Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.
En analyse viste at i gjennomsnitt resulterte stengning i betydelig lavere vekst i covid-19 tilfeller per innbygger.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Helt riktig å stenge landegrensene
Stenging av landegrensene for ett år siden var viktig for å hindre spredning av covid-19 i nordiske land. – Minst et par tusen svenske liv kunne vært spart bare ved å stenge ned flytrafikken, hevder professor.
Ved hjelp av data fra 2020 sammenliknet professor Stein Ivar Steinshamn ved Norges Handelshøyskole (NHH) utviklingen i covid-19 tilfeller i de nordiske landene Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Sammen med professorene Daniel V. Gordon fra University of Calgary og Quentin Grafton fra Australian National University ønsket han å finne hvilken effekt nedstengning av internasjonal flytrafikk våren 2020 har hatt på smittespredning og dødsfall som følge av covid-19 smitte.
Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Economic Analysis and Policy.
Sverige sto utenfor
Forskerne brukte data om antall smittede, dødsfall, sosial distansering og forskjeller i grensekontroll og reisekontroll. Undersøkelsen er et «naturlig eksperiment», forklarer Stein Ivar Steinshamn:
– Fordi Danmark, Finland og Norge innførte full grenselukking det meste av april og mai 2020, mens Sverige ikke gjorde det.
Tallene viser tydelig at åpne grenser straffet seg for Sverige.
– Vår analyse viste at i gjennomsnitt resulterte stengning i en signifikant lavere vekst i covid-19 tilfeller per innbygger. Vi konkluderte med at 15 prosent av veksten i smittetilfeller per innbygger i Sverige skyldtes at de ikke stengte flytrafikken, sier professoren.
Store forskjeller
– Hvis du skulle tallfestet dette?
– Nå var det jo mange andre forskjeller mellom Sverige og de andre landene enn bare stengte grenser, men et røft anslag tilsier at minst et par tusen svenske liv kunne vært spart bare ved å stenge ned flytrafikken, sier Steinshamn.
WHO og Tegnell
Siden starten på covid-19 pandemien har det pågått en debatt om fordelene med grensekontroll for å kontrollere spredningen av viruset.
Flere mente at dette ikke var et viktig tiltak.
– Verdens helseorganisasjon WHO har vært veldig tydelig i sitt råd om at land skal holde grensene åpne under pandemien. Vi har også hørt Sveriges sjefsepidemiolog Anders Tegnell støtte dette perspektivet. Han sa i april i fjor at å «lukke grenser er etter min mening latterlig fordi covid-19 er i alle europeiske land nå. Vi er mer bekymret for bevegelser innad i Sverige», sier Steinshamn.
– Var det overraskende at WHO og Sverige var så kategoriske?
– Når det nå snakkes så mye om føre-var prinsippet i alle mulige sammenhenger, er det overraskende at de ikke var litt mer ydmyke og anvendte noe av det prinsippet også i denne forbindelsen, sier professoren.
Lavere økonomisk vekst
Annonse
Åpne grenser er med andre ord med på å forklare den uheldige utviklingen både i smittetilfeller og antall døde i Sverige, sammenliknet med de andre nordiske nabolandene i denne perioden.
– Åpne grenser ga negativ smitteutvikling. Spørsmålet er om land som holdt grensene åpne, klarte seg bedre økonomisk, slik enkelte hevdet i debatten om nedstengingen.
Forskerne studerte nemlig også økonomiske resultater blant en del utvalgte europeiske land, inkludert de nordiske.
– Vi fant da at økende antall covid-19 dødsfall per innbygger i 2020 var assosiert med lavere økonomisk vekst, målt prosentvis endring i bruttonasjonalprodukt mellom 2019 og 2020. Sverige hadde omtrent samme nedgang i BNP som Danmark og Finland og større nedgang enn Norge, samtidig som de hadde atskillig flere døde. Det økonomiske argumentet for åpne grense faller dermed i stor grad bort, sier Stein Ivar Steinshamn.