Forskerne lot fosteret vokse i en måneds tid.
(Foto: Wang, Xie, Li, Li, and Zhang et al./Cell Stem Cell)
Forskere fikk menneskenyrer til å vokse i grisefostre
Men det er fortsatt langt igjen til at mennesker kan få transplantert organer fra gris.
Forskere håper at griser skal hjelpe oss når organene våre svikter i fremtiden.
Kanskje kan vi en dag få transplantert et hjerte eller en nyre fra gris.
Selv om det er en lang vei å gå, gjør vitenskapen stadig fremskritt.
Forskere fra Guangzhou Institutes of Biomedicine and Health i Kina forsøkte å plante en menneskenyre i griseembryoer - altså fostre i et veldig tidlig stadium.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Stem Cell. Tidsskriftet har også oppsummert forskningen i en pressemelding.
Ikke rett frem
Forskerne valgte å forsøke med nyrer fordi de er noe av det første i kroppen som blir utviklet, forklarer de.
Samtidig er nyrene et vanlig organ å transplantere hos mennesker.
Det har vært en utfordring å få menneskeceller til å vokse i griser.
Det er fordi griseceller utkonkurrerer menneskeceller. Dessuten har cellene forskjellige behov.
De måtte gjøre noen grep for å få det til.
Brukte stamceller
For det første måtte de lage et slags hulrom inne i griseembryoene. Slik ble menneskecellene adskilt fra grisecellene.
Så gjorde forskerne klar stamceller. Det er celler som kan bli til hvilket som helst slags vev. Fett, bein eller nyre. Stamcellene ble dyrket videre til å bli nettopp celletypen som blir til nyre. De ferdiggrodde cellene ble sprøytet inn i griseembryoet.
Griseembryoene grodde en stund i laboratoriet før de til slutt ble satt inn i en surrogatpurke.
13 purker fikk satt inn et embryo, og seks av dem ble gravide.
I underkant av en måned senere ble de tatt ut igjen for å undersøkes. Hadde menneskecellene vokst?
Det så ut som normale nyrer ut fra hvor lang tid de hadde fått på seg, rapporterer forskerne. For eksempel hadde de begynt å utvikle urinleder, som etter hvert skal koble nyrene til urinblæren.
Nyrene hadde om lag halvparten menneskeceller, resten gris.
Vil ikke ha menneskelige hjerneceller i gris
Forskerne undersøkte også om menneskecellene hadde utviklet seg andre steder i embryoet.
Dersom det skjer, er det en rekke etiske spørsmål som dukker opp. Forskeren Eivind Valen sa i 2016 at dette var det største etiske dilemmaet ved slik dyrking av organer.
– Vi vil ikke at det skal utvikles menneskelige hjerneceller i en gris, men jeg tror risikoen for dette er lav, sa han til forskning.no i 2016.
– Cellene konkurrerer med hverandre, og menneske-stamcellene har en klar ulempe sammenlignet med grisecellene, som har det klart best i sitt eget miljø, sa Valen.
Forskerne fant ut at de aller fleste cellene hadde holdt seg i hulrommet som de hadde laget.
Som et neste steg vil de forsøke å la fostrene gro i lengre tid.
«Et monster»
Det er langt igjen til ferdige nyrer, anerkjenner forskerne selv.
Det er mange steg frem, for organer består av mange typer vev fra flere celletyper. Her hadde forskerne kun injisert én celletype i embryoene.
Blant annet hadde denne nyren blodårer fra gris. Hulrommet som forskerne laget, kunne bare gro én form for menneskeceller, og det gjorde at den ble koblet på blodårer fra gris.
Skulle embryoet utvikle seg til en voksen gris og nyren være mulig å sette inn i et menneske, er sjansen stor for at kroppen ville støtt det fra seg.
Første gangen noen blandet sammen menneske- og griseceller var i 2017.
Embryoet som forskerne skapte den gang, ble kalt en menneskegris. Også omtalt som «et monster» i overskriften på forskning.no.
Året etter kunne forskning.no melde at hybriden mellom sau og menneske også var blitt til - i fosterstadiet, riktignok.
I 2019 kunne vi rapportere om grisunger med apeceller.
Fare for avstøtning
Problematikken med avstøtning av organer er mye omtalt når det kommer til dyrking av organer.
Forskeren Jan Brinchmann sa til forskning.no i 2017 at han ikke trodde vi vil klare å lage organer som er menneskelige nok til at immunsystemet vårt ikke vil avstøte dem.
– Den eneste måten å lage helt menneskelige organer på, er å dyrke dem i laboratoriet, sa forskeren i artikkelen.
Det jobber forskere også med. Og de er kommet et stykke på vei.
I 2021 kunne for eksempel forskere fra Tyskland melde at de hadde dyrket frem mini-hjerner som begynte å utvikle øyne.
De reagerte til og med på lys. Målet med mini-hjernene var å finne ut mer om hvordan ekte hjerner fungerer – uten å måtte bruke ekte hjerner.
Referanse:
Wang, Jaowei m. fl. (2023). Generation of a humanized mesonephros in pigs from induced pluripotent stem cells via embryo complementation. Cell Stem Cell.
