Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Å leve med sansetap er mer utfordrende enn de fleste kanskje er klar over, sier forsker. En ny studie viser at synshemmede er mer utsatt for overgrep og ulykker.

Det er farlig å være blind i Norge

Blinde og svaksynte er mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, alvorlige ulykker og livstruende sykdom.

Hele 11 prosent av synshemmede i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep. Andelen er dobbelt så høy som i den seende befolkningen.

Andelen som har opplevd livstruende sykdom eller skade, er også nesten dobbelt så høy blant synshemmede: 25 mot 13 prosent.

Samme mønster gjelder for en lang rekke alvorlige livshendelser: Blinde og svaksynte er mer utsatt for fysisk vold, brann, eksplosjoner, forgiftning, trafikkulykker og andre alvorlige ulykker.

Dette går frem av en ny studie ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

736 blinde og svaksynte over 18 år har svart på hvilke alvorlige hendelser de selv har opplevd, ut fra en liste med 17 ulike kategorier fra krig til livstruende sykdom.

Tallene er sammenlignet med tilsvarende besvarelser fra et representativt utvalg av 1792 personer fra den generelle befolkningen.

Overrepresentert i mye som truer liv og helse

Mens 68 prosent av synshemmede hadde opplevd minst én alvorlig livshendelse, var andelen 60 prosent for befolkningen for øvrig.

– Synshemmede var overrepresentert i så godt som alle hendelsestypene. Forskjellen i eksponering var særlig stor for brann og eksplosjon, alvorlig ulykke hjemme, på jobb eller under fritidsaktiviteter, og for forgiftning og seksuelle overgrep, sier Audun Brunes.

Brunes er tidligere forsker ved NKVTS og i dag forsker ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Studien forteller oss først og fremst to ting. Det ene er at synstap gjør det vanskeligere å oppdage fare, avverge risiko og flykte fra det du ikke kan avverge. Det andre er at vi på alle måter lever i et samfunn som er tilpasset seende. Skole, utdanning, arbeidsliv, transport og fritidsliv – alt er utformet uten særlig tanke for dem som har svekket synssans, sier forskeren.

Synshemmede kvinner utsatt for overgrep og trakassering

Selv om det totalt sett ikke var forskjeller mellom kvinner og menn, fant forskerne kjønnsforskjeller for enkelte typer hendelser.

Synshemmede menn var i større grad utsatt for forgiftning og livstruende sykdom eller skade.

Kvinner var mer utsatt for seksuelle overgrep, seksuell trakassering og andre typer svært belastende opplevelser.

– Hele 17 prosent av synshemmede kvinner var utsatt for seksuelle overgrep. Det er et tall som vanskelig kan beskrives som annet enn alarmerende, sier Brunes.

Falt ned flytrappa og havnet i koma

For synshemmede kan et hull i asfalten eller en el-sparkesykkel som blokkerer fortauet, utgjøre en alvorlig risiko.

– Vi har intervjuet blinde om hva de er redde for i hverdagen. En av dem hadde falt ned i et stort hull og hadde ingen mulighet til å komme seg opp igjen ved egen hjelp. En annen hadde gått ned en flytrapp og støttet seg til et rekkverk som plutselig tok slutt. Hun gikk på hodet i asfalten og havnet i koma, forteller Brunes.

At synshemmede er mer utsatt for forgiftning og livstruende sykdom, kan ifølge forskeren være et symptom på at viktig informasjon ikke er tilgjengelig for denne gruppen.

– Måten samfunnet informerer på, er tilpasset seende. Det gjelder alt fra innholdsdeklarasjonen på det vi kjøper i butikken til informasjon om sunt kosthold, helsetjenester og aktiviteter som bidrar til et godt liv, sier forskeren.

Isolasjon kan gi livsstilssykdom

Brunes trekker også frem isolasjon og tilbaketrekning fra samfunnet som en medvirkende årsak til overrepresentasjon av livstruende sykdom blant synshemmede.

– Mange blinde og svaksynte lever ganske tilbaketrukne liv fordi samfunnet ikke er tilrettelagt for at de kan være like aktive som andre. Det kan føre til økt forekomst av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og dessuten til psykiske plager, sier Brunes.

