Stavanger domkirke ble påbegynt bare noen tiår etter at vikingtiden var slutt. I 2021 gravde arkeologer endelig ut krypkjelleren under det store kirkeskipet. Hva fant de?

Rapporten deres er nå klar.

Men la oss først hoppe noen tiår tilbake – til året 1967. For noen har vært under gulvet i kirken før.

Perry Rolfsen har i 1967 nettopp fått seg jobb som arkeolog ved Stavanger museum.

En tanke kverner rundt i hodet på ham: Finnes det noe interessant under gulvet i domkirken?

Rolfsen vet om en liten åpning.

Her kan det være mulig å komme inn i krypkjelleren under gulvet i domkirken. En elektriker hadde så vidt vært inne her.

En lørdag ettermiddag i 1967 er Rolfsen helt alene i den store domkirken.

Han har fått tak i en arbeidslampe med lang ledning, forteller Arkeologisk museum i Stavanger på sine nettsider .

«Jeg tente lyspæren og krøp inn gjennom åpningen. Lampen ga godt lys, og det var mange ganger og kamre.»

«Det var lavt under taket, og jeg måtte krype og åle meg mellom steinmurer og over rester etter kister og skjeletter. Ganske riktig, det var interessante ting å iaktta.»

Så skjer det noe helt uventet: Lyset slukker.

Det blir mørkt som i graven.

Rolfsen ligger ensom med skjelettrestene i krypkjelleren under kirken fra 1100-tallet.

«Jeg får et snev av panikk, for jeg mister ledningen med lyspæren.»

«Famlende etter ledningen begynner jeg å krype rundt. Jeg får en klam følelse av at taket og steinveggene presser på.»

«For å orientere meg lytter jeg etter lyder fra besøkende i kirken, etter stemmer og skritt. Jeg antar først at de besøkende går fram og tilbake i midtgangen i retning vest-øst, men så kommer lydene fra noen som går fram og tilbake i forskjellige retninger. Retningsvill kryper jeg i hytt og vær og støter sammen med spiker, små og store steiner, samt kiste- og skjelettrester.»

«Jeg ender stadig inn i et av de mange kamrene under sideskipene, og var trolig også helt vest mot våpenhuset. Fanget i en labyrint går alt i surr for meg.»

1100-tallet var de store og mektige katedralene og domkirkenes første århundre. Kirken i Stavanger er unik. Mye av den er fortsatt som i middelalderen.

«Og så, ved en tilfeldighet, finner jeg ledningen.»

«Med et lettelsens sukk fulgte jeg den til åpningen. Etter to timer med strabaser sto jeg igjen utenfor Domkirken med blod rennende fra en rift i kinnet, skitten av jord og med revnet bukse og skjorte.»

«Ute i det fri kom smilet, for iakttakelsene hadde festet seg i minnet.»

Noen dager senere i 1967 snakket arkeolog Rolfsen med kirkeverge Ole Tingdal om det som hadde hendt ham.

Da fortalte kirkevergen at det var han som hadde trukket ut ledningen fra støpselet, med tanke på brannsikkerheten.

Kirkevergen hadde virkelig ikke hatt i tankene at det krabbet en blodig arkeolog rundt blant menneskeknokler nede i krypkjelleren under kirkegulvet.

Stavangers dunkle fortid

Arkeolog Perry Rolfsen hadde denne lørdagen i 1967 funnet ut mye nede i krypkjelleren under domkirken.

Han visste nå at kirkegulvet lå oppå murer av stein. Han visste også at det mellom disse murene var åpne kamre.

På bunnen i kamrene og i gangene mellom dem lå det rester av menneskeskjeletter.

Under steinmurene stakk det menneskebein ut.

Spesielt begeistret ble kollegene over at Rolfsen kunne konstatere at det var et jordlag under gulvet i kirken. Her kunne det være mer å finne!

Opprinnelsen til byen Stavanger hadde lenge vært dunkel og uklar.

Lå svaret under den gamle kirken?

Flertallet blant arkitekturhistorikere har ment at de eldste delene av Domkirken i Stavanger kan dateres til 1120-årene. Det sammenfaller med opprettelsen av Stavangers katolske bispesete.

