Voksne med ADHD tar beslutninger og lærer annerledes enn friske.  (Foto: Svein Harald Milde/ UiO)
Voksne med ADHD tar beslutninger og lærer annerledes enn friske. (Foto: Svein Harald Milde/ UiO)

ADHD-voksne plages av impulsive beslutninger

Voksne med ADHD forteller om et liv preget av dårlige avgjørelser.

Publisert

Prosjektgruppen

Seniorforskerne Tor Endestad ved Psykologisk institutt og Atle Bjørnerud ved Rikshospitalet er ansvarlige for prosjektet «Beslutningsprosesser i ADHD».

Postdoktor Guido Biele er daglig leder og hovedveileder for stipendiatene i prosjektet.

Postdoktor Inge Groote (blodperfousjon).

Psykiater og behandlende lege til ADHD-pasientene ved Psykiatrien i Vestfold, Mats Fredriksen

Stipendiatene Athanasia Monika Mowinckel ved PSI og Mads Lund Pedersen ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet

Forskerlinjestudent Sigurd Ziegler og Mijkel Skurdal fra Medisinsk fakultet

– Fordi så mange forteller den samme historien, antar vi at voksne med ADHD tar beslutninger på et annet grunnlag enn andre voksne, sier Athanasia Monika Mowinckel, stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun skal nå undersøke hvilken effekt legemiddelet Ritalin har på beslutningstaking hos voksne med ADHD.

Vokser det ikke av seg

Ritalin er det vanligste ADHD-medikamentet i Norge, Concerta et annet. Begge inneholder det sentralstimulerende virkestoffet metylfenidat.

Forbruket av disse legemidlene er størst blant barn og unge, men de fleste avslutter behandlingen etter puberteten. To av tre vil imidlertid ha symptomer i mange år, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

– Diagnostisering av voksne med ADHD er en ganske ny prosedyre. Før antok man at alle ungdommer med ADHD vokste ut av det, men mye tyder på at dette slett ikke gjelder alle, sier Mowinckel.

Hun forteller at det er mindre vanlig med hyperaktive symptomer hos voksne enn hos yngre med ADHD, men at det kan se ut til at konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemene vedvarer hos mange, og i noen tilfeller til og med blir verre.

På grunn av dette har den nyeste utgaven av diagnosesystemet DSM-V (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), lansert i mai i år, redusert antall symptomer som trengs for å diagnostisere voksne med ADHD.

– Voksne klarer i større grad å undertrykke symptomer i sosiale sammenhenger, slik at de ikke merkes, men symptomene kan likevel være til stede og påvirke flere deler av livet, understreker Mowinckel.

Lærer langsommere?

Doktoravhandlingen hennes inngår i prosjektet «Beslutningsprosesser i ADHD» som skal undersøke om voksne med ADHD tar beslutninger annerledes og lærer langsommere enn friske voksne personer. I tillegg undersøkes effekten av virkestoffet metylfenidat.

– Grunnen til at vi har fokus på metylfenidat og beslutningsprosesser er fordi metylfenidat påvirker signalstoffet dopamin. Dopamin spiller en viktig rolle i læring og beslutningstaking, sier daglig leder i forskningsprosjektet, Guido Biele.

Dopamin er et viktig signalstoff ved overføring av impulser mellom nerveceller i hjernen. Dopamin har betydning for kontroll av viljestyrte bevegelser og tanker.

For å finne Ritalin-effekten skal forskerne skanne hjerneaktiviteten til forsøkspersonene, mens de utfører testoppgaver.

Aktiviteten studeres med moderne hjerneskanningsutstyr (MR/ fMRI) og målinger av blodgjennomstrømningen i hjernen (blodperfusjon). Det gir forskerne anledning til å undersøke hvilke hjernemekanismer som er i sving under oppgavene, og om prosessene er annerledes hos voksne med ADHD sammenliknet med andre voksne.

– Vi ønsker å se om voksne med ADHD beregner gevinster og tap annerledes enn friske personer, når de tar beslutninger, og i hvilken grad metylfenidat normaliserer dette, forklarer Mowinckel.

− Mennesker med ADHD antas å ha et uregelmessig dopaminsystem, og vi regner med at metylfenidat stabiliserer dette systemet til en viss grad. Mye tyder på at virkestoffet bidrar til at mennesker med ADHD blir mindre hyperaktive og mer fokuserte, legger hun til.

Unngår placeboeffekten

Legemiddel eller placebo? Stipendiat Athanasia Monika Mowinckel byr på en prøve. (Foto: Svein Harald Milde/ UiO)
Legemiddel eller placebo? Stipendiat Athanasia Monika Mowinckel byr på en prøve. (Foto: Svein Harald Milde/ UiO)

Oppgavene tester læring og beslutningstaking hos forsøkspersonene. De er spesiallaget for analyser med matematiske modeller som kan gi bedre informasjon om prosessene i hjernen enn vanlige statistiske metoder kan gjøre.

Analysene skal forklare forskjeller i hjerneaktiviteten mellom pasienter som fortsetter med legemiddelbehandlingen, og pasienter som ikke er fornøyde, og dermed dropper pillene.

Enestående for studien, ifølge psykiater Mats Fredriksen ved sykehuset i Vestfold, er at pasientene som testes ikke vet om de får et aktivt legemiddel eller placebo (inaktiv kapsel), når de blir testet. Det reduserer forventninger om medisinens virkning på resultatene, også kalt placeboeffekten.

− Ved hjelp av disse analysene kan vi måle i hvilken grad voksne med ADHD har problemer med å ta beslutninger og i hvilken grad metylfenidat bedrer denne prosessen, sier Guido Biele.

− Vi har god tro på at vi vil finne forskjeller mellom pasienter som slutter med medikamentene, og de som velger å fortsette. Det kan også bidra til å forklare hvorfor noen velger å avslutte medisineringen.

− Vi har allerede gjennomført en pilotanalyse som lover godt for utviklingen av et presist måleinstrument for effekten av Ritalin og liknende legemidler, sier han.