Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Tydelig kommunikasjon, oppfølgning og å ha nære pårørende var utslagsgivende for om kreftpasiententer hadde en god opplevelse.(Foto: Stephen Andrews / Unsplash)
Enslige kan oppleve kreftbehandlingen som vanskeligere
Å gjennomgå strålebehandling ser ut til å oppleves dårligere for de som ikke har noen nære relasjoner å få støtte og hjelp fra.
Hva skal til for å forbedre behandlingsforløpet til pasienter som gjennomgår strålebehandling?
Det spørsmålet har May Ingvild Volungholen Sollid ved Sykehuset Innlandet, Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom undersøkt nærmere.
Sollid undersøkte hvordan pasientene opplevde behandlingen, fra henvisning og tilbake til hverdagen.
Hun fant at tydelig kommunikasjon, oppfølgning og å ha nære pårørende var de utslagsgivende faktorene for om pasientene hadde en god opplevelse.
Pasientopplevelsene i fokus
– Vi fokuserte på eldre pasienter. De fleste
pasienter som får kreft, er eldre og kan oppleve kompliserte, sammensatte
behandlingsløp. De har ofte flere
plager samtidig som kreften.
For å finne ut av hvordan pasientene opplevde
behandlingen, tok Sollid i bruk dybdeintervjuer. De la grunnlaget for en
bredere undersøkelse gjennom bruk av spørreskjema.
– Med et spørreskjema kan vi måle raskt og i
stor skala, og da potensielt skape et datagrunnlag for å forbedre opplevelsen
av behandlingsforløpet for alle pasienter.
Det viktigste var å dekke områdene som er
viktig for pasientene.
– Det er
pasientens opplevelser som er det viktigste. Jeg har tatt i bruk pasientenes
erfaringer i valgene tilknyttet spørreskjemaundersøkelsene, understreket hun.
Verst for de som er alene?
Forskningen tyder på at det er svært viktig at
pasienten har noen pårørende til å støtte dem og hjelpe til med praktiske
gjøremål. Det er uavhengig av alder.
– Alder har ingen sammenheng mellom hvordan
pasienten opplever tjenestene. Det var litt overraskende. Det var noe man
skulle tro hadde betydning. Vi ser at det heller er sivilstatus og grad av
mestring som har betydning for hvordan de
opplever tjenesten.
Støtte og sivilstatus henger sammen. Det er derfor viktig å identifisere de personene som ikke har et godt
støtteapparat.
– Hvis du er enslig og ikke
har noen som kan støtte deg, blir det ekstra viktig at helsepersonell ser deg.
Dette er pasienter som kanskje trenger hjelp fra kommunehelsetjenesten. Vi må
identifisere enslige pasienter slik at de kan få den oppfølgingen de trenger og
har rett til når de kommer hjem.
Pårørende bidrar på mange plan, også med
hverdagslige gjøremål som kan ha blitt utfordrende.
– Pårørende er en støtte, men de gir også
praktisk hjelp. Pårørende kjører pasienten til timer, passer på at de møter opp og vet hvem de skal ringe. Det er både fysiske og psykiske
deler i den støtten de gir.
Tidligere erfaringer med helsevesenet var også viktig for å ha en positiv
opplevelse av behandlingen.
Annonse
– Mange vi snakker med, sier at hvis de har hatt
dårlige opplevelser, så har de det med seg når de skal på behandling. Men det
gjelder også om de har hatt positive opplevelser.
Kommunikasjonsproblemer
En gjentagende bekymring hos pasientene var
uklarheten rundt hvordan helsepersonell snakket sammen.
– Pasientene har beskrevet mangler i hvordan
helsepersonell koordinerer og samarbeider. Det er viktig for pasientene, men
det fungerer ikke optimalt. Det er et forbedringsområde. Det er ikke
overraskende når man ser på det norske helsevesenet.
Sollid er tydelig på at denne uklarheten i
kommunikasjonen skaper uro og bekymring hos pasientene. Dette har vært et
vedvarende problem som har blitt forsøkt løst gjennom en reform tidligere.
– Samhandlingsreformen kom i 2012 nettopp fordi
det var utfordringer med koordinering og samhandling blant tjenestene. Det er
nå over 10 år siden, og det er fortsatt et problem.
En grunn til at kommunikasjon på tvers av
tjenestene har blitt mer utfordrende, kan også ha sammenheng med et økende antall
eldre. Når pasientene blir eldre, får de også sammensatte utfordringer. Det kan
kreve mer samarbeid på tvers av tjenester.
– Pasientene er usikre på om helsepersonellet
snakker sammen. En pasient rapporterte at han var usikker på om de som skulle
gi strålebehandling, var klar over at han også fikk behandling hos en
hjertespesialist og fikk hjertemedisiner.
Det var mange slike spørsmål blant pasientene. Det tydet på en usikkerhet rundt kommunikasjonen blant helsepersonell.
Savner mer oppfølging
Som sykepleier har Sollid sett pasienter i
mange stadier av et behandlingsforløp.
– Min bakgrunn er sykepleier fra
kommunehelsetjenesten. Jeg har kanskje sett dette fra en annen side enn de
som møter pasientene på sykehuset. Jeg har sett de kompliserte
behandlingsforløpene og hvordan det er frustrerende for pasientene.
Annonse
– Det er vanskelig å vite hvor du skal henvende
deg, hvem som har ansvar for hva. Dette er noen ganger krevende for
helsepersonell også.
Oppfølging etter at pasienten er ferdig på
sykehus, kan gi stor gevinst.
– Et viktig, positivt element er pasientens
opplevelse av at de blir fulgt opp også når de er ferdig med behandlingen. Det
er viktig at de vet hvem de skal ringe til når de sitter hjemme og opplever
usikkerhet rundt bivirkninger eller har spørsmål.
Selv om det er rom for forbedring, er
pasienter flest jevnt over fornøyd med behandlingen de får, sier Sollid.