David Bennett (til høyre) var svært syk før han fikk transplantert inn et grisehjerte, som det første mennesket i verden. Til venstre: kirurgen Bartley Griffith, som ledet transplantasjonen.
David Bennett (til høyre) var svært syk før han fikk transplantert inn et grisehjerte, som det første mennesket i verden. Til venstre: kirurgen Bartley Griffith, som ledet transplantasjonen.

Pasienten som fikk grisehjerte, kan ha dødd av grisevirus

David Bennett fikk, som første pasient i verden, transplantert et grisehjerte. Han døde etter to måneder. Et virus fra grisen kan ha vært årsaken.

Nyheten om at en mann hadde fått transplantert inn et grisehjerte, gikk verden over i januar i år. To måneder senere meldte Maryland Hospital i USA at pasienten var død. Da ville ikke legene si noe om dødsårsaken.

Kirurgen og forskeren som utførte operasjonen, Bartley P. Griffith, vil fortsatt ikke si noe offentlig om hvorfor transplantasjonen feilet. Han sier i et intervju med ACS Bulletin at de skriver på en vitenskapelig artikkel der de vil analysere hele forløpet.

Men i faglige sirkler blir transplantasjonen diskutert. Og der deltar også Griffith. Han ga blant annet en redegjørelse på en konferanse i American Society of Transplantation. MIT Technology Review har rapportert fra konferansen.

Der avslørte Griffith at grisehjertet var infisert med et virus.

Først fra gris til bavian

Amerikanske David Bennett var dødssyk før transplantasjonen. Han var sengeliggende og koblet til hjerte- og lungemaskin og for dårlig til å få et menneskehjerte.

Derfor ble han kandidat til verdens første hjertetransplantasjon fra gris til menneske.

Det kom ikke brått på kirurgene i Maryland. De har forsket på transplantasjoner av dyrehjerter i mer enn 15 år.

Transplantasjon på tvers av dyrearter er vanskelig fordi mottakerens kropp vil angripe og avvise det fremmede organet. Allikevel blir det forsket på, for det er stor organmangel og lange ventelister.

På universitetssykehuset i Maryland har de satt grisehjerter i buken til bavianer, uten å fjerne deres egne hjerter. Grisehjertene har klart seg i bavianene i opptil to år, ifølge Scienceinsider.

Deretter startet de opp hjertetransplantasjoner fra gris til bavian. Apene levde i opptil ni måneder med grisehjerte.

Nå var forskerne og kirurgene klare for å ta et steg videre - fra gris til mennesket.

Først gikk det fint

Både legene, pasienten og hans familie var klar over at sjansen var stor for at det kunne gå galt.

Først så det ut til å gå bra. David Bennetts nye hjerte pumpet som det skulle. Han ville hjem. Testene så fine ut. Legene var optimistiske.

Men etter 43 dager fikk pasienten feber og ble omtåket, ifølge Griffiths redegjørelse på konferansen.

Grisehjertet var infisert med et grise-herpesvirus, som ga Bennett en infeksjon.

Grisevirus i menneske

Dette kan ha blitt for mye for den nyopererte pasienten, ifølge kirurg Griffith.

Bennetts immunforsvar var dempet av medisiner for å hindre frastøting av hjertet, og det klarte ikke selv å slå ned viruset. Dessuten hadde ikke legene noen god behandlingsmetode for grisevirus i menneske.

På konferansen sa Griffith at viruset kan ha vært årsaken til dødsfallet, ifølge MIT Technology Review.

Om Bennett døde på grunn av virusinfeksjon fra grisehjertet, er det gjort en tabbe.

Ikke testet godt nok?

Grisehjertet var genmodifisert for å hindre frastøting i menneskekroppen. Det var også testet for virus av firmaet som leverte hjertet.

Det er mulig at de ikke har testet godt nok, ifølge en ekspert MIT Technology Review har snakket med. Om de kun testet grisetrynet for virus, så kan de ha oversett at viruset gjemte seg i vev andre steder i kroppen.

Dessuten er dette herpesviruset hos gris godt kjent av forskere på transplantasjon mellom artene. Også bavianer har dødd av griseviruset.

Fortsetter arbeidet

Infeksjonen førte til hjertestans, men i obduksjonen fant legene ingen tegn på at Bennetts kropp hadde forsøkt å støte ut grisehjertet.

Derfor oppsummerte Griffith og kollegaene hans på Maryland University at transplantasjonen var viktig og nyttig, ifølge en uttalelse fra universitetet. De vil fortsette forskningen, i håp om at det kan redde liv til pasienter som dør på grunn av mangel på organer.

Men mange er skeptiske til transplantasjoner mellom dyr og menneske, av hensyn til dyrene, pasientene eller ressursbruken. Om et virus fra donordyret tok livet av Bennett, vil ikke det dempe debatten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS