Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Å holde en offentlig tale som vekker mange følelser, gjerne i et bryllup, er en kjent trigger til forbigående hukommelsestap.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Bryllup og kuldesjokk kan trigge forbigående hukommelsestap
Over tre hundre nordmenn opplever forbigående hukommelsestap hvert år. En hjerneskanner til 98 millioner kroner gir håp om at flere kan få vite hvorfor man plutselig glemte alt.
Hvem er personen i hvit frakk som snakker til meg?
Har ikke peiling.
Hvert år får over 300 mennesker i Norge forbigående hukommelsestap. Det er lett å forstå at det er en skremmende opplevelse. Hjernen klarer plutselig ikke å lage nye minner.
Det er første gang i Norge at man over tid har forsket på en gruppe pasienter med denne tilstanden. Fra venstre Erik Magnus Berntsen, Runa Geirmundsdatter Unsgård og Thanh P. Doan.(Foto: Kari Williamson / NTNU)
Migrene øker risikoen
Man husker hvem man er og hvor man bor, men ikke at man for kun kort tid siden møtte den samme legen og stilte akkurat de samme spørsmålene. Alt som har skjedd de siste timene er helt blankt.
Sakte, men sikkert husker man mer. Innen et døgn klarer alle å lage nye minner. Men skrekken slipper ikke like lett taket. Hvorfor skjedde det? Kan det skje igjen?
Akkurat det har også vært vanskelig for legene å vite. Noen triggere er kjente. Sex. Kuldesjokk. Konflikt på arbeidsplassen eller med samboer. Holde en offentlig tale som vekker mange følelser, for eksempel bryllup. Ivrig hagearbeid.
Felles for de aller fleste: psykisk eller fysisk påkjenning.
Men forbigående hukommelsestap kan også skyldes drypp eller epilepsi.
Hvis du har migrene er risikoen langt høyere. Det samme gjelder hvis du har rundet 50 år.
En av åtte får faktisk en ny episode med forbigående hukommelsestap igjen, viser forskning.
Den samme hjernen avbildet med to ulike MR-maskiner. På foto A til venstre vises en forandring i hukommelsessenteret som en hvit prikk. På foto B til høyre som er tatt med en vanlig MR-maskin vises ikke den samme forandringen.(Foto: 7 Tesla MR-senteret)
Supermagnet til 98 millioner kroner
For å vite hvordan man skal hjelpe, må legene ha sikker kunnskap. Ellers kan behandlingen bli en lottotrekning. Det er lett å forstå at man kan starte opp med feil behandling hvis man ikke har sikre spor som kan lede i riktig retning.
Annonse
En ny MR-maskin og en ny studie gir håp om at flere kan få vite hvorfor man plutselig glemte alt.
For tre år siden fikk det nasjonale 7 Tesla MR-senteret ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim en MR-maskin med ultrakraftig magnet, med betegnelsen 7 Tesla MRI. Prislappen var 98 millioner kroner.
– Med den nye MR-maskinen ser vi hukommelsessenteret i hjernen mer detaljert. Vi fikk bekreftet at dette var forbigående hukommelsestap hos mange flere, sier Runa Geirmundsdatter Unsgård, radiolog ved St.Olavs Hospital og forsker ved NTNU.
Hjerneforskere bruker nå en 7 Tesla MRI som gir avbildninger i mye bedre oppløsning enn vanlige MR-maskiner.(Foto: Siemens Healthineers)
Fant forandringer hos langt flere
Det forskerne og legene så etter, var bitte små forandringer i et område i hjernen som heter hippocampus. Det er her hukommelsen finnes. Forskerne undersøkte tretten pasienter som var innlagt på St. Olavs hospital med forbigående hukommelsestap.
Pasientene ble undersøkt med den avanserte skanneren mellom 13 og 23 timer etter at hukommelsen forsvant.
Den nye MR-maskinen påviste de typiske forandringene i hjernen hos mer enn det dobbelte av pasientene, sammenlignet med når de ble undersøkt med vanlige MR-maskiner.
– Med en vanlig MR hadde vi ikke fått så klare funn, sier Unsgård.
– Studien åpner nye muligheter for spennende forskning innen hukommelse, sier Thanh P. Doan, nevrolog hos St. Olavs Hospital og hjerneforsker ved NTNU.
Studien er den første fra 7 Tesla MR-senteret i Trondheim.
– Men den blir nok langt fra den siste, sier Erik Magnus Berntsen, nevroradiolog ved St. Olavs Hospital og forsker i radiologi ved NTNU.
– Men den blir nok langt fra den siste, sier Erik Magnus Berntsen, nevroradiolog ved St. Olavs Hospital og forsker i radiologi ved NTNU.
