Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Rus og spill - samme avhengighet?

Både spilleavhengige og alkoholikere har endringer i bestemte reseptorer i hjernen. Kanskje blir noen lettere avhengig, mens det er litt tilfeldig hva vi blir avhengig av?
7.2 2012 05:00


Antall serotoninreseptorer i hjernen kan forklare hvorfor noen blir lettere spilleavhengig mens andre rammes langt hardere. (Foto: Shutterstock)

– Spilleavhengighet har slående likheter med alkoholavhengighet når vi ser på det kliniske bildet. Nå har vi også vist at det er biologiske likheter, forteller Espen Walderhaug, forsker ved Oslo universitetssykehus.

Han har studert hvilke biologiske faktorer som kan være med på å forklare at noen blir avhengige. Walderhaug har fokusert på alkohol og gambling.

– Vi ville sammenligne to typer avhengighet der det var en substans som alkohol involvert, og avhengighet uten noen substans, altså spillavhengighet, forklarer han.

Styrer humør og handlinger

Walderhaug gjennomførte postdoktorarbeidet ved Yale university i et stort forskningsmiljø på avhengighet. Som de første i verden brukte han og kollegene avbildningsteknikken PET (positronemisjonstomografi) for å studere serotonin 1B-reseptorer i sammenheng med avhengighet.

Serotonin er et signalstoff som er viktig blant annet for regulering av humør og handlinger, som depresjon og impulskontroll. Hvor mange reseptorer vi har, er med på å regulere serotoninnivået i hjernen.

Tidligere dyrestudier har antydet at det kan være en sammenheng mellom serotonin 1B-reseptorer og rusatferd.

Flere reseptorer – mer avhengig

10 personer med spilleavhengighet og 12 med alkoholavhengighet ble sammenlignet med tilsvarende antall kontrollpersoner.

Forskerne forventet å finne en gruppeforskjell i antall serotoninreseptorer hos de spille- og alkoholavhengige sammenlignet med kontrollpersonene. De fant en klar forskjell mellom friske kontrollpersoner og alkoholavhengige, og de alkoholavhengige hadde flere reseptorer enn kontrollgruppen.

Men hos de spilleavhengige var bildet annerledes.

I gruppen med spilleavhengige fant forskerne en klar sammenheng mellom graden av spilleavhengighet og antall reseptorer. Jo flere reseptorer deltagerne hadde, jo mer spilleavhengige var de.

– Nå har vi sett at serotonin påvirker både spille- og alkoholavhengighet, men i framtida vil det sikkert bli dokumentert koblinger også til andre former for avhengighet. Kanskje er noen biologisk predisponert for avhengighet, mens miljøet avgjør hva man blir avhengig av, sier Walderhaug.

Påvirker belønningssystemet

Hvilke mekanismer som ligger bak, er det vanskelig å si noe sikkert om ennå, ifølge forskeren. Det er en klassisk høna-eller-egget-problemstilling.

På den ene siden kan det være slik at antall reseptorer påvirker risikoen for å bli avhengig og graden av avhengighet. På den andre siden kan det være slik at for eksempel det å spille eller drikke mye alkohol, påvirker antall reseptorer, siden dette endres hele livet gjennom.

Men uansett er et ubalansert serotoninsystem negativt med tanke på avhengighet. Det er vanlig å anta at belønningssystemet er viktig for rusopplevelse og avhengighet. Dopamin er det sentrale signalstoffet i belønningssystemet.

Paradoksalt nok kan det se ut til at jo flere serotonin 1B-reseptorer vi har, jo mindre serotonin skilles ut. Dette kan i neste omgang øke mengden dopamin i belønningssystemet.

Viktig for behandling


Espen Walderhaug. (Foto: Elin Fugelsnes)

Walderhaug mener disse resultatene er et nødvendig skritt i retning av å finne en medisinsk behandling for avhengighet.

Skal man forklare kompliserte fenomener, som avhengighet og psykiske lidelser, og deretter behandle dem, må man også studere biologiske mekanismer, ifølge forskeren.

I dagens diagnosemanualer, som beskriver hvilke kriterier man skal ta utgangspunkt i når man setter en diagnose, handler alt om symptombildet.

– Hvis man derimot ser etter årsaksmekanismer, kan det godt tenkes at et serotoninsystem i ubalanse kan forårsake en rekke forskjellige diagnoser. Hvilken diagnose en pasient utvikler, kommer an på andre faktorer som kjønn og miljø, sier Walderhaug.

– Det er ofte slik at mange spilleavhengige samtidig er rusavhengige. Og begge disse to gruppene har igjen oftere humørsykdommer, som depresjon. Det er derfor interessant at disse tre gruppene har dokumenterte funn i serotonin 1B-reseptorene påpeker han.

I dag er spilleavhengighet klassifisert som en impulskontrollforstyrrelse i diagnosemanualen DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Ifølge Walderhaug tyder alt på at spilleavhengighet blir klassifisert som en avhengighet, på lik linje med narkotika- og alkoholavhengighet, i den neste utgaven (DSM-V) som er forventet I mai 2013. 

Referanse:

Potenza, Walderhaug m.fl.: Serotonin 1B receptor imaging in pathological gambling, The World Journal of Biological Psychiatry , 22 Sep 2011, doi: 10.3109/15622975.2011.598559.

Lenke:

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet:

Om rusmiddelprogrammet:

Walderhaugs studie er finansiert av Forskningsrådets program for rusmiddelforskning.

Dete programmet skal bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.