Lawrence Faucette var alvorlig hjertesyk. Så syk at han ikke kvalifiserte til transplantasjon av menneskehjerte. Et grisehjerte var han siste sjanse. Det varte i seks uker. Her er han på sykehuset før transplantasjonen, sammen med kona Ann Faucette.
(Foto hentet fra youtube-video / University of Maryland Medical Center)
– Jeg har håp, sa Lawrence Faucette. Men nå er mannen som fikk grisehjerte død
Etter seks uker ville ikke grisehjertet slå i menneskekroppen. Det er to uker kortere enn forrige pasient.
58 år gamle Lawrence Faucette hadde alvorlig hjertesvikt. Helsetilstanden hans var stabil fram til i sommer, men da ble han raskt verre.
– Jeg har blitt avvist av alle sentrene for transplantasjon på østkysten. Nå er det eneste håpet igjen å gå for grisehjertet, sa Faucette i en video fra University of Maryland School of Medicine i USA, i september 2023.
Han er den andre pasienten som har fått satt inn grisehjerte.
Den første transplantasjonen skjedde i januar 2022.
Det så først ut til å gå bra. Grisehjertet pumpet som det skulle. Pasienten, David Bennett, og legene var optimistiske.
Så fikk han feber.
Grisevirus i hjertet
Det viste seg at grisehjertet var infisert med et herpesvirus. Det ga Bennett en infeksjon, som ble for mye for en nyoperert pasient. Han døde etter to måneder.
Grisehjertene blir genmodifisert for å hindre avstøting i menneskekroppen.
Samtidig blir pasientenes immunforsvar dempet av medisiner for at det ikke skal angripe det fremmede organet.
I Bennetts tilfelle ble det skjebnesvangert. Immunforsvaret klarte ikke å slå ned herpesviruset. Dessuten manglet legene en behandlingsmetode for grisevirus i menneske.
Eksperter mente at hjertet ikke var testet godt nok, og at det i så fall var en fatal tabbe.
Lærte av første pasient
– Vi har lært mye fra vår første pasient, sa Muhammad
M. Mohiuddin, en av kirurgene bak transplantasjonen, i en uttalelse fra universitetet i Maryland.
Før andre transplantasjon testet de grisehjertet grundig for mulige virus, og de dempet pasientens immunforsvar mindre, for å redusere faren ved en infeksjon.
Dessuten var Lawrence Faucette, til tross for at han var dødssyk, i bedre form enn den første pasienten.
Han bodde hjemme, selv om han fikk hjertesvikt og måtte gjenopplives rett før operasjonen.
Transplantasjonen til Faucette var vellykket. Han våknet etter 18 timer, med en sunt, pumpende grisehjerte i kroppen.
Spilte kort med kona
Også i dagene etterpå så alt ut til å gå bra. Han fikk fysioterapi, var sammen med familien og spilte kort med kona. Men det var tøft, ifølge legene.
Så etter seks uker begynte hjertet hans å vise tegn på avstøtning. Legene forsøkte å stoppe det, men etter noen få dager døde han. Faucette levde i to uker kortere enn den første pasienten, David Bennett.
– Vi sørger over tapet av en mann som bare ønsket litt mer tid med familien, uttalte Bartley Griffith, kirurgen som gjorde begge xenotransplantasjonene, som er transplantasjoner fra dyr til mennesker.
Ifølge Griffith var pasientens siste ønske at de skulle gjøre mest mulig ut av erfaringen, for å gi andre en sjanse.
Ved et annet amerikansk sykehus ble et annet forsøk med dyreorgan nylig avsluttet.
Fem organer i hjernedøde pasienter
Kirurger ved universitetssykehuset NYU Langone Health opererte i sommer inn en grisenyre i en menneskekropp. Pasienten er en 58 år gammel mann, som er hjernedød. Familien hans ga tillatelse til transplantasjonen.
Etter 61 dagers observasjon er nå grisenyren tatt ut igjen.
Dette er den tredje grisenyren denne kirurggruppen har transplantert inn i hjernedøde pasienter.
I tillegg har de transplantert to grisehjerter, også på hjernedøde pasienter.
De to grisehjertene fungerte bra i 72 timer, før forsøket ble avsluttet og kroppene returnert til familiene.
Forskerne sier de har lært mye av de fem xenotransplantasjonene. Det er mange grunner til å være optimistisk for fremtiden, ifølge en uttalelse fra universitetssykehuset.
Som å bevege seg i det ukjente
Grisehjerter og nyrer er cirka like store som menneskenes. Derfor er det griser som blir donorer i forskningen på xenotransplantasjon. I tillegg er det enklere å ale opp genmodifiserte griser enn for eksempel sjimpanser.
Men likevel er det langt fram før grisehjerter og grisenyrer blir et realistisk alternativ til donerte menneskeorganer, mener Kasper Rossing ved Rigshospitalet i København.
– Denne forskningen er ikke som å kjøre en tur med kart og GPS, der man har en idé om forløp og varighet. Det er mer som å bevege seg gjennom en ukjent jungel der man ikke kan forutsi hva man støter på av problemer underveis, og når man er i mål, sa han i et intervju med Videnskab.dk.
Det er også et problem at pasientene i de to hjertetransplantasjonene var svært syke. Det gir høyere risiko for at inngrepene ikke lykkes.
Mange i kø
Det står over 100.000 personer i kø for organtransplantasjoner i USA, de fleste av dem nyrer.
I Norge står 400 personer i kø for nye organer, ifølge stiftelsen Organdonasjon.
– Jeg håper på det beste, men ingen vet hva som skjer herfra. Men nå har jeg i det minste håp og en sjanse, sa Lawrence Faucette før operasjonen.
– Jeg vil kjempe med nebb og klør for hver pust jeg kan ta for å være sammen med familien min lenger.
Han håpet på å komme hjem og sitte på verandaen og drikke kaffe sammen med kona og de to sønnene.
Likevel var han forberedt på at transplantasjonen kunne ende med hans død.
– Han visste at tiden hans med oss var kort, og dette var hans siste sjanse til å gjøre noe for andre, sa Ann Faucette i en uttalelse via sykehuset, etter dødsfallet.
– Han hadde aldri forestilt seg at han ville overleve så lenge han gjorde, eller bidra med så mye data til xenotransplantasjonsprogrammet. Han var en mann som alltid tenkte på andre, spesielt meg og sønnene sine, sa hun.