Historikeren E. C. Hohler hevdet derimot at detaljer i skipets østre del er typiske for slutten av 1000-tallet.

Den siste vikingkongen, Harald Hardråde, døde i 1066. Vi er altså nesten helt tilbake i det vi gjerne kaller vikingtiden.

LES OGSÅ

Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med

Etter Perry Rolfsens oppdagelser nede i krypkjelleren, så ble det i 1967 og 1968 satt i gang undersøkelser av krypten under koret i kirken. Å undersøke den større krypkjelleren under selve kirkeskipet var det ikke penger til.

Flere enn 30 kristne skjeletter

Nede i krypten under koret fant Rolfsen og kollegene hans den gangen 28 kristne graver med bevarte skjeletter. Alt i alt var det snakk om flere enn 30 skjeletter.

C14-dateringer viste et tidsspenn på skjelettene fra tidlig 800-tall til tidlig 1100-tall.

Hvem er disse menneskene som ble begravd ved kirken for lenge siden?

Gravene lå der antakelig før domkirken ble påbegynt. Trolig i sammenheng med en eldre trekirke på stedet.

– De gravene vi fant under koret, lå delvis oppå hverandre. Det var et stort antall kister, minnes Rolfsen når forskning.no nå snakker med ham igjen.

– Da vi sendte materialet til Anatomisk institutt i Oslo i 1968, ble dessverre skjelettene blandet sammen på instituttet med skjeletter fra andre steder i landet.

– Dette var en trist sak.

Så sent om i fjor skrev Rolfsen en artikkel om det som hendte i historiker-tidsskriftet Viking.

Skjelettene som ble funnet under koret i kirken i 1967, var fra tidlig 800-tall til tidlig 1100-tall.

Hvem ble begravd her?

Både fra skriftlige kilder og gravsteiner kjenner historikere og arkeologer navnene på en rekke personer som har vært gravlagt under gulvet i Stavanger domkirke. Men ingen har en så sikker plassering at de kan identifiseres med et eget gravsted.

De fleste av Stavangers biskoper kan ha blitt begravd her.

Men det er først fra 1400-tallet at forskerne har opplysninger om dette. Biskop Audun Eyvindsson, som døde 3. november 1445, ble begravd under kirken.

Et av de tidligste navnene er Arnbjørn Heimnes, som kan ha vært Abbed til Utstein kloster. Han ble lagt under kirkegulvet i 1280-årene.

I testamentet til Thorgeir Peterssøn på Spånheim i Hardanger, som er datert 24. august 1310, nevnes det at også han skal begraves i domkirken.

Noen krabbet etter Rolfsen

Etter at Perry Rolfsen krabbet inn i krypkjelleren i 1967, har det vært et par andre arkeologer etter ham inne under selve kirkeskipet.

De kunne rapportere om rester av treverk og tekstiler, samt menneskelig skjelettmateriale. Løse bein observerte de flere steder i krypkjelleren.

Da arkeologene i 2021 endelig åpnet opp hele gulvet i kirkeskipet, ble samtlige skjeletter nede i krypkjelleren under Domkirken dokumentert.

Løse bein ble samlet inn. Alt ble behandlet så respektfullt som mulig.

Graver og skjeletter var likevel ikke det arkeologene prioriterte mest nede i krypkjelleren.

Mer interessant synes de det var å finne spor etter to bygg fra vikingtiden. Disse byggene må ha stått der Stavanger domkirke står i dag.

Arkeologene fant også rester etter bronsestøping. Bronsen ble brukt til å lage fine gjenstander som draktspenner og smykker.

– Funnene våre styrker tolkningen om at Stavanger i vikingtiden og fram til domkirken ble bygd, allerede var et sted med en viss status og sosial funksjon, sa arkeolog Haldis Hobæk til forskning.no i fjor.

Blant skjelettene som er funnet, er dette – av et spedbarn.

Betalte Sigurd Jorsalfar for kirken?

Hvem bestemte at Stavanger domkirke skulle bygges for snart tusen år siden?

I kongesagaene fortelles det at da Sigurd Jorsalfar ville gifte seg med sin andre kone, Cecilia, i 1128, så fikk han nei av biskopen i Bergen.

