11. juni skriver Roald Amundsen sitt siste notat i kalenderen på skrivebordet i sitt hjem på Svartskog. Få dager etter er han forsvunnet i isødet.
11. juni skriver Roald Amundsen sitt siste notat i kalenderen på skrivebordet i sitt hjem på Svartskog. Få dager etter er han forsvunnet i isødet.

Roald Amundsen skrev om kjæresten og penger i sin siste dagbok

Polfareren ventet på kjæresten, men ville først redde italienske polfarere og skrive ny polhistorie.

Roald Amundsens hjem på Svartskog er verken stort eller prangende. Huset ligger vakkert til ved Bunnefjorden, en halvtimes biltur fra Oslo.

Anders Bache er fagkonsulent ved hjemmet til polfareren, som er en del av Follo museum – Museene i Akershus. Vi møter ham på gårdsplassen en varm maidag.

forskning.no har bedt ham om å velge ut og fortelle om en spennende gjenstand i museet.

Bache velger Roald Amundsens siste notat i kalenderen på skrivebordet – fra 11. juni 1928.

Superhelt og forsker

Amundsen var superhelt i sin samtid. Han var forsker og polfarer. I 1903 ledet han ekspedisjonen som først seilte gjennom Nordvestpassasjen. I 1911 ledet han gruppen som først nådde Sydpolen. I 1926 fløy luftskipet Norge, med Amundsen som sjef, over Nordpolen – som de aller første.

- Det finnes mange fortellinger om Amundsen. Og de varierer ettersom hvem som forteller, sier Anders Bache på Follo museum. Selv vil Bache få fram hele mennesket Amundsen. Her er polfareren fotografert på Svalbard i 1925.
- Det finnes mange fortellinger om Amundsen. Og de varierer ettersom hvem som forteller, sier Anders Bache på Follo museum. Selv vil Bache få fram hele mennesket Amundsen. Her er polfareren fotografert på Svalbard i 1925.

Polfarerne var med på å gjøre Norge kjent.

– Roald Amundsen og Fridtjof Nansen var store ute i verden, i alle fall i vestlige land, sier Ulrike Spring. Hun er professor i historie på Universitetet i Oslo.

I 1928 har Amundsen blitt 55 år gammel. Han er konkurs og sitter hjemme på Svartskog.

Han følger med på naturen rundt seg.

Fjordisen gikk opp kl 2, noterer han 3. april i skrivebordskalenderen. Første blåveis, første humle, står det 14. april.

11. mai skal grønnsakene sås.

Roald Amundsen noterer det han ser i naturen rundt seg. Når fjordisen går opp, når blåveisen og humlene kommer og når det er tid for såing av grønnsaker.
Roald Amundsen noterer det han ser i naturen rundt seg. Når fjordisen går opp, når blåveisen og humlene kommer og når det er tid for såing av grønnsaker.

Forsker eller eventyrer?

Formålet for ekspedisjonene til de polare områdene var ikke bare å komme først fram.

– Det fantes fortsatt mange områder som ikke var utforsket. Alt man samlet inn av fotografier og data, var nyttig for å forstå geografien, isen og hvordan polare strøk så ut og fungerte, sier Spring til forskning.no.

Polfarerne gjorde vitenskapelige målinger og observasjoner. Roald Amundsen fulgte i den ti år eldre Fridtjof Nansens spor – både som polfarer og som forsker. Men flere har hevdet at Amundsen var mest eventyrer og mindre forsker. Dette er omdiskutert blant forskere, ifølge Spring.

– Amundsen tok noe universitetsutdanning, og deretter noen kurs, mens Nansen hadde både relevant utdanning og arbeidet som forsker. Det er ikke rettferdig å sammenligne dem, sier Spring.

Forskningen ble profesjonalisert i løpet av 1800-tallet. Før den tid var det ikke så stor forskjell på yrkesforskere og de som ville reise på eventyr og oppdage nye verdener. Men etter hvert ble det vanskeligere å argumentere med vitenskapelige formål for hvem som helst, ifølge Spring, som forsker på 1800-talls og tidlig 1900-talls polarhistorie.

– Amundsen hadde mindre interesse i forskning enn for eksempel Nansen. Men ved å ta med en forsker på Maud-ekspedisjonen hadde også denne turen vitenskapelige formål og bidro med mye interessant materiale, sier Spring.

Forskeren var Harald Ulrik Sverdrup. Maud-ekspedisjonen fra 1918 til 1925 er regnet som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider.

Superkjendis

Roald Amundsen ble beundret og dyrket i sin tid.

Amundsen fikk offentlige midler og ble sponset av rikfolk. Han frontet merkevarer, som sykler og badeoljer. Han holdt foredrag og skrev bøker.

