Du tenker kanskje ikke på det mens du sitter på verandaen en varm vårdag og nyter de små delikatessene fra havet sammen med et duggfriskt glass med hvitvin.

Men hvis reken forsvinner fra våre lunsjbord kan vi trygt ta hintet om at de nordatlantiske hav har blitt varmere.

[gallery:1]

En ny artikkel i Science konkluderer med at om en vil analysere hvilke konsekvenser klimaendringer har på livet i havet, er det viktig å følge nøye med utviklingen i rekebestandene.

Som kanarifuglen i gruven

Dypvannsreken, Pandalus borealis, er sentralt plassert i mange av næringskjedene som finnes i Nord-Atlanteren.

Den er samtidig målet for et av verdens største fiskerier med en årlig verdi på over tre milliarder kroner. Rekelarven spiser planteplankton, de små organismene som alt liv i havet baserer seg på, mens reken i sin tur blir spist av torsk og annen kommersielt viktig fisk.

– Som et resultat av sin sentrale plassering i næringskjeden er reken den marine motsatsen til kanarifuglen i gruvesjaktene. Før ble de brukt som et varslingssystem for å avdekke gasslekkasjer, sier professor Michaela Aschan ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Hun har deltatt i en flerfaglig, internasjonal forskergruppe som har forsket på reken som klimamåler. Det er resultatene av denne forskninga som i dag er publisert i tidsskriftet Science.

– Mens kanarifugler er spesielt følsomme for metan og karbonmonoksid er reker spesielt følsomme for små endringer i temperatur, og vi kan se hvordan disse endringene påvirker rekene før vi kan se effekten på andre arter, sier hun.

God timing

Artikkelen i Science rapporterer at over hele Nord-Atlanteren klekkes rekelarvene på de dagene om våren der det er mest oppblomstring av planteplankton.

Men det er ikke det kjemiske bunnfallet av oppblomstret planteplankton som gir rekeeggene et hint om når de bør klekkes. Resultatene viser at rekene er programmert til å reagere på endringer i havtemperaturen.

Gytinga til hunnreken er avhengig av bunntemperaturen, mens klekkinga av larven i tillegg trigges av lys. Når eggene er klekket, beveger larvene seg opp mot overflaten for å spise. Der ligger de fem til 20 meter under overflaten og koser seg med maten.

– Det varierer veldig med området når rekeeggene klekkes. Men de klekkes som regel ikke mer enn en uke etter planteblomstringa, så det er snakk om veldig god timing.

- De er ikke slue og har ikke hjerne, men er programmert gjennom evolusjonen til å tilpasse seg planteblomstringa. Men hva vil skje om det kommer en brå endring i temperaturen? spør Michaela Ashan.

Mismatch

Det er viktig at dyreplankton, som rekelarvene er, ikke kommer for tidlig i forhold til planteplankton.

De må matche sin ankomst med planteplankton for å få mest næringsverdi ut av den. Hvis de bommer på timinga, skjer det noe som i biologien kalles for mismatch.

– Nord i Barentshavet er vannet kaldest i overflaten, mens bunnvannet er varmere. Hvis bunnvannet blir kraftig oppvarmet på grunn av global oppvarming, vil eggene klekkes tidligere og bevege seg opp mot det kalde vannet på overflaten.

- Og siden overflatevannet ikke varmes opp i samme tempo, vil ikke vårblomstringa ha skjedd og larvene vil sulte i hjel.

- Eller så kan global oppvarming av overflatevannet endre tidspunktet for selve våroppblomstringen og potensielt frakoble sammenfallet mellom klekking og mattilgang på den måten, sier Aschan.

- Pussig at det har gått bra

Slike mismatch har man allerede sett enkelte plasser.

– I fire år på rad har vi sett at larvene dør av sult i Gulf of Maine. Der er det dårlig rekruttering til bestanden, og det viser at rekebestandene trenger tid for å tilpasse seg genetisk.

- Her klekkes rekelarvene veldig nært opp til, og til og med før våroppblomstringa, så den jobber med små marginer.

– Det er egentlig pussig at det har gått så bra med reken. Noen plasser starter oppblomstringer i mars, andre plasser i mai.

- Det er en to måneders variasjon som rekene i de forskjellige områdene har klart å tilpasse seg til. Og hvem vet, hvis den globale oppvarminga av havene skjer langsomt, kanskje vil den klare å tilpasse seg igjen, forteler Aschan.

Referanse: 

P. Koeller, C. Fuentes-Yaco, T. Platt, S. Sathyendranath, A. Richards, P. Ouellet, D. Orr, U. Skúladóttir, K. Wieland, L. Savard, M. Aschan; Basin-Scale Coherence in Phenology of Shrimps and Phytoplankton in North Atlantic Ocean; Science; 8. mai 2009; doi:10.1126/science.1170987.