Hva skal til for å forbedre behandlingsforløpet til pasienter som gjennomgår strålebehandling? 

Det spørsmålet har May Ingvild Volungholen Sollid ved Sykehuset Innlandet, Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom undersøkt nærmere.

Sollid undersøkte hvordan pasientene opplevde behandlingen, fra henvisning og tilbake til hverdagen. 

Hun fant at tydelig kommunikasjon, oppfølgning og å ha nære pårørende var de utslagsgivende faktorene for om pasientene hadde en god opplevelse.

Pasientopplevelsene i fokus

– Vi fokuserte på eldre pasienter. De fleste pasienter som får kreft, er eldre og kan oppleve kompliserte, sammensatte behandlingsløp. De har ofte flere plager samtidig som kreften.

For å finne ut av hvordan pasientene opplevde behandlingen, tok Sollid i bruk dybdeintervjuer. De la grunnlaget for en bredere undersøkelse gjennom bruk av spørreskjema.

– Med et spørreskjema kan vi måle raskt og i stor skala, og da potensielt skape et datagrunnlag for å forbedre opplevelsen av behandlingsforløpet for alle pasienter.

Det viktigste var å dekke områdene som er viktig for pasientene.

– Det er pasientens opplevelser som er det viktigste. Jeg har tatt i bruk pasientenes erfaringer i valgene tilknyttet spørreskjemaundersøkelsene, understreket hun.

Verst for de som er alene?

Forskningen tyder på at det er svært viktig at pasienten har noen pårørende til å støtte dem og hjelpe til med praktiske gjøremål. Det er uavhengig av alder.

– Alder har ingen sammenheng mellom hvordan pasienten opplever tjenestene. Det var litt overraskende. Det var noe man skulle tro hadde betydning. Vi ser at det heller er sivilstatus og grad av mestring som har betydning for hvordan de opplever tjenesten.

Støtte og sivilstatus henger sammen. Det er derfor viktig å identifisere de personene som ikke har et godt støtteapparat.

– Hvis du er enslig og ikke har noen som kan støtte deg, blir det ekstra viktig at helsepersonell ser deg. Dette er pasienter som kanskje trenger hjelp fra kommunehelsetjenesten. Vi må identifisere enslige pasienter slik at de kan få den oppfølgingen de trenger og har rett til når de kommer hjem.

Pårørende bidrar på mange plan, også med hverdagslige gjøremål som kan ha blitt utfordrende.

– Pårørende er en støtte, men de gir også praktisk hjelp. Pårørende kjører pasienten til timer, passer på at de møter opp og vet hvem de skal ringe. Det er både fysiske og psykiske deler i den støtten de gir.

Tidligere erfaringer med helsevesenet var også viktig for å ha en positiv opplevelse av behandlingen.

– Mange vi snakker med, sier at hvis de har hatt dårlige opplevelser, så har de det med seg når de skal på behandling. Men det gjelder også om de har hatt positive opplevelser.

Kommunikasjonsproblemer

En gjentagende bekymring hos pasientene var uklarheten rundt hvordan helsepersonell snakket sammen.

– Pasientene har beskrevet mangler i hvordan helsepersonell koordinerer og samarbeider. Det er viktig for pasientene, men det fungerer ikke optimalt. Det er et forbedringsområde. Det er ikke overraskende når man ser på det norske helsevesenet.

Sollid er tydelig på at denne uklarheten i kommunikasjonen skaper uro og bekymring hos pasientene. Dette har vært et vedvarende problem som har blitt forsøkt løst gjennom en reform tidligere.

– Samhandlingsreformen kom i 2012 nettopp fordi det var utfordringer med koordinering og samhandling blant tjenestene. Det er nå over 10 år siden, og det er fortsatt et problem.

En grunn til at kommunikasjon på tvers av tjenestene har blitt mer utfordrende, kan også ha sammenheng med et økende antall eldre. Når pasientene blir eldre, får de også sammensatte utfordringer. Det kan kreve mer samarbeid på tvers av tjenester.

– Pasientene er usikre på om helsepersonellet snakker sammen. En pasient rapporterte at han var usikker på om de som skulle gi strålebehandling, var klar over at han også fikk behandling hos en hjertespesialist og fikk hjertemedisiner.

Det var mange slike spørsmål blant pasientene. Det tydet på en usikkerhet rundt kommunikasjonen blant helsepersonell.

Savner mer oppfølging

Som sykepleier har Sollid sett pasienter i mange stadier av et behandlingsforløp.

– Min bakgrunn er sykepleier fra kommunehelsetjenesten. Jeg har kanskje sett dette fra en annen side enn de som møter pasientene på sykehuset. Jeg har sett de kompliserte behandlingsforløpene og hvordan det er frustrerende for pasientene.

– Det er vanskelig å vite hvor du skal henvende deg, hvem som har ansvar for hva. Dette er noen ganger krevende for helsepersonell også.

Oppfølging etter at pasienten er ferdig på sykehus, kan gi stor gevinst.

– Et viktig, positivt element er pasientens opplevelse av at de blir fulgt opp også når de er ferdig med behandlingen. Det er viktig at de vet hvem de skal ringe til når de sitter hjemme og opplever usikkerhet rundt bivirkninger eller har spørsmål.

Selv om det er rom for forbedring, er pasienter flest jevnt over fornøyd med behandlingen de får, sier Sollid.

Referanse:

May Ingvild Volungholen Sollid: Experiencing radiotherapy Quality of care from the perspective of patients with cancer receiving radiotherapy. Doktoravhandling, NTNU Open, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Pasienter sliter med utmattelse etter hjerne­slag, og behandlerne vet ikke hva de skal gjøre

• 

  Pasienter og pårørende bør involveres mer ved langvarig sykdom

• 

  Slik kan traumatisert ungdom oppleve mening i livet

• 

  Slik kan bygdefolk med psykiske lidelser få bedre behandling

• 

  Tre ganger så mange døde under pandemien, men ikke av korona: – De ville ikke være en byrde

• 

  Forskere håper dette kan gjøre ryggkirurgi mer vellykket

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER