Marine arter som overlevde tidligere masseutryddelser, krympet – et fenomen som kalles «lilleputteffekten». Samme fenomen er nå registrert hos sjøsnegler som lever i CO2-rikt vann utenfor Sicilia.
En fersk studie viser at sjøsneglene svarer med å bli en mindre versjon av seg selv når de utsettes for stress, for eksempel problemer med skalldannelsen, på grunn av høye nivåer av CO2.
En gruppe med marinbiologer og paleontologer fra ti institusjoner i Norge, Italia, Monaco, Ny-Caledonia og Storbritannia har undersøkt hvordan sjøsnegler takler sure omgivelser med naturlig forhøyde CO2-verdier.
De sammenlignet to sneglearter som lever på grunt vann nær et CO2-oppkomme utenfor Sicilia med snegler fra miljø med normale pH-verdier.
Tilpasset i flere generasjoner
Sneglene fra områdene med CO2-rikt vann var om lag en tredjedel mindre enn sneglene de ble sammenlignet med. Funnet, som nettopp er publisert i Nature Climate Change, bekrefter at hemmet vekst – at dyrene blir en miniatyr av seg selv – kan være en strategi for å takle ytre påkjenninger – både i fremtiden og under tidligere masseutryddelser.
Enkelt forklart kan det se ut som om redusert størrelse – som igjen betyr mindre behov for energi – i alle fall et stykke på vei kompenserer for stress fra klimaendringer som havforsuring og temperaturøkning.
Sneglene til høyre er fra det «sure» vannet, mens de til venstre kommer fra vanlig vann. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Studien bekrefter også teorien om at sneglene utenfor Sicilia hadde tilpasset seg forholdene over flere generasjoner.
En fordel å være liten
Samuel Rastrick fra Havforskningsinstituttet undersøkte i studien dyrenes grunnleggende energibehov, det som kalles metabolske rater.
– Metabolismen er en viktig overlevelsesfaktor når miljøet endrer seg, sier han.
– Energibehovet endrer seg i takt med størrelsen på kroppen. Mindre dyr kan sikre seg relativt mer energi per gram kroppsvekt samtidig som det totale energibehovet går ned. Dette gir små dyr fordeler, forteller Rastrick.
Økende grad av havforsuring påvirker forkalkningen som er nødvendig for en vellykket skalldannelse hos en del snegler og andre marine arter. Økende opptak av CO2 i sjøvann gjør blant annet at det blir mindre kalk og dyrene står i fare for å få tynnere skall eller skall som går i oppløsning.
Studien viser at når dyrene får lavere energibehov kan de fortsette skalldannelsen under mer krevende CO2-forhold.
Advarer mot effektene
Fossilundersøkelser viser også at masseutryddelse og veksthemming hos marine arter i mange tilfeller henger sammen med tidligere perioder med forhøyede CO2-verdier i havet og temperaturøkning.
Havforsuring og global oppvarming skjer i høyt tempo i vår tid. Endringene i havkjemien har allerede innvirkning på marine organismer, økosystem og økosystemtjenester.
I en felles presseuttalelse advarer forskerne mot effekten vedvarende havforsuring kan ha på de marine økosystemene – så sant utslippene av drivhusgasser ikke reduseres drastisk.
– Hvis dyrene blir mindre for å overleve de stigende nivåene av CO2, kan dette ha en klar negativ effekt på mengden av en del arter, som er viktig mat for andre dyr. På sikt kan det få konsekvenser for hele næringskjeden i havet, sier Rastrick.
Referanse:
Garilli mfl: Physiological advantages of dwarfing in surviving extinctions in high CO2 oceans, Nature Climate Change, april 2015, doi:10.1038/nclimate2616. Sammendrag
