For over 30 år siden ble helsedata om flere tusen svensker samlet
inn. Opplysninger om blodtrykk,
blodsukker, kolesterol og midjemål ble lagret.
Alle var 40 eller 50 år og bodde i region Västmanland, midt i Sverige. I
årenes løp ble mange rammet av hjerneslag eller hjerteinfarkt.
Nå har forskere sett på hvem som oftest fikk hjerte- og karsykdom.
Hjerteinfarkt eller hjerneslag slår sjelden ned som lyn fra klar himmel, viser
fasiten.
En av tre ble rammet
Metabolsk syndrom:
Metabolsk syndrom er en samling av symptomer som gir økt risiko for diabetes type 2 og hjerte-karsykdom. Risikofaktorene er høyt midjemål, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker på fastende mage. Har du tre eller alle av disse symptomene, regnes det som metabolsk syndrom.
Hver tredje svenske blant dem som hadde metabolsk syndrom mange år tidligere, ble
rammet. Det skriver Dagensmedicin.se fra Amsterdam, der funnene ble presentert på den europeiske hjertekonferansen ESC nylig.
Tegnene på dette syndromet er høyt midjemål, høyt blodtrykk, høyt fastende
blodsukker og/eller høyt kolesterol.
Hele 32,4 prosent fikk slag eller hjerteinfarkt blant dem med minst tre
symptomer på metabolsk syndrom. Sykdommen inntraff etter en mediantid på 17 år etter helsekontrollen.
Det vil si da deltakerne var mellom 57 og 67 år gamle.
Mediantid betyr når den midterste av pasientene blir syk, om du legger alle sykdomstilfellene inn på en tidslinje.
Kvinner med tidlige symptomer mest utsatt
Kvinner med høyt blodtrykk og metabolsk syndrom allerede da de var 40 år, hadde
aller høyest risiko for å få hjerte- og karsykdom i årene etterpå.
Forskerteamet har ikke undersøkt om eventuell behandling av tidlige
symptomer har redusert forekomsten av hjerte- og karsykdom.
Eller for tidlig død.
En av fem i kontrollgruppen
I kontrollgruppen ble 22 prosent rammet av hjerte-og karsykdom. De hadde ikke metabolsk syndrom i 40- eller 50-årene.
De ble også rammet senere, etter en mediantid på 19 år.
Forskerne har bare tatt med de som overlevde i disse utregningene.
Annonse
– Trening fungerer veldig bra for å bli kvitt symptomer på metabolsk syndrom, sier forsker Arnt Erik Tjønna ved NTNU.(Foto: NTNU)
Økt risiko for å dø tidlig
Men forskerne har også sett på hvem som dør tidlig generelt.
De fant en økt risiko for å dø tidlig hos gruppen som hadde disse risikofaktorene sammenlignet med kontrollgruppen.
Dette var uavhengig av dødsårsak.
Opptatt av forebygging
Senioringeniør og forsker Arnt Erik Tjønna har viet sin forskergjerning til hvordan hjerte- og karsykdommer kan forebygges hos denne gruppen.
Han jobber ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU og er ikke overrasket over resultatene fra den nye studien.
– Symptomene på metabolsk syndrom er jo ofte
relatert til hverandre. Og i kombinasjon ser det ut til at det gir større fare
for alvorligere sykdom, bekrefter han til forskning.no.
Tjønna og hans kolleger oppfordrer de
med metabolsk syndrom til å begynne å trene så tidlig som mulig før tilstanden fører til hjerteproblemer eller hjerneslag.
– Og jo
tidligere en får iverksatt en livsstilsendring jo bedre, understreker han.
Slik ble studien ble gjort
Helseopplysningene ble hentet inn mellom 1990 og 1999. Nesten 5.100 deltakere oppfylte kriteriene for metabolsk syndrom. Omtrent dobbelt så mange personer uten symptomer ble plukket ut som kontrollgruppe. Det var altså med drøyt 15.000 deltakere med i denne studien.
Etter 27 år sjekket forskerne hvor mange som hadde overlevd hjerte- og karsykdom i de to gruppene. Og når dette skjedde. De fant også hvor mange som var døde i de to gruppene.
Halvparten ble kvitt syndromet etter intervalltrening
Tjønna har forsket på personer med slike uheldige helsefaktorer og har vist at med visse typer
trening, så kan man bli kvitt det metabolske syndromet.
Annonse
– Hos de som
trente intervall i en av våre studier, var det 50 prosent som ikke ble definert som
metabolsk syke etter en 16 ukers intervensjon, forteller han.
Hos de som trente moderat trening, ble 37 prosent kvitt de helsefarlige verdiene.
– Så trening funker veldig bra, skriver Tjønna i en e-post til forskning.no.
Kriterier for metabolsk syndrom
I denne studien oppfylte deltakerne minst tre av disse fire kriteriene for å bli regnet med i gruppen metabolsk syndrom:
Midjemål: Minst 102 cm for menn, eller minst 88 cm for kvinner.
Totalkolesterol: 6,1 mmol/l eller mer.
Blodtrykk: Over 130 og/eller over 85 mm Hg.
Fastende blodsukker: 5,6 mmol/l eller mer.
Foreslår screening
Lena Lönnberg er en av forskerne bak studien.
– Studien har en uvanlig lang oppfølgingstid på 27
år. Det trengs for å fange opp dette. De fleste tidligere studier har en oppfølging på 10-15
år, sier Lena Lönnberg som ledet studien til Dagensmedicin.se.
Hun er fysioterapeut i
Region Västmanland og jobber ved sykehuset i Västerås i Sverige.
Forskerne bak studien mener at en tidlig screening av personer kan være
verdifull. Da kan personer i risikogruppen få oppfølging som kan forebygge
sykdom.
Er ikke klar over risikoen
– Mange i 40- og 50-årene har noe fett rundt midjen og litt økt blodtrykk, kolesterol eller blodsukker, men føler seg generelt bra. De er ikke klar over risikoen og søker ikke medisinske råd, sier Lönnberg.
Hun mener dette er en tapt mulighet til å forebygge fremtidig hjerte- og karsykdom.
