Vi kan mer enn vi tror med tankens kraft, sier professor i psykologi. (Foto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi kan mer enn vi tror med tankens kraft, sier professor i psykologi. (Foto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)

Hypnose: Dette viser forskningen

Forskning har vist at hypnose kan brukes som bedøvelse, forbedre hukommelsen hos personer med hjerneskade og redusere angst og betennelse.

Published

Hypnose er en tilstand preget av dyp fokusering og konsentrasjon. Man lukker andre sansepåvirkninger og stiller seg mindre kritisk overfor det hypnotisøren sier.

Det forteller Bobby Zachariae, professor ved Institut for Psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Det er antagelig en naturlig tilstand som typisk forekommer i korte øyeblikk, for eksempel når man er fordypet i en god bok eller forsøker å få til noe som er vanskelig. Man glemmer tid og sted og har 100 prosent fokus, forklarer han.

Bobby Zachariae har forsket på hypnose siden slutten av 1980-tallet. Blant annet effekten av hypnose på smerte.

Slik foregår hypnose

Hypnose starter med det man kaller induksjon, som i virkeligheten er det mange tror er hele hypnosen.

Typisk vil man sitte eller ligge, og hypnotisøren forteller at han vil telle ned fra 100, og at man vil oppleve en stigende grad av indre ro og fokus.

Hypnotisøren sier at du skal lukke alt annet ute og bare konsentrere seg om det han sier. Du vil ikke være kritisk overfor det han sier, men tro på det uten å sjekke.

Induksjonen bringer deg i den hypnotiske tilstanden, der du er mer mottakelig overfor hypnotisørens input. Men selve behandlingen, som består av en rekke hypnotiske suggesjoner (mental påvirkning av en person), foregår etter induksjonen.

Det kan for eksempel gjøres via reklame eller ved gjentakelse av politiske budskap, der personen som påvirkes, ikke nødvendigvis er bevisst på påvirkningen.

Det er ikke hypnosen, men behandlingen, som virker

Ved hypnose ønsker man også å påvirke den hypnotiserte mentalt.

Det gjør man ved hjelp av de hypnotiske suggesjonene, der gjentakelse av budskap et viktig omdreiningspunkt.

Når man forsker på effekten av hypnose, må suggesjonene være skrevet ned i en manual, slik at andre kan gjenta forsøket senere. Det skal sikre at alle i forsøket får sammen behandling.

– Det er ikke hypnosen i seg selv som virker, men den behandlingen man gir under hypnose. Fordi du er under hypnose, blir effekten større, antagelig fordi man er mer fokusert og mer åpen, sier Zachariae.

Behandling under hypnose har vist god effekt mot ulike former for angst – for eksempel angst etter kreftsykdom, angst før operasjon og PTSD.

– Vi kan mer enn vi tror med tankens kraft, sier Zachariae.

Ifølge Zachariae kan man oppnå noen av de samme effektene uten hypnose, men hypnosen vil forsterke effekten.

Virker hypnose?

En rekke studier og metastudier, eller forskningsgjennomganger, har vist at hypnose kan hjelpe mot mange tilstander.

Fra angst og smerte til hukommelsesproblemer og betennelse.

Forskningen har ikke et entydig svar på hvorfor, men det er trolig fordi hypnose gjør oss mer mottakelige overfor input utenfra, og at vi faktisk kan gjøre mer enn vi tror med tankens kraft.

Kanskje gjør hypnose oss i stand til å bruke hjernen til å styre en rekke psykologiske og fysiologiske prosesser, for eksempel hukommelse, angst og betennelse.

Hypnotisert på ergometersykkel

I en kjent studie fra 1975 viste forskere fra Stanford University at man kan bli hypnotisert like godt mens man sykler på ergometersykkel som hvis man sitter avslappet i en stol.

Forsøkspersonene fikk høre at jo mer de tok i, jo mer kom de i en tilstand av dyp ro og konsentrasjon. Sammenlignet med kontrollgruppen, som ble hypnotisert på tradisjonelt vis, var de som syklet like hypnotiserte.

