Da det i 1982 ble foreslått at biologibygningen på Blindern skulle hete Kristine Bonnevies hus, etter landets første kvinnelige professor, murret en del av den eldre garde biologer ved instituttet. Flere hadde sin tid jobbet med Bonnevie.

Det ville vært bedre å kalle universitetsplassen på Blindern opp etter henne, ble det hevdet. Da kunne de få tråkke på henne hver dag.

Kvinner i forskning

Historien ovenfor er selv opplevd av professor Nils Christian Stenseth, leder for ett av UiOs nye Senter for Fremragende Forskning, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologisk institutt (UiO). Og det vitner om at ikke alt var rosenrødt med å være kvinne i et mannsdominert akademia.

- Det slo meg da at dette må ha vært en sterk dame, og jeg begynte å lese en del av hennes arbeider, til min beundring, erindrer Stenseth.

Mandag 3. september arrangerer CEES Kristine Bonnevie-forelesningene for andre gang. Kristine Bonnevie jobbet selv mest med marinbiologi, og dette fagfeltet er også hovedtema for årets arrangement.

Professor i biologi Jane Lubchenco (Oregon State University, USA) er invitert for å snakke om havforvaltning og konsekvenser av klimaforandringene. Et annet stikkord for arrangementet er naturlig nok kjønnsroller i akademia.
 

Forskning i fokus

- Det er en ære å få være med på å hedre kvinnelige forskere. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er forskere.

Slik åpnet evolusjonsbiologen Richard Dawkins, da han i fjor holdt den første Kristine Bonnevie-forelesningen.

Eli Rueness, som selv er forsker i CEES, tror Dawkins’ sylskarpe kommentar er en viktig poengtering.

- Selv om vi ønsker å promotere kvinner i forskning, er det først og fremst det vitenskapelige temaet som bør være i fokus. Bonnevie var en pionér, og grunnene til å hedre henne er åpenbare. Men hun var først og fremst en dyktig forsker, og arbeidene hennes siteres fortsatt, forteller Rueness.

Verdsatt dame

I tillegg til det faglige arbeidet, hadde Bonnevie også et sosialt og politisk engasjement. Hun var en av initiativtakerne til studentvelferden, og hjalp også studenter under krigsårene.

- En annen motivasjon for markeringen, er hennes engasjement i folkeopplysning. Hun dro mye rundt og populariserte det hun jobbet med. Vi ønsker på samme måte å fange et bredest mulig publikum på tvers av fagfeltene, fortsetter hun.

Bonnevie, som lenge jobbet ved det som nå er Zoologisk museum, ble faktisk først innstilt til et professorat i Bergen i 1910. Men da kolleger i Oslo innså at de kom til å miste henne, ble det jobbet iherdig for at hun kunne bli. Blant annet måtte loven om embetsstillinger endres.

Det endte til slutt med at Bonnevie i 1912 tiltrådte sin stilling som professor ved Universitetet i Oslo, som første kvinne i landet.

Først året etterpå ble allmenn stemmerett innført i Norge.

Lenke:

Kristine Bonnevie-lectures (CEES).