Da henvendte Sigurd seg til biskopen i Stavanger. Han sa ja, mot at Sigurd ga en større pengesum til den påbegynte byggingen av en domkirke i byen.

I 2025 feires Stavanger domkirkes offisielle 900 års-jubileum.

Men dette bygger på et nokså tilfeldig årstall – året da Stavanger bispedømme ble opprettet i år 1125.

Kirken kan være enda eldre enn dette.

Mer sannsynlig er det at den ble påbegynt året 1105.

Tok mer enn hundre år

I likhet med mange store kirkebygg fra denne tiden, kan byggearbeidene ha vart i mer enn hundre år.

Historien har villet ha det til at britiske steinhuggere bidro mest ved byggingen av Stavanger domkirke.

Men eksperter har funnet noen spesielle stilmessige trekk i steinhuggerkunsten i kirken.

De knytter de eldste arbeidene i kirken til Normandie og Det tysk-romerske riket.

En mann med lange bein

Nå skriver vi 2023, og arkeologer er godt i gang med en ny stor utgraving utenfor Stavanger domkirke. Andre eksperter av flere slag jobber med å restaurere selve kirken.

Et kistelokk blir renset av Jani Causevic fra NIKU. Kunstig belysning hjelper ham å se.

Fortsatt har vi få funn fra Stavanger i middelalderen, rundt den tiden da domkirken ble bygd på 1100-tallet.

Blir det gjort flere funn utenfor domkirken, så kan de kanskje bli viktige brikker i å forklare hvordan byen Stavanger oppsto, påpeker Hege Hollund som er prosjektleder for utgravingene.

Arkeologene har de siste månedene funnet flere skjeletter. Akkurat slik de håpet på.

«Den lange mannen» er et av de mer spesielle funnene arkeologene har gjort så langt.

Hvem var mannen med de veldig lange beina?

Han ble antakelig gravlagt på 1100-tallet og ligger dermed i en av de eldste kristne gravene i Stavanger.

Da han ble gravd fram, viste mannen seg å være 190 centimeter høy, som var uvanlig på den tiden.

Skjelettet hans blir nå DNA-analysert. Sånn kan arkeologene få vite hvor gammel han var da han døde, hvem han var i slekt med og hvor han kom fra.

I 1028 blir Erling Skjalgsson hugd ned av en av Olav den helliges menn. Ligger han begravd ved domkirken?

Finner de Erling Skjalgsson?

Erling Skjalgsson giftet seg med kong Olav Tryggvassons søster Astrid.

Han styrte allerede Norge fra Sognefjorden i nord til Lindesnes i sør. Men han avslo da kongen ville gi ham en jarl-tittel.

Av folk ble han kalt «Rygjakongen», altså rogalendingenes (rygenes) konge.

Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner. Men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann.

Olav den hellige (Olav Haraldsson) kom han ikke godt ut av det med. I 1028 ble Erling overrumplet av kongen i Boknafjorden og hugd ned av en av kongsmennene.

Gjennom sin datter Ragnhild ble Erling Skjalgsson likevel stamfar til de senere norske kongene.

Ligger han begravd ved Stavanger domkirke?

Rettelse 10. mai 2023: «Kunsthistorikeren C. Hohler ...» er rettet til «Historikeren E.C. Hohler ...»

Rettelse 31. jan. 2024: Anbjørg Heimnes er rettet til Arnbjørn Heimnes.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

Perry Rolfsens historie «Under skipet i Stavanger domkirke» ble publisert på Arkeologisk museum i Stavanger sine nettsider i november 2022.

Kristine Ødeby m.fl: «Arkeologiske undersøkelser i krypkjelleren, Stavanger domkirke.» NIKU-rapport, 2022. NIKU er Norsk institutt for kulturminneforskning.

Bilder:

Bildene fra utgravingen av domkirken er tatt av Anette Øvrelid, for Arkeologisk museum hos Universitetet i Stavanger. Bildene ligger hos DigitaltMuseum.

Bildet fra 1967-utgravingen er hentet hos DigitaltMuseum.

Bildet av Stavanger domkirke utenfra er tatt av Mykolastock / Shutterstock / NTB.

Tegningen av Erlings Skjalgssons død er laget av Peter Nicolai Arbo (1831-1892). Bildet er redigert.

LES OGSÅ

Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet