Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Arkeologene avdekker lag for lag av vollgraven rundt Oslos tidligere kongsgård.

Arkeologer har funnet kongens vollgrav fra middelalderen midt i Oslo

Vollgraven skulle forsvare kongen mot angrep.

Publisert

På Sørenga i Gamlebyen i Oslo var det et kongelig gårdsanlegg fra omkring midten av 1000-tallet. Nå har forskerne oppdaget noe spesielt ved området nær Oslo kongsgård.

– Mellom bykjernen og kongsgården, i det som var Oslo i middelalderen, er det et stort område uten spor etter bebyggelse. Det er merkelig at så attraktive, bynære områder fikk stå urørt, sier arkeolog Michael Derrick fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

– Nå har vi sannsynligvis svaret – området stod ikke tomt, men var i bruk som vollgrav og forsvarsanlegg for kongsgården.

Han argumenterer i en ny forskningsartikkel for at Håkon Håkonsson konstruerte en vollgrav rundt kongsgården i Oslo etter bybrannen i 1254.

Arkeolog Michael Derrick fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

55 meters tomrom

Middelalderbyen Oslo bestod av tett i tett med trebygninger, og kongsgården lå et stykke sørøst for bykjernen. På 1200-tallet var Oslos befolkning i vekst, og det ville vært naturlig at byen ble bygd ut i alle retninger.

En nærmere gjennomgang av arkeologiske funn fra 1800- og tidlig 1900-tall, sett sammen med funn fra nyere utgravninger, viser et 55 meter langt tomt område mellom kongsgårdens nordside og bykjernen.

I 2015 gravde NIKUs arkeologer ut et område ved Saxegårdenhagen i Gamlebyen, og fant sporene av en stor grøft dekket med to meter hagejord fra 1700-tallet.

– Arkeolog Erik Schia undersøkte et område tett opp mot dette på 1990-tallet, og fant del av den samme grøften som han tolket som en mulig en vollgrav rundt kongsgården, forteller Derrick.

– Når vi så de nye grøftene i sammenheng med Schias funn, begynte det å tegne seg et bilde av en mer omfattende struktur. Dette var ikke bare vilkårlige grøfter, men et forsvarssystem, sier Derrick.

Arkeologene er nå rimelig sikre på at de har funnet middelalderbyens glemte vollgrav.

Men hvem bygde den og hvorfor? Svaret finnes i en kombinasjon av arkeologi, naturvitenskapelige analyser og sagaberetninger.

De stiplede linjene viser vollgravens plassering, mellom middelalderbyens bykjerne og kongsgården.

Flere tiårs spekulasjoner om mulig vollgrav

Radiokarbondatering viser at den sannsynligvis var konstruert mellom 1220 og 1260.

Oslo hadde en stor bybrann i 1254. Derrick tror vollgraven ble konstruert av Håkon Håkonssen i sammenheng med gjenoppbyggingen av byen og forbedringer av kongsgården etter bybrannen.

Sagaene forteller nemlig at Håkon Håkonssons kongsgård i Oslo sannsynligvis ikke var solid nok til å stå imot angrep.

– Håkon Håkonssens saga forteller at kongen og hæren ble angrepet av Hertug Skule i 1240. De ble derimot ikke igjen i kongsgården for å forsvare seg, men trakk seg tilbake til den nærliggende Hallvardskirkegården. Kongsgården hadde kanskje ikke et godt nok forsvarsanlegg? sier Derrick.

Dette har arkeologene som har jobbet i Gamlebyen spekulert på de siste 50 årene. I 1966 foreslo arkeolog Håkon Christie at Oslo kunne ha hatt et forsvarsverk inspirert av Sarpsborg.

– På Olavsvollen i Sarpsborg, som var festningsanlegget som beskyttet middelalderbyen Borg, hadde de vollgrav som sannsynligvis var 650 meter lang. Dette anlegget var nok godt kjent for Håkon Håkonsson, sier Derrick.

Olavsvollen i Sarpsborg, som vollgraven i Oslo sannsynligvis har vært inspirert av.

Makrobotaniske analyser viser at den var tilknyttet Oslofjorden

Derrick har regnet seg fram til at vollgraven kan ha vært om lag 15 meter bred og 3,7 meter dyp.

Vollgraven ser ut til å ha strukket seg forbi kongsgårdens nordside mot Oslofjorden vestover og rett ned til Alnaelva i sør.

– Som et forsvarsverk ville vollgraven ha sett ganske formidabel ut, sier Derrick. En veldig bred grøft med bratte og glatte sider ville ha vært vanskelig nok å komme seg over. Legg til det en voll, palisader og en hær, og du ville ha en vanskelig hindring å overvinne.

Forskerne har også analysert finkornet jord og avleiringer i bunnen av vollgraven. De har funnet rester etter planten havgras, som bare vokser i saltvann eller brakkvann.

Det betyr at vollgraven må ha vært i kontakt med havet over lengre tid. Forskeren antar at saltvann kan ha rent inn i vollgraven fra Alnaelva ved springflo.

Øverst i bildet synes bygningsrestene etter middelalderbyen, ned mot venstre kongsgården og Mariakirken. Vollgraven har skilt de to delene fra hverandre og har sammen med Alnaelva adskilt kongsgården fra land.

En struktur som var utdatert før den ble bygget?

Til tross for at vollgraven må ha vært en stor forbedring på Kongsgården, viser arkeologiske dateringer at den hadde en relativt kort brukstid. Allerede mellom 1260 og 1280 går den ut av bruk.

– Bruksperioden var altså da ikke mer enn noen få tiår. Denne korte brukstiden indikerer at vollgraven ikke var så effektiv som planlagt, sier Derrick.

Håkon Håkonsson har sannsynligvis brukt Olavsvollen i Sarpsborg og Treborgene på Ilevollene i Trondheim som inspirasjon. Begge forsvarsverk brukte en grøft og en voll til å avskjære borgene fra landangrep.

Problemet var at de var konstruert 100-200 år tidligere, og allerede utdatert da Håkon Håkonsson bygde noe lignende.

– Angrepsstrategiene endret seg i løpet av 1200-tallet, og en vollgrav av denne typen var sannsynligvis ikke lenger nok til å holde fiendene unna.

Rekonstruksjon av Ilevollene i Trondheim. Disse ble bygd rundt 1178-1179 av erkebiskop Øystein Erlendsson.

Fiasko eller suksess? Kanskje begge deler

Håkon Håkonsson tenkte stort, men likevel ikke stort nok. Kanskje er det grunnen til at både Kongsgården og vollgraven ble forlatt få år etter.

– Vollgraven kan sees som en delvis fiasko, men det ga drivkraft til et nytt byggeprosjekt – nemlig Akershus slott.

I perioden 1299-1304 begynte Håkon Håkonssons barnebarn Håkon V. Magnusson byggingen av Akershus festning, et forsvarsanlegg i stein av et langt større omfang enn den gamle kongsgården.

– Den nye festningen lanserte Oslo på en større europeisk scene, og en makt å regne med. Utbedringen av kongsgården var forløperen til dette, sier Michael Derrick.

Referanse:

Michael Derrick: Medieval Oslo: A Case for the Defence. Collegium Medieval, 2021.

Powered by Labrador CMS