Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hunner av strandsnegl og andre sneglearter utvikler hannlige kjønnskarakterer selv ved svært lave konsentrasjoner av tinnholdige stoffer fra skipsmaling. (Foto: NIVA)
Norsk institutt for vannforskning (Niva) har sjekket helsetilstanden for snegler som lever i stranda fra Færder til Kirkenes i mer enn 10 år.
Forbud mot tinnholdig skipsmaling tidlig på 2000-tallet har gitt gradvis bedre helsetilstand for sneglene.
- Nå ser vi positive effekter også nær skipsverft og havner, sier forskningsassistent Lise Tveiten i Niva.
Forskerne har også undersøkt kjønnskarakterer hos snegl og innholdet av tributyltinn (TBT) i bunnfallet utenfor et skipsverft i Vikkilen ved Grimstad gjennom flere år.
TBT brytes langsomt ned i naturen og lovlig bruk av TBT-holdig skipsmaling har ført til høye konsentrasjoner av TBT i bunnfallet utenfor verftet. Selv om tilførslene opphørte for flere år siden er konsentrasjonene fortsatt langt høyere enn miljømyndighetenes grenseverdi for svært dårlig miljøkvalitet.
- Undersøkelser av to sneglearter viste klare hormonforstyrrende effekter nær den gamle kilden, men at det var en markert bedring over tid og avstand til kilden, sier Tveiten.
Også i kystfarvannene viser NIVAs overvåking en klar bedring.
Hvorfor miljøgifter i skipsmaling?
Planter og dyr som gror på skipsskrog reduserer skipets hastighet og gir høyere forbruk av drivstoff. Dette er årsaken til at skipenes undervannsskrog blir påført maling som inneholder giftige stoffer.
Disse skal hindre organismer å feste seg og vokse der. Med noen års mellomrom må skipsskrogene likevel renses for organismer og gammel maling, og ny maling påføres.
Utviklingen av hannlige kjønnskarakterer hos hunner av purpursnegl (imposex) har gått markert tilbake over store deler av norskekysten etter at bruken av tinnholdige tilsetningsstoffer (TBT) i skipsmaling ble forbudt. (Foto: (Fra NIVA-rapport 6432-2012))
De aktive giftstoffene fra gammel skipsmaling tilføres derfor spesielt sjøområder nær skipsverft, men lekkasje av TBT fra malingen på skroget gir også kontinuerlig lekkasje av disse stoffene når skipene er underveis.
I havbunnen nær skipsverft er det derfor lagret høye konsentrasjoner av TBT fra skipsmaling.
«Vidunderstoff» med uønskede bivirkninger
Tidligere ble bly og kobber mye brukt som tilsats til skipsmaling, men tidlig på 1970-tallet kom nye og mer effektive tinnholdige skipsmalinger på markedet. Disse ble raskt populære både for bruk på skip og småbåter.
Innholdet av TBT viste seg dessverre å ha alvorlige utilsiktede virkninger på organismer som lever i havet. TBT har nemlig egenskaper som etterlikner kjønnshormoner.
Spesielt er hunner av flere marine sneglearter følsomme for TBT ved at de utvikler hannlige kjønnskarakterer; penis og sædledere. Selv ved svært lave konsentrasjoner av TBT kan dette føre til at sneglene blir sterile med fare for at hele sneglebestanden dør ut.
Det er etterhvert påvist at kjønnsforstyrrelse på grunn av påvirkning fra TBT er utbredt blant hundrevis av marine arter, men forskjellige typer av snegl ser ut til å være spesielt følsomme.
Annonse
Utvikling av hannlige kjønnskarakterer hos hunner av arten purpursnegl kan observeres ned til ett nanogram per liter vann. Vanlig strandsnegl og nettsnegl kan tåle noe høyere konsentrasjoner (2–10 nanogram per liter).
Offisiell norsk grenseverdi for effekter av TBT i sjøområder er 2 nanogram per liter. Det er gjort beregninger som viser at mindre enn 2 kg TBT jevnt fordelt i hele Indre Oslofjord ned til 10 meters dyp vil være tilstrekkelig til å gi effekter på purpursnegl i fjorden.
Effektivt forbud
Forskningsassistent Lise Tveiten sjekker kjønnskarakterer hos strandsnegler fra Vikkilen ved Grimstad. (Foto: NIVA)
Bruk av TBT-holdig bunnstoff på båter under 25 meters lengde ble forbudt i Norge fra 1989.
Fra 2003 ble det også forbudt brukt på større skip, og fra 2008 måtte slike bunnstoffer fjernes fra skipsskrog og erstattes av andre typer. Forbudet gjelder også internasjonalt.
- Vi ser ut fra årlige målinger på åtte stasjoner langs kysten at effektene av TBT på purpursnegl er markert mindre i dag enn tidlig på 2000-tallet, sier forsker Norman Green i Niva.
- På de fleste undersøkte stasjonene er nå effektene ubetydelige. Dette viser også viktigheten å ha lange tidsserier for å dokumentere endringer, legger Green til.
Den samme positive tendensen har forskerne funnet hos strandsneglene i Vikkilen og sjøområdet utenfor.
Selv så nær en tidligere betydelig forurensningskilde bærer sneglene gradvis mindre preg av forurensningen fra 2005 til i dag. I 2012 var det bare på stasjonene nærmest verftet innerst i fjorden at vi kunne spore skader på kjønnskarakteren til sneglehunnene.
- Vi har også sjekket om det er forskjeller i effekten på snegler med forskjellig levesett, sier Tveiten.
- Nettsneglen lever nede i det forurensede bunnslammet og er mer direkte utsatt for miljøgiftene enn strandsneglen, som lever på steinbunn i fjæresonen.
- Vi ventet derfor å finne raskere effekt av forbudet for strandsneglene. Undersøkelsen viser så langt at det er tilfelle, sier hun.
