tag

Vil ta livet av myter og tvilsomme teorier i forskningen

Selv kritiske forskere kan spre usannheter og myter.

Dette er noen av de største Nobel-skandalene

Skandalen i Svenska Akademien som har ført til at det ikke blir utdelt noen litteraturpris i år, er ikke den første i Nobel-historien.

Nettspillere ga nytt stikk til Bohr over Einstein

Den frie viljen til mer enn 100 000 mennesker bekreftet at Albert Einstein tok feil og at Niels Bohr hadde rett.

UTVALGTE STILLINGER:

Seniorrådgiver - forskning

Søknadsfrist: 03.02.2022
Vi vil ha flere kollegaer!

Søknadsfrist: 01.02.2022
Forsker / Rådgiver - Oppdragsforskning på klimagassutslipp og tiltak (vikariat)

Søknadsfrist: 02.02.2022
Økonomileder (vikariat)

Søknadsfrist: 28.01.2022
Prosjektcontroller (fast stilling)

Søknadsfrist: 28. januar
Postdoc stilling innen kunstig intelligens

Søknadsfrist: 25.01.2022
Forsker / seniorforsker - Utvikling, analyser og forskning på helsetjenester og brukeropplevd kvalitet

Søknadsfrist: 27.01.2022
Research Data Manager (rådgiver)

Søknadsfrist: 13.02.2022
Forskningsleder

Søknadsfrist: 23.01.2022
Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring

Søknadsfrist: 15.02.2022
Instituttleder - Institutt for helse og trening

Søknadsfrist: 25.01.2022
Studieleder - seksjon for kriminalitet, straff og organisasjon i Institutt for kriminalomsorgstudier

Søknadsfrist: 23.01.2022
Førsteamanuensis / førstelektor / høgskolelektor - videreutdanning i operasjonssykepleie

Søknadsfrist: 30.01.2022
Førsteamanuensis / førstelektor / høgskolelektor - master i avansert klinisk nyfødtsykepleie

Søknadsfrist: 30.01.2022
Stillingsannonse hos forskning.no

Ta kontakt med Preben Forberg, telefon 41 31 08 79 eller [email protected]

Hvorfor vant aldri Stephen Hawking en nobelpris?

Han var en av verdens mest kjente forskere og er i forskerkretser mest kjent for å blande relativitetsteori og kvantemekanikk. Men noen nobelpris vant han aldri.

Bakgrunn: Biskopen som ble vitenskapens venn

Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. I år er det 300 år siden Johan Ernst Gunnerus ble født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år.

Norges første professor forsket på samisk språk

Knud Leem ble utnevnt som professor av danskekongen – lenge før Norge fikk sitt første universitet.

Data-programmering: Et verdensspråk ble skapt i Oslo

Tusenvis av dataspråk er blitt lagd de siste femti årene – men knapt noen så epokegjørende som norske Simula fra 1967.

Hvorfor vaksiner kanskje burde kalles ekusiner

Historien forteller hvordan Edward Jenner brukte virus fra kyr til å lage verdens første vaksine. Men det er mulig vi egentlig har et annet dyr å takke.

Kommentar: – Det viktigste mennesket på planeten akkurat nå

Høyt spill fra romfartsgründeren Elon Musk

Historien om tallet null ble brått mye eldre

Opphavet til vår null kommer fra India. Datering av gammelt manuskript viser at den eldste skriftlige indiske nullen er mye eldre enn antatt.

Statsministeren takker Frank Aarebrot for hans livsverk

– Takk til Frank Aarebrot for hans livsverk, sier statsminister Erna Solberg. Valgeksperten Frank Aarebrot døde lørdag kveld, 70 år gammel.

Norges første oppdragsforsker ble fratatt jobben

Eilert Sundt var for 200 år siden Norges første ordentlige samfunnsforsker. Men livet hans endte trist. Forskningen hans ble ansett som politisk ukorrekt og han mistet derfor etter hvert støtten.

Sykkelens utvikling: Fra løpemaskin til elsykkel

Løpemaskin, beinrister, veltepetter og sikkerhetssykkel. På 1800-tallet gikk sykkelen gjennom en rivende utvikling. Senere har endringene skjedd i det små.

