Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Konspirasjonsteorier spredt i sosiale medier om at det er store medisinske selskaper eller hemmelige samfunn som står bak covid-19 vaksinen bidrar til skepsis.(Illustrasjonsfoto: Gabriella Clare Marino / Unsplash)
Feilinformasjon i sosiale medier bidrar til vaksineskepsis
Villedende vaksineinformasjon kan påvirke folks tillit til vaksiner og kan forårsake skepsis til vaksiner generelt.
At vaksiner inneholder en mikrochip eller gift, at korrupte samfunn med onde hensikter står bak og at vaksinen i seg selv kan føre til en rekke sykdommer, er noe av det som blir spredt av feilinformasjon om covid-19-vaksinen i sosiale medier og som bidrar til mange ikke vil ta vaksine.
Forskere bak en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Medical Internet Research er de første i Norge til å se systematisk på den villedende informasjonen om covid-19 vaksinen spredt i kanaler som blant annet Facebook, Reddit, Twitter, Instagram, YouTube og TikTok.
Kunnskap om skeptikerne
Villedende vaksineinformasjon kan påvirke folks tillit til vaksiner og kan forårsake skepsis til vaksiner generelt. Dette igjen påvirker folkehelsen og spredning av alvorlige sykdommer.
– Gjennom å få mer kunnskap om hva som blir feilaktig spredt på nettet, vil vi være bedre rustet til å forstå vaksineskeptikerne, sier forsker Ingjerd Skafle. Hun er en av forskerne bak den ferske studien.
Sammen med forskere fra flere ulike institusjoner har hun sett på hva som er kjent om feilinformasjon om covid-19-vaksiner spredt på sosiale medieplattformer og hva som er kjent om effekten av denne feilinformasjonen.
Forskerne så også etter om feilinformasjonen refererte til autisme som en effekt av vaksinen.
Systematisk gjennomgang av feilinformasjonen
I alt 757 artikler ble søkt opp og av disse ble 45 valgt ut for en grundigere gjennomgang.
Gjennomgangen viste at artiklene med feilinformasjon kunne samles i tre kategorier: medisinsk feilinformasjon, konspirasjoner og feilaktig informasjon om utvikling av vaksiner.
Av de 45 inkluderte artiklene rapporterte 18 av dem feilinformasjon på tvers av alle de tre kategoriene. Ni studier rapporterte kun om konspirasjoner. Seks studier var spesifikt opptatt av medisinsk feilinformasjon, og tolv studier rapporterte om feilinformasjon om covid-19-vaksinen.
Konspirasjonsteoriene handlet typisk om at det er store medisinske selskaper eller hemmelige samfunn som står bak vaksinen, og at de har onde hensikter.
Medisinsk feilinformasjon handlet blant annet om feilaktige bivirkninger ved vaksinen, at vaksinen i seg selv kan føre til covid-19 sykdom eller at vaksinen inneholder gift.
Feilinformasjon om utvikling av vaksinen uttrykker for eksempel at vaksinen eksisterte før covid-19 sykdommen og at viktige steg i vaksineutviklingen er hoppet over.
– Vi fant også ut at det manglet vesentlig kunnskap og studier om covid-19 vaksiner fra det globale sør, som er land fra Afrika, Asia, Oseania, Latin-Amerika og Karibia, forteller Skafle.
– Det er derfor behov for mer informasjon om forskning fra disse områdene, sier hun.
Fant ikke frykt for at vaksinen kan bidra til autismeforstyrrelser
En velkjent falsk påstand er at vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) kan forårsake autisme. Påstanden har siden blitt vitenskapelig tilbakevist mange ganger, men er fortsatt angitt som en stor bekymring for noen foreldre.
Annonse
I forskernes systematiske gjennomgang fant de kun én studie som rapporterte om feilinformasjon om at covid-19 vaksinen kan gi autismeforstyrrelser.
– Man kan spekulere i om dette skyldes at dette ikke er så utbredt ved covid-vaksinen fordi denne vaksinen i hovedsak blir gitt til voksne, sier Skafle.
Informasjon og epidemi er blitt til «infodemi»
Frykt for bivirkninger og bekymringer for tempoet covid-19 vaksinene ble utviklet i har blitt nevnt som primære årsaker bak nølingen mot å ta vaksine.
I tillegg spres feilinformasjon om covid-19 og vaksiner på sosiale medier i en hastighet som har gjort at Verdens helseorganisasjon (WHO) kom opp med uttrykket infodemi.
En infodemi har de definert som for mye informasjon inkludert falsk eller villedende informasjon i digitale og fysiske miljøer under et sykdomsutbrudd.
Denne infodemien spiller en avgjørende rolle for folkehelsen når det kommer til forståelsen av rollen til sosiale medier og covid-19.
– Selv om de største sosiale medieplattformene og teknologiselskapene har tatt skritt for å forhindre spredning av feilinformasjon, er det nødvendig med flere tiltak for å stoppe denne infodemien, sier Skafle.
Hun understreker at dette må balanseres med å ikke ta vekk folks rett til å si sin mening. Dette er derfor ingen enkel sak.
Viktig med kunnskap om hva som ligger til grunn for vaksinemotstand
Ifølge Skafle er det viktig å forhindre at ulike myter bak vaksiner får etablere seg, og at helsemyndighetene åpent bør ta opp og diskutere falske påstander med både kulturell og religiøs bevissthet i tankene.
Mye av feilinformasjonen som spres om vaksinen, kan for eksempel gi grobunn for motstand hos enkelte religiøse grupper.
Annonse
– Om man skal klare å stoppe spredning av feilinformasjon, er det viktig å ha kulturell og historisk forståelse for noen av kreftene som ligger bak vaksinenøling istedenfor å gå rett i en posisjon hvor man latterliggjør og håner de som er vaksinemotstandere eller vaksineskeptikere, sier stipendiaten.
