgaver og avsnitt som jeg eller andre har skrevet. Det er brukt som et utfordrende syn på min tanke eller som hjelp til å finne flere fagartikler jeg kan bruke i oppgaver.»

Kan svekke følelsen av tilhørighet 

Det er ingen tvil om at bruken av KI-chatboter kan gjøre læringsprosesser enklere og mer motiverende for studenter hvis teknologien blir brukt på gode måter. Men hvilke negative konsekvenser kan det ha for læring?

– Sosial samhandling er grunnleggende for all læring. Og forskning gjort på vurdering og tilbakemelding viser at tilbakemelding er en dialogisk prosess. Der er flere innspill både egne, fra medstudenter og undervisere er sentrale. Dersom man bare bruker KI-chatboter som sparringspartnere, går man glipp av viktige perspektiv fra andre mennesker som har andre erfaringer enn deg selv, sier Bjelland.

Men sosial samhandling mellom studenter er ikke bare viktig for læring. Det er også viktig for følelsen av tilhørighet.

– Vi lever i en tid der mange unge kjenner på ensomhet. Dersom studenter primært spør chatboten om hjelp og ikke andre studenter, kan mangelen på tilhørighet forsterkes. Ut fra svarene vi har fått inn, kan det se ut som om enkelte av våre studenter allerede er oppmerksomme på denne faren. Slik kritisk refleksjon er positivt. Samtidig er det et signal om at vi bør snakke om dette for å få gode læringsmiljø, sier Møgelvang.

Hvordan kan vi sjekke om KI-chatboten tar feil?

«Det viktigste mener jeg er å være kildekritisk. Det kan være et fint verktøy, men det er til syvende og sist bare et hjelpemiddel – ikke nødvendigvis fasiten.»

Flere av svarene i rapporten viser tydelig at studentene er opptatt av at KI-chatboter er et verktøy. De kan dermed ikke lære å forstå for deg. Samtidig kommer det frem at studentene ønsker å lære mer om hvordan de kan vite om de kan stole på svarene de får og hvordan de kan sjekke om KI-chatboten tar feil.

– Funnene våre viser at studenter ønsker at kunstig intelligens blir snakket om og integrert i undervisningen i høyere utdanning, påpeker forskerne.

Dette kan for eksempel gjøres ved at man i fellesskap evaluerer svarene som KI-chatboten gir. Videre kan man arbeide med oppgaver der studenter og undervisere sammen kan vurdere tilbakemeldingene fra KI-chatboten.

– For å lykkes er det viktig at undervisere selv aktivt bruker KI-chatboter innen sine fagfelt. Slik får kan de få innblikk i hvilke faglige element KI-chatboten er god på og mindre god på, sier Møgelvang.

Referanse:

Anja Møgelvang mfl.: HVL-studenters bruk og oppfatninger av KI-chatboter i utdanning. HVL-Rapport;6/2023, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:

• 

  Psykologar hjelper best pasientar som liknar dei sjølve

• 

  Elevar som fell utanfor: – Eg mista heilt trua på meg sjølv. At eg skulle greie å få meg ein kjærast, ein jobb, eit liv

• 

  – Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

• 

  Forskarar har gjort nye funn om sjukdom hos oppdrettsfisk

• 

  Historikar bygger mellomalderen i Lego: – Eg har ein veldig tolmodig kjærast

• 

  Elever som beveger seg, lærer mer. Kan innsikten endre skolene i Norge?

Les flere saker fra Høgskulen på Vestlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER