Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Fra besøk med humanistiske konfirmanter på læringssenteret på Utøya 20. februar 2017.

Flere ringte legevakta med psykiske problemer etter terrorangrepene 22. juli

Forsker har sett nærmere på hvordan folk reagerte psykisk etter terroren i 2011.

Publisert

– Når terror rammer, kan det gi helsemessige og politiske konsekvenser, på både individ- og samfunnsnivå. Jeg har forsøkt å fremskaffe mer kunnskap om hvordan befolkningen reagerer når terroren rammer. 

Det forteller Lisa Govasli Nilsen. Hun tok nylig en doktorgrad på NTNU. Ved siden av reaksjon på terrorangrep, har hun studert hvilke følger psykiske helseplager får for tillit til institusjoner i samfunnet.

Hun har også sett på hvordan land best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep.

Økning i kontakt med legevakt

Lisa Govasli Nilsen har studert psykologiske reaksjoner på terror og sammenliknet terrorberedskapen i Norge, Frankrike og Beligia.

For å kartlegge psykiske reaksjoner på terror studerte Nilsen alle henvendelser til legevakter i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet i 2011. 

Resultatene viser at det var en økning i kontakter med legevakt grunnet psykiske plager rett etter angrepene. 

– I motsetning til det vi kunne forvente, fant vi ingen økning i antall kontakter med legevakt i Oslo. Vi fant imidlertid en økning for landet ellers. Vi fant en økning i antall kontakter blant ungdom, unge voksne og middelaldrende, men ikke i de øvrige aldersgruppene, sier Nilsen.

Forskningen til Nilsen var en del av prosjektet PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma.

Lavere tillit

– For å forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiale og politiske reaksjoner, studerte vi også hvordan det å være direkte eksponert for et terrorangrep påvirker hvor mye vi stoler på viktige institusjoner i samfunnet vårt, kalt institusjonell tillit. 

Forskerne sammenliknet intervjudata fra overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 med befolkningsdata for den generelle norske befolkningen. 

– Da så vi at de direkte berørte med psykiske helseplager hadde lavere institusjonell tillit enn den generelle befolkningen. Vi så ellers ingen sammenheng med lavere tillit og det å være direkte berørt, sier Nilsen.

Planverk for helseberedskap

Nilsen har også sett på myndighetenes terrorberedskap. Hun har forsøkt å finne ut hva som former og karakteriserer myndighetenes planer for hvordan de skal møte helseplager som oppstår i befolkningen i etterkant av terrorangrep. 

Hun har analysert planer og retningslinjer for helseoppfølging etter terror i Norge, Frankrike og Belgia.

Det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan man best kan legge opp helseoppfølging etter terror. Tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging varierte til dels stort mellom de tre landene jeg studerte, sier Nilsen.

Ved siden av internasjonale retningslinjer har også landets historie, forutsetninger, helsesystem og politisk system stor innflytelse på de ulike måtene land forbereder seg mot terror på.

– Vi så at landenes tidligere erfaringer med terrorangrep var viktige for å forstå eksisterende planer. Frankrike har opplevd flere større og mindre terrorangrep, mens man i Norge hadde liten erfaring med det før terroren rammet i 2011. Som følge av dette så vi at Frankrike hadde terror høyere på listen og en mer spisset tankegang for beredskap for helseoppfølging etter terror spesifikt, forteller Nilsen.

Referanse: 

Lisa Govasli Nilsen: In the Aftermath of Terrorism: Individual trauma, sociopolitical reactions and institutional response. Doktorgradsavhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2023. (Nettside på NTNU om avhandlingen)

Powered by Labrador CMS