Ekstremt godt bevart dinosaur vitner om uhyggelig fortid

Usedvanlig godt bevarte rester av en 110 millioner år gammel dinosaur har dukket opp i Canada. Det er snakk om en ny art som ifølge forskere vitner om en uhyggelig virkelighet på dinosaurenes tid.

Spor av månestøv solgt for 14,5 millioner kroner

En liten pose Neil Armstrong fylte med småstein på Månen i 1969, ble denne uka lagt ut på auksjon i New York. Posen inneholder fortsatt korn og flekker av månestøv.

Enda en fornærmelse mot Darwins likemann?

De oppdaget evolusjonen omtrent samtidig, men selv under auksjonshammeren over 100 år etter sin død havner Alfred Russel Wallace i skyggen av Charles Darwin.

Mannen bak Norges viktigste oppfinnelse

Da Kristian Birkeland holdt sine foredrag i Videnskaps-Akademiet, satt kongen og regjeringen på første rad. Han ble nominert til nobelprisen i fysikk og kjemi åtte ganger. I år er det 100 år siden han døde.

Hedrer 90-åring med krabbenavn

Etter forslag fra forskning.no har Artsdatabanken godkjent maritkrabbe som populærnavn for krabbearten Chaceon maritae. Til ære for marinbiolog Marit E. Christiansen.

Så grundig undersøkte de Oslofjorden på 1950-tallet

Marit E. Christiansen undersøker bunndyrfangsten ved Hvasser i Vestfold sommeren 1953. (Foto: Bengt Christiansen)

Norsk forsker tar Darwins teori et steg videre

Utvikler arter seg i rykk og napp eller gradvis?

Kronikk: Forskning gjør seg ikke som ferskvare

Ved å fokusere på siste nytt i forskningen forleder mediene folk til å bli opptatt av studier som ikke er verdt oppmerksomheten de får.

Du får litt bedre tid i år 2116

Britiske forskere har funnet ut at døgnet blir litt lenger for hvert århundre som går.

Høydepunkter fra vitenskapsåret 2016

Gravitasjonsbølger, kunstig intelligens, genredigering, helium, Dolly – og fra Norge: en urgammel håkjerring.

Sierpinski-teppet: Uendelig stort, men uten innhold

Første og andre nivå i det uendelige arbeidet med å lage et Sierpinski-teppe. (Illustrasjoner: Johannes Rössel, Wikimedia Commons. Montasje: Eivind Torgersen)

Forskeren forteller: Hvorfor er alle snøkrystaller sekskantete?

De nydelige snøkrystallstjernene kan se unike ut, men de har alle én ting til felles.

Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

En studie i sult

Kronikk: Nazistenes ugjerninger ga vitenskapen historiens eneste sultstudie under helt reelle forhold.

Kronikk: Hva mister vi med tidens kvelende akademiske sjangerkrav?

Vår tids portvoktere ville neppe latt Platons dialoger eller forelesningsnotatene etter Aristoteles passere.

Hva spiste vi før vi ble mennesker?

Noe på den 800 000 år gamle menyen ser veldig kjent ut.

Kjær lav med utrolig mange navn

I botanikernes arkiver fant vi forklaringen på skrukkelavens hyppige navneendringer. Der skjulte den unnselige lavens dypeste hemmeligheter seg. Og vi fikk møte selveste ur-skrukkelaven.

Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter

Når forskere finner en ny art, må de gi den et navn. Det gjør de med både humor og følelser. Noen ganger skjuler det seg også kraftige fornærmelser i artsnavnene.

Bakgrunn: Trodde radioaktive hjerter ville redde pasientene

Hadde det vært opp til amerikanske forskere på sekstitallet, ville kunstige hjerter av plutonium vært et alternativ til transplantasjon.

Forskeren forteller: Norges viktigste bidrag til geovitenskapen

På starten av 1900-tallet endret en ung student faget for alltid.

Eksperimenterte på sultne barn

På 1940- og 50-tallet eksperimenterte forskere på underernærte urfolksbarn i Canada uten å spørre foreldrene om lov.

Botanikeren Christen Smith - en helt på linje med Amundsen og Nansen, mener forsker

Han oppdaget flere hundre nye arter og ble Norges første professor i botanikk og statsøkonomi. Men dessverre døde Christen Smith ved Kongo-floden bare 30 år gammel - for 200 år siden.

Kronikk: Utdatert kunnskap om traumatisering og fortrengte minner

Misforståelser, direkte feil og myter om fortrengning av vonde minner i A-magasinet.

