Eldgammelt tøystykke avslører hemmelighet

De kan ha vært miljøbevisste, menneskene som lagde klær med plantefibre for 2800 år siden. Ikke bare jordbruksplanter ble brukt. Også ville vekster ble utnyttet målrettet, tror forskere.

Publisert
Det 2800 år gamle Lusehøj-tøystykket, det eldste vevde tøy funnet i Nord-Europa som er kjent for vitenskapen. (Foto: (Foto med tillatelse fra Nationalmuseet, Danmark))
Det 2800 år gamle Lusehøj-tøystykket, det eldste vevde tøy funnet i Nord-Europa som er kjent for vitenskapen. (Foto: (Foto med tillatelse fra Nationalmuseet, Danmark))

Det var neppe tanker om bærekraftig bruk av naturressurser som stod lengst framme hodet på arkeologiinteresserte kong Frederik VII da han ledet undersøkelsene av Lusehøj-graven på Sørvesfyn i Danmark i 1861.

Mens utgravningene avdekket flotte bronsegjenstander som fikk kongens samling til å skinne ytterligere, sørget han heldigvis også for å bevare et vevd tøystykke på bare noen centimeter.

Da det ble funnet satt det klistret fast på et kremert lik.

Fra innholdet i graven på Sørvestfyn i Danmark, der Lusehøj-tøysykket ble funnet: På bildet ses bronseurnen, andre gjenstander i bronse og rav. (Foto: (Foto med tillatelse fra Nationalmuseet, Danmark))
Fra innholdet i graven på Sørvestfyn i Danmark, der Lusehøj-tøysykket ble funnet: På bildet ses bronseurnen, andre gjenstander i bronse og rav. (Foto: (Foto med tillatelse fra Nationalmuseet, Danmark))

Gravhaugen hadde trolig fungert som et siste hvilested for en velstående person.

Men hva så med det små bitene av tøy?

Nå gir nye analyser uventet kunnskap om hvordan tøyproduksjon i Europa foregikk i bronsealderen.

Laget av brennenesle

Inntil nylig har man trodd at kledet fra Lusehøj, hvis navn spiller hen på lys og ikke lus, var laget av lokalt dyrket lin.

Nye analyser med bruk av avanserte mikroskopi-teknikker og isotop-analyse, viser imidlertid at det vevde tøystykket er laget av brennenesle mest sannsynlig fra området Kärnten-Steiermark i Østerrike.

Dermed kan ville planter, ikke bare lokale men også importerte, ha spilt en viktigere rolle innen klesproduksjonen på denne tiden enn antatt.

Dette er et overraskende funn, rapporterer forskere i tidsskriftet Scientific Reports..

Nytt syn på utviklingen

Det har vært en utbredt antakelse at produksjonen av plantefiber-tekstiler i det gamle Europa, særlig vevde klesplagg, kan knyttes til utviklingen i jordbruket.

Altså: at lokalt dyrkede plantevekster fortrinnsvis ble benyttet, særlig lin og hamp.

Professor Bodil Holst i nanofysikk ved Universitetet i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)
Professor Bodil Holst i nanofysikk ved Universitetet i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)

- Lusehøj-tøystykket, det eldste vevde tøystykke fra Nord-Europa, utfordrer denne oppfatningen, ved å representere en målrettet utnyttelse av fibre fra ville planter.

Det sier professor Bodil Holst i nanofysikk ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

- Siden tøystykket ble funnet i en grav med veldig rikt innhold, er det er usannsynlig at brennenesle ble valgt som en simpel erstatning for antatt finere stoff som lin, noe vi vet man hadde tilgjengelig.

- Brennenesle var snarere et helt bevisst valg, fortsetter den danske professoren.

Både ville planter, import og lokal produksjon

Danske arkeologer og norske fysikere har samarbeidet om studien.

- I dette tilfellet tror arkeologene at noen faktisk har fraktet med seg tøystykket i urnen fra Østerrike og til Danmark.