Selv om mange synshemmede lever mer tilbaketrukne liv, viser forskningen altså at de som gruppe likevel er mer utsatt for ulykker enn andre.

– Det er jo et paradoks og et ganske tydelig signal om at det å leve med sansetap er mer utfordrende enn de fleste kanskje er klar over, sier forskeren.

Del av større europeisk prosjekt

Studien er del av et større EU-finansiert forskningsprosjekt der målet har vært å kartlegge potensielt traumatiske hendelser, reaksjoner og mestring hos mennesker med nedsatt funksjonsevne.

NKVTS har hatt ansvaret for å kartlegge situasjonen for synshemmede, mens forskningsinstitusjoner i Danmark, Tyskland, Tsjekkia og Østerrike har sett på andre grupper av funksjonshemmede.

Professor Trond Heir har ledet forskningsprosjektet ved NKVTS. Han mener forskningen viser at vi angriper synshemmedes utfordringer på feil måte.

– I stedet for å se på synstapet som problemet, må vi ta innover oss at problemet er samfunnets organisering. Det burde for eksempel ikke være noen sammenheng mellom synstap og ensomhet, for det å miste synet betyr jo ikke at du mister evnen til eller behovet for å være sosial. Det er faktisk fellesskapets plikt å legge til rette for at alle kan ha et sosialt liv, sier Heir.

Når det seende flertallet i befolkningen ikke tar tilstrekkelig hensyn til det synshemmede mindretallets forutsetninger og behov, kan resultatet lett bli det Heir kaller «utenforskap».

Man blir stående utenfor samfunnet og fratatt muligheten til å ta del i viktige menneskelige fellesskap.

– Forskningen vår har dokumentert at blinde og svaksynte er mye mer utsatt for depressive lidelser enn befolkningen for øvrig. Utenforskap kan være én av årsakene til dette, sier han.

Blindeforbundet ber om økt tilrettelegging

Forbundsleder Terje André Olsen i Blindeforbundet sier at det dessverre ikke kommer som noen overraskelse at blinde og svaksynte er mer utsatt for overgrep og ulykker.

– Det er likevel viktig med forskning som bidrar til å få fakta på bordet og som dokumenterer hvor omfattende overrepresentasjonen er. Enda viktigere er det selvsagt at vi tar grep for å motvirke det som kommer frem i studien, sier han.

Olsen peker på økt universell utforming på alle områder som nødvendig for at synshemmede skal bli tryggere, mer selvstendige og kunne delta i samfunnet på linje med andre.

– Universell utforming kan få ned omfanget av ulykker som skyldes manglende fysisk tilrettelegging, men også bidra til færre overgrep mot blinde og svaksynte. Utformes samfunnet slik at synshemmede blir mer selvstendige, kan flere kommer seg ut av avhengighetsforhold der seksuelle overgrep gjerne skjer. I dag er det mange som ikke har den muligheten, sier han.

Nytt behandlingstilbud ved OUS

Forskningen har vært en medvirkende årsak til at OUS har opprettet et nytt tilbud innen psykisk helsevern for blinde og svaksynte. Et tilsvarende behandlingstilbud til døve og hørselshemmede har eksistert siden 1979.

– Det er ikke alltid helsepersonell har erfaring med syns- eller hørselshemmede, og det kan være vanskelig å vurdere den psykiske helsen til mennesker som lever med sansetap. Ansatte ved denne tjenesten har kompetanse på hvordan det kan være å leve med nedsatt hørsel eller syn og på hvordan sansetap kan påvirke psykisk helse, sier Brunes.

Tilbudet ble etablert i mai i år og gis til barn, unge og voksne. Terskelen for å få hjelp er lavere enn i det vanlige behandlingsapparatet, der ventetiden vanligvis er svært lang og kravene for å få behandling er mye høyere.

Referanse:

Audun Brunes og Trond Heir: Serious Life Events in People with Visual Impairment Versus the General Population. Int. J. Environ. Res. Public Health, 2021. Doi.org/10.3390/ijerph182111536

Powered by Labrador CMS