– Mediene spilte en viktig rolle fra slutten av 1800-tallet. Og de var viktige for Amundsen, sier Ulrike Spring.

– Som kjendis var det lettere å få penger, sier Anders Bache.

Han viser rundt i stuene i første etasje. De ser ganske offisielle ut.

En kjelke i gangen, signerte bilder av dronning Maud og kong Haakon på veggen, malerier fra Arktis og Antarktis, suvenirer fra polare strøk synlig plassert.

Men den private Amundsen synes ikke så godt.

Til venstre: Roald Amundsen hjemme på Svartskog i 1909. Til høyre: Huset ble åpnet for publikum i 1934 og står idag slik det var da Amundsen bodde der.
Til venstre: Roald Amundsen hjemme på Svartskog i 1909. Til høyre: Huset ble åpnet for publikum i 1934 og står idag slik det var da Amundsen bodde der.
Kongefamilien var opptatt av polarferdene. På veggen i stua henger signerte bilder av dronning Maud, kong Håkon og kronprins Olav.
Kongefamilien var opptatt av polarferdene. På veggen i stua henger signerte bilder av dronning Maud, kong Håkon og kronprins Olav.

Gjemte privatlivet i boden

Amundsen selv var svært opptatt av hvordan han framsto, ifølge Anders Bache.

– Han donerte utstyr til Skimuseet, og han valgte nøye ut hva som skulle stå framme i huset. Så gjemte han privatlivet i boden: cowboyblader, romantiske romaner og kjærlighetsbrev. Dette var ting som ikke skulle fram i offentligheten, sier Bache.

Han viser vei opp trappen til andre etasje.

– På arbeidsrommet kommer vi nærmere personen Amundsen, sier Bache.

Rommet har fabelaktig utsikt over fjorden. Og der står skrivebordet, slik det var da Amundsen forlot det i juni 1928. Og der er skrivebordskalenderen, som Bache synes er så spennende.

Skrivebordet til Roald Amundsen. I skuffen ligger oppskriften på en drink og diverse papirer som er forlatt. Der står også kalenderen som han gjorde notater om hverdagen på Svartskog i. Paret på bildene er Amundsens foreldre. Anders Bache er fagkonsulent Follo museum - Museene i Akershus, og jobber spesielt med Amundsens samlinger og huset på Svartskog.
Skrivebordet til Roald Amundsen. I skuffen ligger oppskriften på en drink og diverse papirer som er forlatt. Der står også kalenderen som han gjorde notater om hverdagen på Svartskog i. Paret på bildene er Amundsens foreldre. Anders Bache er fagkonsulent Follo museum - Museene i Akershus, og jobber spesielt med Amundsens samlinger og huset på Svartskog.

Til huset på Svartskog kom en strøm av brev, fra konger og presidenter, men også enker som ville ha kontakt med den single mannen og barn som ville bli polfarere. Amundsen svarte mange av dem.

Han fikk også besøk på Svartskog.

«Hassel døde 5:15 pm» står det 6. juni.

Roald Amundsens notat om dødsfallet til vennen Sverre Hassel.
Roald Amundsens notat om dødsfallet til vennen Sverre Hassel.

Bak de nøkterne ordene er det en dramatisk historie. Polfareren og vennen Sverre Hassel har kommet på besøk, etter et opphold på sykehus på grunn av hjerteproblemer.

– Da Hassel kommer til Svartskog, kjenner han at det kniper i brystet. Plutselig faller han død om i hagen, forteller Bache.

Etter Amundsens død var det familien som beskyttet privatlivet hans, ifølge fagkonsulenten.

Hemmelige kvinner

– Det var polarfareren og heltehistorien som ble vist fram. Alt annet ble skjøvet under teppet og holdt tilbake. Alt det som gjorde ham til et vanlig menneske, ble det ikke snakket om, som kjærlighetshistoriene hans. Kvinnene hans var hemmelige, sier Bache.

Amundsen skrev dagbøker av forskjellige typer. På polarferdene førte han loggbok med side opp og side ned om været og isen. Han hadde også en privat dagbok. Den er stilet til Kiss.

Kiss het egentlig Kristine Elisabeth Gudde Bennett. Hun var gift med to barn. Amundsen og Bennett skrev brev og besøkte hverandre. Amundsen skriver i dagboken at han lengter, han er forelsket, han er sjalu, han sover på putevarene hun har sydd, han bruker lommetørklærne hennes.

Etter hvert gikk forholdet over i vennskap. Brevene er borte for godt, men dagboka har overlevd. Den havnet på Nasjonalbiblioteket. Innholdet har vært hemmelig i 50 år. Nå er dagboka digitalisert og blir utgitt som bok senere i år.