I 2003 gjennomførte svenske forskere en lignende studie og fikk samme resultat.

Forestilling vs. virkelighet

Tenk deg at du går ut på kjøkkenet etter en kopp kaffe.

Selv om du sitter helt stille, går prosessene i hjernen din i gang på samme måte som hvis du hadde gjort det.

Den elektriske aktiviteten i hjernen er flyttet til de områdene som ville være involvert i å planlegge og utføre handlingen, men hjernen sender ikke ut den avgjørende beskjeden om å utføre bevegelsen.

Det er det flere eksperimenter som har vist, forteller Jonas Lindeløv, som er forsker ved Center for Kognitiv Neurovidenskab ved Aalborg universitet.

– Du legger folk i en MR-skanner og måler hvilke deler av hjernen som blir aktivert når man forestiller seg noe, forteller han.

Bare det å tenke på å gjøre noe, aktiverer en masse prosesser mot bevegelsen.

Forestill deg at når du reiser deg for å gå mot kjøkkenet, kommer du til å slå skinnbeinet hardt inn i bordkanten. Forestill deg smerten midt på skinnbeinet som brer seg opp og ned i beinet.

Hjernen er allerede i gang med å skape smerteopplevelsen på samme måte som om det faktisk skjedde.

På samme måte viser forskning at man under hypnose kan skape stort sett samme smertereaksjon i hjernen ved å hypnotisere folk til å oppleve smerte, som hvis man faktisk utsetter dem for fysisk smerte.

Smertebeskjedene i hjernen settes i gang fordi vi får høre at det gjør vondt.

Hypnose gir hukommelsen tilbake

Hukommelsesproblemer er utbredt hos folk som har fått hjerneskade, for eksempel etter en trafikkulykke eller en blodpropp.

Det finnes ingen effektiv behandling. Men i fjor viste en dansk studie at hypnose kan hjelpe.

– Det var en ganske ny idé, og vi var veldig overrasket over at effekten var så god. Det er forsøkt mye innen dette området som ikke har virket, sier Lindeløv.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Brain.

49 pasienter med hjerneskade ble behandlet med hypnose, og arbeidshukommelsen deres ble i gjennomsnitt like god som resten av befolkningen.

Forbedringen holdt i alle de tolv ukene forskerne fulgte forsøkspersonene.

– Jeg er fortsatt ganske skeptisk, også fordi resultatet var så overraskende, sier Lindeløv, som nå er i gang med en større studie.

En dansk studie fra 2017 viste at hypnose kan gi folk med hjerneskade hukommelsen tilbake. (Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB scanpix)
En dansk studie fra 2017 viste at hypnose kan gi folk med hjerneskade hukommelsen tilbake. (Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTB scanpix)

Flere studier kreves

Pasientene med hjerneskade og hukommelsesproblemer ble hypnotisert og ført tilbake til tiden før hjerneskaden.

De skulle huske hvordan hukommelsen fungerte den gangen, og de fikk høre at hukommelsen nå var like bra.

– Vi gjennomførte en aldersregresjon. De fikk høre at hjernen fungerte like bra som før, sier Lindeløv.

Etter fire ganger med en times hypnose ble hukommelsen markant bedre.

– Det var fortsatt samme vevstap i hjernen, så vi forstår ikke hvorfor det virker, konstaterer Lindeløv.

Før han tør å tro på sine egne forskningsresultater, vil han se resultatet igjen i en større gruppe pasienter.

Hvorfor virker hypnose?

De fleste kan hypnotiseres

Mennesker kan deles inn i tre grupper når det gjelder hypnose:

De som er veldig mottakelige og lette å hypnotisere.

De som har store problemer med å bli hypnotisert.

De som kan hypnotiseres, men ikke er langt inne i hypnosen. De aller fleste menneskene ligger i denne gruppen.

En del forskning er drevet på de som lar seg påvirke mest, og det er en viktig feilkilde, ifølge Jonas Lindeløv.

Det finnes ikke noen forskning som kan forklare hvorfor hypnosen virker på hukommelsen.

