Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Kobler selvkontroll til hjerneutvikling

Evnen til å regulere egen atferd og styre sine impulser utvikles raskt gjennom barndom og tenårene. Nå har forskere vist hvor i hjernen denne utviklingen skjer.
12.4 2013 05:00


Hjerneområdet i blått er sentralt i utviklingen av selvregulering og viser hvor forskerne fant effekter. Området overlapper nesten nøyaktig med Anterior cingulate, men dekker også litt mer.

– Modningen av spesielle hjerneområder og nervefiberbanene mellom dem ser ut til å være sentrale i utviklingen av selvregulering hos barn og unge, sier professor Anders Fjell ved ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I en stor studie skannet forskerne hodene til 735 barn mellom 4 og 21 år.

Hjernebarkens tykkelse og utstrekning ble målt, likeså kvaliteten til de største nervefiberbanene som kobler hjerneområdene sammen.

På bildene så forskerne at et bestemt område i hjernen, kalt anterior cingulate cortex, var involvert i utviklingen av selvregulering. Barn med ulike nevropsykiatriske tilstander, som for eksempel ADHD, risikoatferd og atferdsproblemer, har ofte avvik der.

Forskerne så også at forbindelsene mellom hjerneområdene, nervefiberbanene, hadde stor betydning for utvikling av god selvregulering.

– Når de store banene med nervefibre modnes i hjernen, kommuniserer hjerneområder langt fra hverandre raskere og mer stabilt. Dette ser ut til å henge sammen med en forbedret evne til selvregulering, sier Fjell.

Viktigere enn IQ

– Kunnskap om hvilke hjerneprosesser som påvirker selvregulering hos normalutviklede barn og unge kan være viktig for å forstå problematferd i fremtiden, sier professor Kristine Walhovd.

Hittil har man hatt lite kjennskap til utviklingen av selvregulering i tidlig barndom, særlig hvordan modningen av hjernen påvirker denne utviklingen.


Nervefiberbanene sørger for at tanker mellom sentrale hjerneområder kommuniserer raskt og stabilt.

Men man vet at god selvregulering er en forutsetning for at barn skal klare seg bra på skolen, og ha gode sjanser til en god utdanning. Selvregulering har betydning for både skoleprestasjoner og suksess i livet.

Faktisk er den viktigere for skolemodenhet enn IQ, ifølge senere års forskning.

Manglende evne til selvregulering knyttes derfor til problemer på skolen og med utdannelsen, samt alt fra lettere problemer som ADHD til mer alvorlige problemer som rusavhengighet og kriminalitet.

– For de aller fleste barn går utviklingen av selvregulering nærmest av seg selv, men for enkelte kan det by på utfordringer. Likevel ser det ut til å være glidende overganger. Det er ikke sånn at man enten har eller ikke har selvreguleringsproblemer, forklarer Walhovd.

– Her er det altså mye normalvariasjon. Vi har for eksempel tidligere funnet at modning av anterior cingulate cortex henger sammen med mindre grad av atferdsproblemer også hos friske barn, sier hun.

Fra 4 år


Anders Martin Fjell.

Studien deres viser også at barn gradvis utvikler selvregulering fra de er små til de er langt opp i tenårene.

– Utvikling av selvregulering begynner tidlig i livet. Vi undersøkte barn fra 4-årsalderen, og fant at de hadde en rask utvikling av denne evnen, med en intensiv periode frem til et stykke ut i tenårene, sier  Fjell.

Etterpå stopper ikke utviklingen opp, men det går langsommere til vi blir voksne.

Treningsprogrammer

Fordi dårlig selvregulering er så viktig for nesten alle aspekter ved livet, forskes det nå på om det er mulig å trene opp selvregulering hos barn.


Kristine B. Walhovd.

Tidligere forskning har vist at personer med høy evne til selvregulering har flere venner, mindre sjanse for skilsmisse og kriminalitet, mens personer med dårlig selvregulering har færre venner og større sjanse for skilsmisse og kriminalitet.

I USA har de utviklet spesielle treningsprogrammer for barn med ADHD, og det har vært prøvd ut programmer for å bedre selvregulering hos førskolebarn med økt risiko for å gjøre det dårlig på skolen.

I Norge utarbeides tilsvarende program, som skal prøves ut i barnehager med sikte på å styrke selvreguleringsferdigheter.

Referanser:

Fjell m.fl.: Multi modal imaging of the self-regulating developing brain, PNAS, November 27, 2012 vol. 109 no. 48, doi:10.1073/pnas.1208243109.

Walhovd m.fl.: Normal variation in behavioral adjustment relates to regional differences in cortical thickness in children, European Child & Adolescent Psychiatry, March 2012, , Volume 21, Issue 3, doi: 10.1007/s00787-012-0241-5.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Selvregulering

Selvregulering er en fellesbetegnelse for egenskaper som selvdisiplin, oppmerksomhet, tilpasningsdyktighet og evnen til å styre impulser.

Disse funksjonene gjør oss i stand til å kontrollere egne tanker, følelser og atferd.

Selvregulering er viktig for at vi skal kunne planlegge, velge mellom alternativer, utvikle sosiale ferdigheter og regulere sosial oppførsel.

Om forskerne

Anders Fjell leder Forskergruppe for Livsløpsendringer i Hjerne og Kognisjon ved Psykologisk institutt, UiO, sammen med kollega Kristine Walhovd.

Begge har mottatt EUs gjeve forskningsstipend, ERC Starting Grant, for sin fremragende forsking på livsløpsendringer i hjernen.

I høst fikk de også plass på Morgenbladets liste over de ti mest lovende, unge forskerne i Norge.