Ellen Pauline Steen er seksjonsleder ved Buskerudmuseet, med
daglig ansvar for Fossesholm Herregård.
Nylig ble det funnet noe helt uventet på herregården, og det
er dette funnet hun velger å fortelle om, når forskning.no har bedt henne velge én ting fra museet.
Herregården er fra midten av 1500-tallet, men ble bygd ut og
modernisert da ekteparet Jørgen von Cappelen og Magdalena Larsdatter Darjes
flytter inn i 1763.
Malte og håndtrykte tapeter
Steen viser rundt i de flotte stuene som ligger på rad og
rekke. Det er malte tapeter fra gulv til tak i noen rom og håndtrykte tapeter i
andre. Huset er 50 meter langt, har 22 rom og er 1.000 kvadratmeter stort.
Restaureringsarbeidet har vært omfattende. For da Eiker
historielag kjøpte gården i 1973, var det herskapelige innboet borte og de håndmalte
tapetene skjult bak nye lag tapet.
Da von Cappelen døde i 1785, var det en nevø og kona hans som
arvet Fossesholm. Familien går konkurs i 1822, innboet blir solgt på auksjon og
gården blir solgt til storbønder på Eiker. Årene går, med deling av gården og
eiere som ikke har von Cappelens herregård-ambisjoner.
Eiker Historielag og etter hvert Buskerudmuseet har brukt
mange år på å bringe husene tilbake til prakten under Von Cappelens eierskap.
Hver ting ble notert ned
All restaurering skal gjøres grundig og faglig korrekt.
Fossesholm har den største samlingen håndtrykte og håndmalte
lerretstapeter i landet. Alle tapetene er funnet under lag med nyere papirtapet.
Nå er rommene
fylt med senger, stoler, bord, ovner og tapeter som de var på slutten av
1700-tallet.
Med unntak av gardinene. De er bare 40 år gamle.
Museumsfavoritten
I denne artikkelserien ber vi forskere og kuratorer om å velge én gjenstand fra museet som de vil fortelle om. Hva er deres favoritt?
Trikk som ble bombet i Tyskland, men kjørte folk i 20 år etterpå og nå står på Sporveismuseet i Oslo
I fjor startet Steen på jobben med å finne ut av hvilke
gardiner hang der i von Cappelens tid.
Hun gikk først til skifteprotokollen. Da Jørgen von Cappelen
døde, ble alt i huset taksert. Verdiene måtte kartlegges før fordeling til
arvingene.
Da gikk sorenskriverens stab gjennom alle rom i huset og
noterte ned hver eneste gjenstand de finner. De satte prislapp på hvert møbel,
sleiv, bøtte og gardin, for alt skal selges på auksjon.
Herregården hadde to store kledekammere, som var rom for oppbevaring
av tøy. Hvert eneste putevar og serviett ble nøye talt opp og notert ned.
Protokollen viser at von Cappelen hadde mer enn 600 servietter, hauger av
sengetøy og gardiner.
Men hvilke gardiner hang hvor? Hvordan så de ut? Hvilke
tilhørte de flotte stuene med håndlagde tapeter, veggkunst og stilmøbler.
Annonse
Fant listen med gardiner
– Gardinene lå ofte nedpakket, så ble de hengt opp
når det kom folk. Tekstiler var dyre, og de ville ikke at de skulle bli
solbleket og ødelagt. Til vanlig dekket de vinduene med rammer med stoff eller
papir for å skygge for innsyn og sol.
- Vi har sammenlignet skifteprotokollen med
auksjonsprotokollen. Da ser vi at klær og tekstiler ble solgt, sier Steen.
Men i skifteprotokollen gjør hun en oppdagelse. Listen fra
kledekammeret har mange gardiner.
Et sted i listen stopper Steen opp.
– Der sto det seks stykker nettelduksgardiner, på
neste linje to gardiner av samme stoff, deretter fire, så flere sett med to
gardiner og tilslutt fire. Det stemmer på en prikk med vinduene i første etasje.
Jeg tenkte: «Jøss, her ligger de jo på rad og rekke», sier Steen.
Nordens silke laget av brennesle
Nettelduk var et veldig dyrt tekstil. Derfor kan de være
sikre på at akkurat disse gardinene ble brukt i de fineste rommene.
Nettelduk er laget av brennesle.
– Det er veldig tynt, men likevel stivere enn
bomull, sier Steen.
Brennesle har vært en viktig plante i tidligere tider. Det eldste
vevde tekstilet som er funnet i Nord-Europa, er 2.800 år gammelt. Det ble funnet
i Danmark da arkeologer undersøkte en grav fra bronsealderen. Noen små
biter tøy satt fast på et brent lik. Det viste seg at tøyet var laget av
brennesle.
