Helt fra 1933 og frem til krigens slutt arbeidet de forgjeves for å dreie Nasjonal Samling i en mer radikal raseideologisk og nyhedensk retning. Mange av dem var direkte motstandere av den tyske okkupasjonen.

Enkelte motarbeidet også aktivt okkupantene og gikk med planer om å avsette Vidkun Quisling.

Nyansert bilde

Terje Emberland mener han med doktoravhandlingen «Religion og rase» har lyktes i å tegne et langt mer nyansert bilde enn tidligere av det nasjonalsosialistiske miljøet.

Dette skyldes ikke minst at han tilhører en ny generasjon historikere med større avstand til epoken.

Søkelyset i Emberlands avhandling har vært rettet mot den riktignok marginale, men svært aktive kretsen rundt tidsskriftet «Ragnarok».

De sto i sterk opposisjon til de mer borgelige, kristenorienterte blant nasjonalsosialistene, deriblant Vidkun Quisling.

- Aktørene i miljøet rundt «Ragnarok» ufarliggjøres ikke, men de fremstår mer sammensatte. Det er avdekket betydelige politiske og ideologiske forskjeller blant de personene som etter krigen ble dømt for landsforræderi, sier Emberland.

Pangermania - Det tredje riket

Emberland sier at vesentlige sider ved nasjonalsosialismens historie i Norge ikke lar seg forklare tilfredsstillende om man underslår at det fantes ulike livssynsoppfatninger blant nazistene.

Emberland anser at Ragnarok-gruppen hadde et positivt definert nyhedensk livssyn. Fremtidsvisjonen de bar på var et samlet «Pangermania».

Ifølge Emberland skal Ragnarok-kretsen ha fått disse ideene fra nyhedenske og radikale nasjonalsosialistiske grupperinger i Tyskland.

Viktig inspirasjonskilde

Flere av de norske nasjonalsosialistene bodde lange perioder i Tyskland i mellomkrigsårene og stiftet nært bekjentskap med disse bevegelsene.

For Emberland er «Deutsche Glaubensbewegung» og deres karismatiske ideolog Wilhelm Hauer å regne som en av de viktigste inspirasjonskildene.

Bevegelsen arbeidet målbevisst for at et modernisert hedenskap skulle bli Det tredje Rikets religion, men møtte på 1930-tallet gradvis økt motstand blant ledersjiktet i nazi-bevegelsen, som i likhet med i Norge ønsket å beholde en tilknytning til kirken.

Germanernes uforanderlige karakter

Emberland påpeker at nasjonalsosialismen har mange familielikheter med den religiøse milleniarismen. Også den forfektet «en kollektiv frelse» som skulle gjelde hele folke- og rasefellesskapet.

Nasjonalsosialismen er i sin tankegang jordvendt. Frelsen skjer her og nå i denne verden og vil være total i og med at det skapes en ny orden og totalt forvandlede mennesker.

Bare på ett punkt fraviker den fra religiøs milleniarisme: nazismen regner ikke med at noen guddom aktivt griper inn i prosessen, skriver Emberland.

Ikke idyllisert fortidssamfunn

Mellomkrigstidens og 1940-årenes nyhedenskap var ikke ment å være en rekonstruksjon og reetablering av vikingtidens religion.

Aktørene i Ragnarok-miljøet var riktignok intenst opptatt av vikingtidens norrøne kultur, men i bunn og grunn lengtet de ikke tilbake til et idyllisert fortidsamfunn, hevder Emberland.

Ragnarokfolkene mente at forfedrenes tro var mer i pakt med de germanske folkeslagenes evige rasebestemte egenskaper. Datidens religion var likevel uløselig bundet til en forgangen tidsperiode.

Emberland understreker at nyhedningenes tok i bruk runemystikk, eddadikt og vikingtidshistorien, fordi de trodde at vikingtiden best synliggjorde det som var evig og uforanderlig i germanernes vesen.

En rasebasert kulturrevolusjon

Det er ikke umiddelbart lett å skjønne hvorfor nasjonalsosialistene mente at nordboerne hadde særegne egenskaper. Slikt tankegods var imidlertid ikke noe særsyn for nazistene.

Dette var en arv fra 1800-tallets historieskriving, hvor man tenkte seg at alle folkeslag gjennomgikk et forutbestemt utviklingsmønster fra det mer primitive mot det mer sofistikerte, men at selve folkekarakteren forble uendret.

Ikke alle stadiene i folkeslagenes historie synliggjorde like godt rasenes «sanne» karakter. Dette skyldtes den bakenforliggende tanken om at historieforløpet besto av avvekslende dvale- og oppvåkningsfaser.

Nyhedningene ville på ny «vekke til live» de underliggende og uforgjengelige «urkreftene» som hadde manifestert seg i vikingtidens norrøne kultur, sier Emberland.

