I et nytt forsøk har forskere transplantert genmodifiserte grisehjerter inn i to hjernedøde mennesker som ble holdt kunstig i live, skriver New Scientist.

Kroppene var donert til legevitenskapen og med familienes samtykke.

De to operasjonene fant sted 16. juni og 6. juli i år. Mottakerne ble observert i 72 timer, og det det ble tatt daglige vevsprøver. Det var ingen tegn på avvisning av de fremmede organene, og hjertene fungerte normalt og vedlikeholdt blodgjennomstrømningen i hele kroppen.

Transplantasjonene er en del av en rekke xenotransplantasjoner – overføringer av dyreorganer til mennesker – som har funnet sted det siste året.

Fram til i år var xenotransplantasjoner for øvrig bare testet på ikke-menneskelige primater. Men i januar i år tok det første levende mennesket, amerikaneren David Bennett, imot en grisehjertetransplantasjon.

Vanskelig å spå om tidshorisonten

Denne forskningen er viktig, mener forsker og overlege ved det danske Rigshospitalets Avdeling for Hjertesygdomme, Kasper Rossing, siden det akkurat nå er mennesker som dør på ventelister til å ta imot organer.

Det er imidlertid vanskelig å si når de genmodifiserte grisehjertene – og andre organer – vil begynne å være et realistisk alternativ til donerte menneskeorganer, forteller Rossing.

– Problemet er at det er veldig komplisert å skifte organer mellom dyrearter, sier han.

– Den største utfordringen er at immunsystemet reagerer på det fremmede legemet og forsøker å avstøte det. Det har man forsøkt å finne en løsning på ved hjelp av genmodifisering og immundempende medisin, men det er fortsatt lang vei igjen.

Den nye studien gjør det heller ikke enklere å gi en tidshorisont, siden avstøtingsproblemer først vil oppstå lengre tid etter de 72 timene som forsøket varte, forteller han.

– Denne forskningen er ikke som å kjøre en tur med kart og GPS, der man har en idé om forløp og varighet. Det er mer som å bevege seg gjennom en ukjent jungel der man ikke kan forutsi hva man støter på av problemer underveis, og når man er i mål, sier overlegen.

– Noen ganger virker et forsøk, men så dukker det opp andre problemer. I perioder står forskningen fast, og noen ganger kommer det kvantesprang. Det gjør det veldig vanskelig å si hvor lang tid det går før man har løst problemene, sier han.

Passer sammen genetisk

Det er flere grunner til at det akkurat er grisehjerter forskerne har kastet seg over, og ikke for eksempel hjerter fra andre primater, forteller Rossing:

– For det første passer mennesker og griser godt sammen størrelsesmessig. I tillegg er griser relativt enkle å ale opp og ha med å gjøre, noe som ikke er tilfellet ved for eksempel sjimpanser. Dessuten ser vi ut som griser – kanskje ikke i utseende, men rent genetisk.

– Synes du ikke det er noe merkelig med å ha et dyreorgan i kroppen?

– Nei, det synes jeg ikke. Det er ikke et spørsmål om å ta et hjerte eller annet organ fra en tilfeldig gris som ruller rundt i gjørmen. Når griseorganer blir et alternativ, vil de komme fra spesielle gårder der man er veldig nøye øye med hygiene og sykdommer, svarer overlegen.

– Og man kan si at hvis du var den som holdt på å dø av hjertesvikt, ville du nok ikke bry seg om hvor hjertet kommer fra hvis du kunne overleve.

Hva med det etiske aspektet?

– Noen vil nok mene at det ikke er etisk. Men hvis man dreper griser for svinestek, så vil man også kunne forsvare å drepe dem for å redde menneskeliv.

Oppfordrer til organdonasjon

Kasper Rossing forteller at det de neste årene antagelig vil skje store framskritt i alternative organdonasjoner.

Men nettopp fordi det er umulig å si noe konkret om tidshorisonten, og fordi det dør mennesker på ventelistene akkurat nå, oppfordrer han til organdonasjon.

– Akkurat nå er det flere som har behov for organer enn det er organer til rådighet. Derfor er viktig å understreke at disse alternativene ikke ligger like rundt hjørnet, og at man ikke bør bruke de teknologiske framskrittene som en sovepute, oppfordrer Rossing.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.