- I andre tilfeller kan ha vært snakk om import av forskjellige typer tøyfibre mellom regioner på denne tiden, og at tekstilproduksjonen dermed ikke utelukkende var basert på lokalt dyrkede vekster, sier Holst.

Analysene som viser at brenneneslene har opphav i Østerike, overrasker medforfatter, arkeolog Ulla Mannering ved Nationalmuseet i Danmark. Hun er spesialist på nord-europeiske tekstiler og bekledning.

- Nå har vi faktisk ingen dokumentasjon på at tekstiler av brennenesle ble produsert i Danmark i bronsealderen, sier hun i en pressemelding.

Detaljfoto av brennenesle-fibre. (Foto: Karin Margarita Frei)
Detaljfoto av brennenesle-fibre. (Foto: Karin Margarita Frei)

Verken arkeologer, fysikere eller andre kan med sikkerhet hvorfor nettopp et tøystykke av brennenesle ble valgt til å bekle en person i den rike Lusehøj-graven.

Utnytte naturressurser bedre?

- Uten at vi vet akkurat hvorfor, så antyder i hvert fall funnene sterkt at ville planter spilte en viktigere rolle. Man kan se for seg at bruken hadde rituelle årsaker, i Danmark sier man for eksempel at en nesleduk er et fint klede. 

- Men det kan faktisk også ha handlet om et ønske om å utnytte tilgjengelige naturressurser bedre, eller at man også jaktet på andre plantefibre som kunne fungere godt i klær, spekulerer Bodil Holst overfor forskning.no.

Et neste steg for Holst vil nettopp være å undersøke om brennenesle kan ha bedre termiske egenskaper, altså om det isolerer bedre enn fibre fra andre planter som folk dyrket selv.

Avansert analysemetode ga svar

Som professor i nanofysikk har Holst medvirket i analysen der man til slutt kunne fastslå at brennenesle ble benyttet til å lage Lusehøj-tøystykket.

- Jeg kontaktet det danske Nationalmuseet, fordi jeg hadde fått et stipend, og dessuten hadde sett at det var opprettet et eget senter for tekstilforskning i Danmark.

- Det viste seg at de ønsket en ny metode for å skjelne mellom linfibre, hampfibre og brenneneslefibre.

- Da måtte mye litteratur og informasjon gås systematisk gjennom for å etablere en slik metode, sier Holst.

Skille brennenesle og lin

Og det var nettopp det førsteforfatteren på studien klarte, den daværende masterstudenten Christian Bergfjord ved UiB.

I et elektronmikroskop kan forskerne studere plantevevet rundt fibrene. Dersom det  inneholder krystaller av kalsiumoksylat, er tøyet laget av brennenesle, ikke lin. (Foto: Christian Bergfjord)
I et elektronmikroskop kan forskerne studere plantevevet rundt fibrene. Dersom det inneholder krystaller av kalsiumoksylat, er tøyet laget av brennenesle, ikke lin. (Foto: Christian Bergfjord)

Dette arbeidet ble publisert separat i 2010, i tidsskriftet Ultramicroscopy, med Holst som medforfatter. 

- Christian fant ut at hvis man bruker polarisasjonsmikroskopi, i kombinasjon med elektronmikroskopi kan vi skille ut hva som er laget av brennenesle.

I polarisasjonsmikroskopet kan man se at cellulosefibrene snor seg forskjellige veier hvis det er snakk om lin eller hamp.

- For så å skille mellom lin og brennenesle brukes elektronmikroskopet. Da studerer vi plantevevet rundt fibrene, og sjekker om det inneholder krystaller av kalsiumoksylat. Hvis så er tilfelle, har vi å gjøre med brennenesle, sier Holst.

Referanse:

Nettle as a distinct Bronze Age textile plant. C. Bergfjord, U. Mannering, K. M. Frei, M. Gleba, A. B. Scharff, I. Skals, J. Heinemeier, M.-L. Nosch, B. Holst. Scientific Reports, 28. september 2012, nettutgaven. DOI: 10.1038/srep00664