Når disse kreftene igjen brøt frem i sin fulle kraft, ville dette føre med seg en total endring av samfunnet - en rasebasert kulturrevolusjon.

Bro mellom tro og viten

Motivasjonen bak nyhedningenes religiøse spekulasjoner var ønsket om å skape det Emberland kaller en fremtidsrettet «virkelighetsreligion». Visjonen var et samfunn hvor normløshet, rotløshet og kaos endelig var overvunnet.

Emberland vektlegger at nyhedningenes tro var tuftet på vissheten om at det var mulig å bygge bro over gapet mellom tro og viten. I nyhedningenes «tro» ville vitenskap, politikk og religion gå opp i en høyere enhet.

Igjen skulle det nordisk-germanske mennesket finne frem til en livsoppfatning som tydelig var forankret i germanernes egen religion og rase.

Profet og inspirasjonskilde

Forfatteren og samfunnsdebattanten Erling Winsnes ble i mellomkrigsårene en av Ragnarok-miljøets profeter. I skriftene «Til en ukjent Gud» og «Den neste stat» argumenteres det for innføringen av en moderne biologisk forankret religion.

Inspirert av Darwin ser han for seg at den evolusjonære seleksjon bør gjøres til et «guddommelig prinsipp».

Nordboerne hadde etter Winsnes’ oppfatning alltid levd «i pakt med livets og utviklingens lover». Derfor hadde også de mest uforfalsket bevart den biologiske livsvisdommen i myter og levesett.

Nordboernes religion var derfor for Winsnes å regne som den sanneste og mest opprinnelige.

Terje Emberland understreker at Winsnes forble en vedvarende inspirasjonskilde for Ragnarok-miljøet til siste slutt selv om han døde allerede i 1935.

Årsaken til at tankene fikk stor påvirkningskraft var at sentrale personer i gruppen fortsatte å fortolke og videreutvikle hans ideer.

Pekere

• Hedenskap, nyhedenskap og nasjonalisme (Din)
• De høyreradikale raddisene (Klassekampen)
• Grundig om tåkefyrster (Alternativt samfunn)
• Geirr Tveitt: ikke rasetenkende nok (Aftenposten)
• En skjebne av de sjeldne (Dagsavisen)

Videre lesning

• Arvidsson, Stefan: Ariska idoler. Den indoeuropeiska mytologin som religion och vetenskap. Brutus Östlings Bokförlag, Symposion. Stockholm 2000.
• Breivig, Hans Olav & Ivo de Figueiredo: Den norske fascismen. Nasjonal Samling 1933-1940. Pax forlag. Oslo 2002.
• Bruknapp, Dag O: Nasjonal samling og rasespørsmålet 1933-40. Hovedoppgave i historie, UiB. Bergen 1972.
• Cohn, Norman: Jakten på tusenårsriket. Humanist forlag. Oslo 2000.
• Dahl, Hans Fredrik: “På jakt etter mellomkrigstidens ideer”, i Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører. Universitetsforlaget. Oslo 1999.
• Dahl, Hans Fredrik: De store ideologienes tid 1914-1955. Norsk idéhistorie, bind V. Aschehoug & Co. Oslo 2001.
• Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004.
• Emberland, Terje: Religion og rase: nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945. Humanist forlag. Oslo 2003.
• Emberland, Terje og Arnfinn Pettersen: “Religion for en ny tid. Kristian Schjelderup og den alternative åndelighet” i Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre, Universitetsforlaget, Oslo 1999.
• Haavardsholm, Jørgen: Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon. Unipub forlag. Oslo 2005.
• Mosse: George L: Nazi The crisis of German ideology. Intellectual origins of the third reich, Schocken Books. New York 1981.
• Nanko, Ulrich: Die Deutsche Glaubensbewegung. Eine historische und soziologische Untersuchung, Diagonal-Verlag. Marburg 1993.
• Schjelderup, Kristian: På vei mot hedenskapet. Trekk av den tyske religionskamp. Aschehoug & Co. Oslo 1935.
• Strand, Tor: “Vår vei heter Nordveien, Norge”: en bok om Erling Winsnes. Gyldendal forlag. Oslo 1945.
• Sørensen, Øystein: Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945. Cappelen forlag. Oslo 1991.
• Sørensen, Øystein: Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945. Cappelen forlag. Oslo 1989.
• von Schnurbein, Stefanie: “Tysk religionsforskning och religionsförnyelse i «nordisk» anda sedan första värdskriget”, i Catharina Raudvere et. Al. (red.): Myter om det nordiska. Mellan romantikk och politikk. Nordic Academic Press. Lund 2001.
• Winsnes, Erling: Den neste stat. Gyldendal forlag. Kristiania 1924.