Lindeløv har likevel noen hypoteser, som han gjerne vil utforske nærmere i framtidig forskning. For eksempel:

  • At hypnose reduserer angst, og at det har effekt på hukommelsen
  • At hypnose åpner adgang til noen hukommelsesressurser som har vært der hele tiden, men der adgangen har vært blokkert.

Like etter en hjerneskade er det en periode der hjernen er i kjemisk og strukturell ubalanse, for eksempel på grunn av hevelse.

– I den perioden er det mange ting man ikke får til på grunn av denne ubalansen. Derfor sørger hjernen for å tilpasse seg, slik at man gjør mye for å kompensere for ubalansen, forklarer Lindeløv.

Ubevisst skjer kanskje en rebalansering som gjør at du slutter å bruke ressurser som egentlig er tilgjengelige.

Med litt godvilje kan det sammenlignes med når gipsen blir fjernet etter et beinbrudd.

Mens du har hatt på gips, har du brukt krykker og duhar fått sterkere muskler i det motsatte beinet, mens det brukne beinet er helt slapt.

Til å begynne med kan mange ikke gå på beinet fordi det er så svekket. Men du vet jo at beinet er der. Derfor går man i gang med å bruke det igjen.

Om EEG

EEG er en hjerneskanning som måler hjernens elektriske aktivitet. Dermed kan man se hvilke deler av hjernen som er aktivert.

Det er imidlertid bare en hypotese som ikke er underbygget av forskning enda.

Hypnose reduserer smerte og angst

Flere studier har vist at hypnose også kan gjøre det motsatte, nemlig redusere smerte ved å fortelle hjernen at den ikke er der.

– Vi har gjennomført forsøk der vi hypnotiserte deltakerne og ba dem oppleve armen som bedøvet. Vi utsatte dem senere for smerte, og ved hjelp av EEG viste vi at når de opplevde armen som bedøvet, følte de mindre smerte, sier Bobby Zachariae.

I 2013 kom en forskningsgjennomgang – en såkalt metastudie – av hypnose i forbindelse med operasjon.

Metastudien viste at hypnose forkorter operasjonstiden, reduserer angst, smerter og bruk av medisiner og forkorter den tiden det tar å komme seg.

Zachariae var dessuten med på å gjennomføre en studie i 2016 som viste at hypnose har effekt på katastrofetanker omkring smerte, noe som igjen reduserer smertene.

– Psykologiske prosesser har innflytelse på hvordan kroppen reagerer. Gjennom hypnose kan vi påvirke de prosessene og dermed det vi sanser, sier Zachariae.

Forskningen er ikke entydig

Selv om flere studier har vist god effekt av hypnose på hukommelse, angst, smerte og immunreaksjoner, maner forskerne til forsiktighet.

– Den vitenskapelige litteraturen er ikke entydig, og det kan være litt publication bias på området, sier Jonas Lindeløv.

Publication bias, eller publiseringsskjevhet, betyr at både forskere og tidsskrifter foretrekker å utgi artikler om positive resultater, mens negative resultater blir glemt.

Det gjelder innen alle typer av forskning.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Hypnose kan påvirke immunreaksjon

Bobby Zachariae er også interessert i mulighetene for å manipulere fysiologiske prosesser gjennom hypnose. For eksempel en allergisk reaksjon.

– Hvis det utvikler seg betennelse et sted i huden, så styres den betennelsesprosessen gjennom en slags tilbakemeldingsloop mellom sansesystemet og hjernen. Hjernen kan være med på å opprettholde eller forsterke en immunreaksjon i et område, sier Zachariae.

Han og kollegene hans har utført en studie som tyder på at man kan redusere en allergisk reaksjon ved å hypnotisere folk og fortelle dem at de ikke skal reagere mot et allergiframkallende stoff.

– Vi brukte blant annet en modell der man gir forsøkspersonene et prikk med stoffet histamin, som stimulerer cellene til å reagere med betennelse. Når de var hypnotisert og fikk høre at huden var bedøvet der de ble stukket, så ble reaksjonen mindre enn et annet sted på kroppen, der huden ikke ble opplevd som bedøvet, forklarer Zachariae.