Ikke alle får en god følelse etter en treningsøkt. Noen opplever skyld og skam fordi de bruker så mye tid på å trene framfor å få orden på livet sitt. (Foto: Kerstin Mertens, Samfoto, NTB scanpix)

Det er ikke sunt for alle å trene mye

Bruker du trening for å komme deg bort fra en vond og tung hverdag? Da bør du tenke deg om neste gang du tar på deg joggeskoene. 

Mange bruker trening som virkelighetsflukt. Det kan føles bra etter en stressende arbeidsdag å sette på seg løpeskoene, komme inn i en god flyt og bare glemme tid og sted.

Men det er ikke all trening som er sunn. Og ikke all flukt fra virkeligheten er bra.

For noen blir treningen en strutseteknikk. De stikker hodet i sanden og flykter fra problemene sine gjennom å pumpe jern eller å løpe i timevis på tredemøllen.

To grupper supertrenere

Frode Stenseng ved NTNU mener at noen burde brukt tiden sin til noe annet enn trening. (Foto: NTNU)

Frode Stenseng, førsteamanuensis ved NTNU,  ba 207 aktive mennesker om å fylle ut et spørreskjema som måler ulike typer motivasjon for trening.

Han fant ut at de han studerte grovt sett delte kunne deles inn i to grupper. Noen hadde en sunn motivasjon for trening, andre en mer usunn.

De som brukte trening som virkelighetsflukt på en sunn måte var bedre til å planlegge, å kontrollere følelsene sine og de var mindre impulsive. Disse personene skåret generelt høyt på forskernes skala for bra livskvalitet.

Den andre gruppen flyktet inn i treningen. Det gjorde de for å fortrenge følelser, glemme negative ting og problemer i hverdagen. Disse personene var ikke like gode på planlegging eller til å ha kontroll på følelsene sine. De var også mer impulsive.

Treningen gir skyld og skam

Når du blir oppslukt i en aktivitet, er det mye snakk om å komme i flyt. Det er vanligvis en positiv tilstand.

Men det viste seg at personene i de to gruppene følte forskjellig når de sto i dusjen og var ferdig med treningsøkta.

Den førstnevnte gruppen opplevde treningen som en boost i forhold til gode følelser. De fikk bedre humør gjennom å være aktiv.

Den andre gruppen opplevde at treninga i større grad ga negative følelser.

Forskeren antar at det handler om at de føler skyld og skam fordi de hadde brukt så mye tid på å trene framfor å få orden på ting i livet sitt.

Ligner på rus

Tilstanden du er i når du trener hardt ligner mye på flere former for rus, mener Stenseng.

Når du kommer hjem fra en stressende dag på jobben, kan du lengte etter et glass rødvin, eller å spille dataspill eller bare surfe på nettet. Du flykter inn i en boble hvor du glemmer tid og sted. Den samme formen for rus gir det å løpe fort på ski eller løfte vekter.

Denne bobla er ikke nødvendigvis så negativt for oss.

– Vi har alle et behov for å miste oss selv av og til. Det er derfor ikke aktiviteten i seg selv som er problematisk, men hvordan du forholder deg til den.

Personer som i utgangspunktet er sårbare for ulike typer av avhengighet, kan være spesielt sårbare for til å bruke treningen som en flukt, mener Stenseng.

Bør få hjelp til å ikke trene så mye

Han mener at personlige trenere med fordel kan bruke denne kunnskapen forskerne har framskaffet. Det kan være nyttig å bli bevisste på hva som er folks motiver for å trene veldig, veldig mye.

– Mye av den tiden de trener kan og bør bli brukt til noe mer fornuftig. Det kan de med fordel få hjelp til å bli oppmerksom på, sier han.

Avhengighet er en samfunnsutfordring

Også andre forskere har advart mot at noen får et usunt forhold til trening, på lik linje med rus, spill, sex, shopping og kosthold.

Stadig flere unge i Europa utvikler en livsstil preget av avhengighet.

EU definerer nå avhengighet som en av de største samfunnsutfordringene i Europa.

– Avhengigheten blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familien og i fritidsaktiviteter, sier professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Jan Erik Karlsen, som i EU-prosjektet forsker på hva slags typer livsstil vi kan forvente fra kommende generasjoner.

Referanse 

Stenseng, F., & Phelps, J. M. Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: Exploring a mediation model. Scandinavian Psychologist, 3, e2, 2016 Doi: http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.3.e2 Sammendrag.

Powered by Labrador CMS