Amundsens siste kjæreste, Elizabeth Magids, kalt Bess, var også gift og hemmelig.

Elizabeth «Bess» Magids var Roald Amundsens siste kjæreste.
Elizabeth «Bess» Magids var Roald Amundsens siste kjæreste.

Kontakten med B.

Bess skilte seg fra mannen i Canada og dro til Norge.

Den siste dagboka til Roald Amundsen står fortsatt oppslått på skrivebordet. Det er denne kalenderen Bache synes er så spennende.

Våren 1928 venter han på at Bess skal komme. De har stadig kontakt.

På noen dager i kalenderen står det bare «B».

– Det er antagelig de dagene han har kontakt med Bess, sier Bache.

De ringer og telegraferer. Telefonregningen vitner om kontakten mellom Bess og Roald.

11. juni gjør Amundsen sitt siste notat i kalenderen.

Amundsen noterer i kalenderen når han har hatt kontakt med Bess».
Amundsen noterer i kalenderen når han har hatt kontakt med Bess».

Italienere i nød

Det handler om å skaffe penger.

For i disse junidagene planlegger Amundsen en ny ekspedisjon.

Italieneren Umberto Nobile var med på luftskipet Norge, som svevde over Nordpolen i 1926 – en av Amundsens mest kjente bragder. Nå hadde Nobile reist med et nytt luftskip mot Nordpolen. Ekspedisjonen var støttet av den italienske regjeringen og med forskningsoppgaver underveis. Men Nobile og mannskapet hans havarerte i dårlig vær. Kontakten til omverdenen ble brutt.

Alle polare ekspedisjoner fikk stor oppmerksomhet. Og nyheten om kræsjlandingen til luftskipet Italia ble spredd over hele verden. Hundrevis av folk dro for å lete. Det ville Amundsen også.

Han gjør flere forsøk på å få i gang en ekspedisjon. Den norske regjeringen vil se det an, for den italienske diktatoren, Benito Mussollini, ønsker ikke en norsk redningsekspedisjon. Mussolini er særlig skeptisk til Amundsen, som han mener tok for mye av æren ved forrige ekspedisjon.

Selv har Amundsen dårlig råd. Ekspedisjonene hans var dyre.

Nå håper han på at den rike amerikaneren Lincoln Ellsworth vil gi 60.000 dollar til redningsaksjonen.

Det siste notatet

Amundsen kladder et telegram på arket for 11. juni 1928:

Prentice. kl 12md. Jugcord N4, Italias crew needs immidate assistance. Stop. Can get suitable plane a best possible pilot & fly there in very short time. Stop. I need $ 60.000. Will your friends finance this. RA

Men Amundsen får nei også på dette forsøket. Da trykker norske aviser nyheten om at den berømte polfareren blir hjemme.

Tre dager senere ringer telefonen på skrivebordet. Det er fra en norsk forretningsmann i Paris. Han kan skaffe et fransk fly til Amundsen.

– Noen mener at Amundsen vil reise for å bli helt på ny gjennom å redde Nobile, men kanskje han følte et ansvar. Han hadde levd i isen hele livet, han orket ikke å sitte her mens folk led. Så ringer plutselig telefonen 14. juni. Han kan ikke si nei, men dette er starten på slutten, sier Bache.

Allerede to dager etterpå lander franskmennene i Bergen. Morgenen etter kommer Amundsen og Leiv Dietrichson med toget.

Det er stor oppmerksomhet rundt Amundsens reise. Journalistene følger ham hele veien fra Oslo, til Bergen og til bryggen der sjøflyet ligger.

Det er ikke småpenger Amundsen ber om. 60.000 dollar i 1928 tilsvarer mer enn 8 millioner i dagens norske kroner. Men Ellsworth har vært raus før.
Det er ikke småpenger Amundsen ber om. 60.000 dollar i 1928 tilsvarer mer enn 8 millioner i dagens norske kroner. Men Ellsworth har vært raus før.

Siste reis

Han sier til Bergens Tidende at potetåkeren på Svartskog får vente. Nå skal hans nye kapittel i livet som polarfarer skrives.

Tusenvis av folk har samlet seg for å vinke farvel til flyet som først drar til Tromsø. Også der har mange møtt opp for å feire Amundsen.

18 juni drar flyet fra Tromsø. Tre timer senere opphører alle signaler. Amundsen og de fem andre om bord har forsvunnet.

Kjæresten Bess kommer til Svartskog bare noen uker at Amundsen satte avgårde nordover mot Nordpolen. Der går hun og venter på at han skal komme hjem.

Men han er borte for godt. Kalenderen på Svartskog får ingen nye notater.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS