Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
– Når
terror rammer, kan det gi helsemessige og politiske konsekvenser, på både
individ- og samfunnsnivå. Jeg har forsøkt å fremskaffe mer kunnskap om hvordan
befolkningen reagerer når terroren rammer.
Det forteller Lisa Govasli Nilsen. Hun tok nylig en doktorgrad på NTNU. Ved
siden av reaksjon på terrorangrep, har hun studert hvilke følger psykiske
helseplager får for tillit til institusjoner i samfunnet.
Hun har også sett på hvordan land
best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep.
Økning i kontakt med
legevakt
For å
kartlegge psykiske reaksjoner på terror studerte Nilsen alle henvendelser
til legevakter i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet i 2011.
Resultatene viser at det var en økning i kontakter med legevakt grunnet
psykiske plager rett etter angrepene.
–
I motsetning til det vi kunne forvente, fant vi ingen økning i antall kontakter
med legevakt i Oslo. Vi fant imidlertid en økning for landet ellers. Vi fant en
økning i antall kontakter blant ungdom, unge voksne og middelaldrende, men ikke
i de øvrige aldersgruppene, sier Nilsen.
– For å
forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiale
og politiske reaksjoner, studerte vi også hvordan det å være direkte eksponert for et
terrorangrep påvirker hvor
mye vi stoler på viktige institusjoner i samfunnet vårt, kalt institusjonell tillit.
Forskerne sammenliknet intervjudata fra
overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 med befolkningsdata for den
generelle norske befolkningen.
– Da så vi at de direkte berørte med psykiske helseplager hadde lavere
institusjonell tillit enn den generelle befolkningen. Vi så ellers ingen
sammenheng med lavere tillit og det å være direkte berørt, sier Nilsen.
Planverk for
helseberedskap
Nilsen har også sett på myndighetenes terrorberedskap. Hun
har forsøkt å finne ut hva som former og karakteriserer myndighetenes planer
for hvordan de skal møte helseplager som oppstår i befolkningen i etterkant av
terrorangrep.
Hun har analysert planer og retningslinjer for helseoppfølging
etter terror i Norge, Frankrike og Belgia.
– Det
er
fremdeles mye vi ikke vet om hvordan man best kan legge opp helseoppfølging
etter terror. Tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging varierte til
dels stort mellom de tre landene jeg studerte, sier Nilsen.
Ved siden
av internasjonale retningslinjer har også landets historie, forutsetninger,
helsesystem og politisk system stor innflytelse på de ulike måtene land
forbereder seg mot terror på.
– Vi så
at landenes tidligere erfaringer med terrorangrep var viktige for å forstå
eksisterende planer. Frankrike har opplevd flere større og mindre terrorangrep,
mens man i Norge hadde liten erfaring med det før terroren rammet i 2011. Som
følge av dette så vi at Frankrike hadde terror høyere på listen og en mer
spisset tankegang for beredskap for helseoppfølging etter terror
spesifikt, forteller Nilsen.
Annonse
Referanse:
Lisa Govasli Nilsen: In the Aftermath of Terrorism: Individual trauma, sociopolitical reactions and institutional response. Doktorgradsavhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2023. (Nettside på NTNU om avhandlingen)