Slik blei norsk meteorologi verdsleiande

Frontane på vêrkartet, og tanken om at ein kunne rekna seg fram til kva vêr som kom, oppstod her til lands. Ein ny bok tar for seg den meteorologiske historia til Noreg.

Slik sjekket de myntene på 1500-tallet

Et kokt kalvehode og godt øl ble løsningen da forskerne ville gjenskape myntmesternes 500 år gamle teknikk.

Besatt av kreften

(Foto: Vidar Herre)

Kronikk: Religion bringer ikke utviklingen videre

I motsetning til i vitenskapen, skal ikke en religiøs påstand testes, den skal godtas.

Kronikk: Vitenskap endrer seg

Vitenskap har en historie. Det betyr at det har vært noe annet før enn det er nå. Slik er det også med forholdet mellom vitenskap og religion, skriver vitenskapshistoriker Gunnar Ellingsen.

Kommentar: Kan vi vite alt?

I kjølvannet av noen kommentarer jeg nylig skrev om religion, er det ett spørsmål som trenger seg på: Kan vi vite alt?

Bakgrunn: Verden satt i system

Periodesystemet har fått fire nye grunnstoff, men det er fortsatt plass til flere. Her ser vi nærmere på verdens viktigste system.

Historiens vakreste vitenskapelige instrumenter

Ildsjeler har brukt dataanimasjon for å lage detaljerte illustrasjoner av noen av kjemihistoriens viktigste og vakreste vitenskapelige instrument.

Fant gammel pi-formel i kvantefysikken

Et vidunderlig møte mellom matematikk og fysikk: Langt nede i kvantemekanikkens mikroskopiske hemmeligheter dukket det opp en 360 år gammel formel for å beregne pi.

Bakgrunn: Da hodeformen avslørte alt om deg

Bare ved å måle og kjenne på hodeskallen kunne frenologene fortelle deg om du var lat, smart og glad i barna dine. I Norge levde vitenskapen i beste velgående til rundt 1920.

Kommentar: Det finnes garantert intelligent liv der ute

Universet er så ufattelig stort, det er så ufattelig mange galakser, for ikke å snakke om stjerner – at det er totalt urimelig å anta at jorda er eneste sted det har utviklet seg liv.

Testet poteter ved middagsbordet

Astri Pestalozzi har vokst opp på statens forsøksgårder. I ungdomstida telte hun og målte gress med linjal. Til middag vanket det mye dårlige poteter som skulle smakstestes.

Arven etter Einstein

Han ble kåra til det tjuende århundrets viktigste person, og i år er det hundre år siden han kom opp med den generelle relativitetsteorien. Men hva har Albert Einstein egentlig lært oss? Og hvorfor har akkurat han blitt stående som selve inkarnasjonen av intelligens?

Ny femkant blåser liv i gammel gåte

Det er 30 år siden forrige gang noen fant en konveks femkant som kan pusles i det uendelige. Et lite skritt for matematikken – et stort skritt for baderomsfetisjister.

Fjellbondesønn bekreftet kvantemekanikken

Professoren som løste et av de viktigste problemene i kvantemekanikken, vokste opp på en avsidesliggende fjellgård i Engerdal. 50 år etter hans død er metoden hans viktigere enn noen gang.

Psykoanalysen slo aldri an på universitetene

De fleste har hørt om Freud og psykoanalysen, og mange er overbevist om at vi er styrt av «det underbevisste». Men psykoanalysen har vokst frem utenfor den tradisjonelle vitenskapen.

Når forskernes taushet tar liv

Bakgrunn: I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker.

Gammelt skoleloft skjulte unike fedme-data

Arkivreglene holdt på å ødelegge for fedmeforskningen. 97 prosent av nesten 400 000 skolelegejournaler skulle nemlig ha blitt kastet. Nå danner journalene grunnlaget for viktig fedmeforskning.

Ny teori: Mammuten døde ut på grunn av innavl

To voldsomme fall i mammutbestanden ved slutten av istiden gjorde at innavl ble uunngåelig. Det viser nye analyser av to mammut-gener.

Etter 80 års dvale rører primtallene på seg

Avstanden mellom veldig, veldig store primtall både krymper og vokser på samme tid.

