Flere nye børstemarker
De siste årene er det oppdaget flere nye arter av børstemark i havbunnen utenfor Norge.
Om Mareano-prosjektet:
Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø har kompetanse innen sine fagområder og samarbeider om kartleggingen.
Les mer på www.mareano.no.
Se bilder og video fra MAREANO-toktene.
Børstemarkene lever gjerne nede i det som ser ut som en livløs mudderbunn på flere hundre meters dyp, men også helt opp til fjæresteinene. Felles for mange av dem er at jakten på føde medfører at de står på hodet ned i bunnen.
De nye artene er funnet som følge av den omfattende bunnkartleggingen som blir gjort gjennom Mareano-programmet.
De fleste er oppdaget i prøver som er tatt på kontinentalskråningen og i dypet i Norskehavet. Her kryper temperaturen under null grader fra omkring 800 meter og nedover til over 4000 meters dyp.
- I tillegg til artene som ikke er observert tidligere, er det funnet arter som ikke er observert i norske farvann før. Dessuten er noen arter gjenfunnet etter over 100 år uten observasjoner, sier Børge Holte.
Han er programleder ved Havforskningsinstituttet og ansvarlig for den biologiske kartleggingen.
Selv om artene ikke er observert i norsk farvann tidligere, kan de likevel ha vært her i mange år.
- Det er ikke gjort en så omfattende undersøkelse av dyrene som lever i havbunnen i norske havområder tidligere, dermed er det naturlig at vi finner en del ”nye” arter som hører hjemme i bunnen utenfor Norge, forteller Holte.
Lager luftekanaler
Flerbørstemarker graver ”luftekanaler” slik at andre dyr og organismer som lever nede i bunnen får tilgang til oksygen og friskt sjøvann. I tillegg står de på menyen til mange bunnfisker.
Selv om de er små, fra bare noen millimeter til et par cm, er de så tallrike at de ofte utgjør om lag halvparten av dyrene i bunnprøvene som blir undersøkt.
Flerbørstemarkene, med sine 12 000 registrerte arter på verdensbasis, er derfor en viktig dyregruppe for fisk som beiter på og ved bunnen.
På hodet i bunnen
Mange av de nye artene med børstemark tilhører familiegruppen Maldanidae.
- Typisk for disse er at de står med hodet opptil 10–20 cm nede i bunnmudderet og legger igjen avføring på bunnoverflaten der bakterier og andre dyregrupper ernærer seg på avfallet.
- Denne aktiviteten fører til en omrøring av mudderet som er svært viktig for å holde bunnmiljøet friskt og produktivt, forklarer Holte.
Flerbørstemarker lever helt fra fjæresteinene og nedover, og er dermed mulig å studere uten å bruke det avanserte prøvetakingsutstyret som havforskerne bruker.
- Det er bare å vasse ut i sjøen og ta opp en håndfull bunnmudder, og deretter ta en nøye og forsiktig titt mellom sandkornene – gjerne ved bruk av lupe, forteller Holte.