Siden har de sterke fibrene i brennesle-stengelen blitt brukt
til å lage tau, kurver, fiskegarn, sko og papir. Vevd brennesle ble skjorter,
sengetøy og gardiner. Tekstiler av brennesle ble produsert flere steder i Norge.
Når brennesle ble laget til tynt, hvitt og skinnende stoff, ble det kalt Nordens silke, ifølge en rapport fra Norsk håndverksinstitutt. Det var så dyrt og
eksklusivt at det i 1720 ble forbudt ved lov for vanlige folk.
Annonse
Brennesletøyet ble utkonkurrert av billig bomull. Og dermed forsvant
også kunnskapen om hvordan man lager brenneslegarn og vevd tøy.
Gammelt håndverk fram igjen
Sally Pointer er en britisk arkeolog som nå jobber med tradisjonelt håndverk. Hun har laget en instruksjonsvideo om den enkleste måten å lage tråd av brennesle på. Finn høye, fine brennesler, anbefaler hun. Klipp av hele planten. Fjern bladene.
Så åpner du stilken med en kniv eller neglene dine. Fiberne ligger på langs i stilken, og hver fiber er så lang som avstanden mellom bladene. Bak skinnet finner du lange tråder. Del dem opp igjen i så tynne tråder du bare klarer. Lag små, luftige baller av neslen. Bank gjerne litt på dem, men ikke for hardt.
Nå henger du dem opp til tørk og venter i noen timer. Del gjerne fibrene opp i enda tynnere tråder. Tørk gjerne igjen. Så vrir og vrenger du, helt til du kan ta fram en tråd som er fast. Denne tråden kan du spinne og strikke.
Brennesle har blitt aktuelt igjen. Planten vokser i
Norge og er mer klimavennlig enn importerte materialer. I dag kan du få kjøpt klær
av en viss prosentandel brennesle og resten bomull.
Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen i Lillehammer har nå et prosjekt der de dokumenterer det gamle håndverket.
Man vet ikke hvor herskapet på Fossesholm herregård fikk
sine brenneslegardiner fra, men skifteprotokollen forteller hvordan de så ut.
De var hvite, noen har striper, andre har ruter. De har
frynser og dusker. Alle vinduene i første etasje er trekkgardiner, det vi i dag
kaller liftgardiner.
– Nå vet vi materialet og fargen, men vi vet ikke
akkurat om hvordan stripene og frynsene så ut, sier Steen.
Hang på roterommet
De må lene seg på faglig ekspertise fra England og Norge. Og
de må se hva andre herregårder på samme tid hadde av gardiner.
Annonse
– Vi var på besøk hos herregården i Larvik. Der
hadde de funnet et gardinbrett. Vi var så misunnelige, for det forteller om
hvordan gardinene ble hengt opp, sier Steen.
En dag skal Steen hente noe på et roterom i andre etasje.
Der har ting blitt stuet vekk gjennom flere hundre år. Når du kommer inn i det
mørke rommet, blir du blendet av lyset fra vinduet på veggen imot.
Denne dagen så hun og en kollega litt ekstra på vinduet, og så
oppdaget hennes kollega det.
– På toppen av vinduet hang det et gardinbrett. Og
det er originalt fra 1700-tallet. Jeg fatter ikke at jeg ikke har sett det før,
for jeg kan dette huset ut og inn, sier Steen.
Gardinbrett fra 1700-tallet
Gardinbrettet forteller om hvordan gardinene hang. Et eldgammelt
lerretsbånd sitter fortsatt på brettet, stiftet med håndsmidde nagler.
– De festet gardinene til båndet med knappenåler.
Disse gardinene var det ikke mulig å trekke til side, sier Steen.
At de nå har gardinbrettet og kunnskap om hvordan de hang,
har flyttet gardinprosjektet et godt stykke framover.
Har kjøpt nesleduk
Nå har hun kjøpt metervis med nesleduk fra England.
– Det er laget av asiatisk nesle, men det var mye
import på 1700-tallet, så det kan godt hende de fikk stoffet fra Asia også den
gangen, sier Steen.
Med hjelp fra fagfolk, syr de nå mange prøver for å finne ut
hvordan de nye gardinene skal ligne mest mulig på de gamle. Frynsene og duskene
blir håndvevd i England, for dem er det ikke mulig å kjøpe noe sted.
Husflidlaget på Eiker skal håndsy gardinene.
Når gardinene er på plass, er de et skritt nærmere at Fossesholm
er tilbake som den storgården den en gang var. Men det er fortsatt mye som
gjenstår.
Annonse
Nå jobber de med å sette i stand den gamle parken og gjør utgravinger
for å finne ut akkurat hva som vokste der og hvordan den var lagt opp.