Politisk radikal Einstein på scena

Historieprofessor Robert Marc Friedman lagar teater av vitskap. Snart er han aktuell med teaterstykket «Transcendence», som viser nye sider av Einsteins relativitetsteori.

New York for den nysgjerrige

Frihetsgudinnen ønsker velkommen til en reise i moderne vitenskapshistorie. Følg forskning.nos tips til en vitenskapsbasert New York-tur.

Paris for den nysgjerrige

Med forskerbrillene på kan du fra toppen av Eiffeltårnet skue ut over noen av vitenskapshistoriens største øyeblikk. Følg forskning.nos tips til en vitenskapsbasert Paris-tur.

Trosset forbudet mot kvinner på Bjørnøya

De hadde dårlige erfaringer med kvinner på Bjørnøya. Men nygifte og gravide Margareth Øien overvintret allikevel i 1930 - og holdt nesten på å føde der.

Polarhelten som gikk glipp av berømmelsen

Han var med på å oppdage Frans Josefs land, men da resten av mannskapet ble mottatt som helter av hundretusener av mennesker, valgte Elling Carlsen å bli hjemme i Tromsø.

London for den nysgjerrige

Glem shopping. Glem fotball. Følg heller forskning.nos tips til en vitenskapsbasert London-tur. Fra kolera og penicillin, via 22 millioner spritflasker, til verdens første dynamo og steinen som løste egypternes gåtefulle hieroglyfer.

Samer og pingviner i Antarktis

En same midt i en koloni med pingviner. Vi skal mer enn hundre år tilbake i tid, da Per Savio satte rekord i å komme lenger sør enn noe menneske før ham.

Kronikk: Gåta Alan Turing

Filmen om Alan Turing tek seg dessverre stor fridom i høve boka den er basert på. For stor i ein del tilfelle.

Kommentar: Elsk dine tabber

Eikeli skole, Bærum, en gang på 1960-tallet: – Hva slags fugl er dette? Unge Tunstad, som alltid lynrask med hånda: – Tirol!

ME: Mannssjukdommen som vart kvinnesjukdom

Før vart langvarig utmatting rekna som ein mannssjukdom som samfunnet hadde skylda for. Blant dagens ME-pasientar er kvinner i fleirtal, og dei opplever at sjukdomen er deira eiga skuld.

Lite patriotisme i tidlig havforskning

Den norske havforskninga var sterkt internasjonalt orientert allerede fra starten rundt forrige århundreskifte, men bar lite preg av nasjonsbygging.

Bakgrunn: Fra medisinsk helt til juksemaker

Dr. Henry Heimlich blir ofte betegnet som en medisinsk helt. Han er mannen bak Heimlich-manøveren som har reddet svært mange menneskeliv. Men hans oppførsel de senere år tenderte mot mer uetiske og uansvarlige handlinger.

Mysteriet med Rembrandt og vår eigen underarm

Kan eit måleri frå 1632 avdekke anatomiske løyndomar i moderne tid, og skjuler det seg eit mysterium i Rembrandt sitt meisterverk?

Historisk kamp om forsøksdyr

På 1950-tallet kjempet forskere en innbitt kamp for å etablere en egen norsk avlsstasjon for forsøksdyr. Resultatet ble økt oppmerksomhet om dyrs velferd.

Fra overtro til vitenskap

I gamle dager var det ofte større sjanse for at du døde som følge av den medisinske behandlingen enn av selve sykdommen.

Kepler anerkjent 400 år etter

Matematikaren og astronomen Johannes Kepler (1571-1630) var med og starte den vitskaplege revolusjonen på 1600-talet. Men først no får delar av arbeidet hans full anerkjenning.

Fortidens håpefulle romkonsepter

I romfartens spede begynnelse fremstod verdensrommet som mystisk og fremmed. Ingen av disse romkonseptene rakk lenger enn til ingeniørenes tegnebord.

Stjernene bygde nasjonen

Etableringen av et astronomisk observatorium i Christiania var sentralt for nasjonalbyggingen på 1800-tallet.

De glemte tenkerne

Hvorfor er det ansett som viktigere å drepe fiender enn å oppdra barn? Det spørsmålet stilte filosofen «Sophia» allerede på 1700-tallet. – Feministisk filosofi oppsto ikke på 1960-tallet. Problemstillingene har en lang fagtradisjon, sier filosof Tove Pettersen.