Hva skal være kravene til en av Norges viktigste eksportnæringer? forskning.no skrev i går om Havforskningsinstituttets nye rapport om miljøkonsekvenser av norsk oppdrett.

Rapporten overlater til andre å svare på om oppdrettsnæringa er bærekraftig eller ikke. Forskerne konkluderer likevel med at det er ”(…) middels eller høy sannsynlighet (…)” for at miljøeffektene av oppdrett i dag er i strid med regjeringas erklærte mål om en bærekraftig oppdrettsnæring.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er oppdretternes interesseorganisasjon. Aina Valland, direktør for miljø i FHL, er kritisk til rapporten.

- Vi etterlyser kriteriene. Vi stiller spørsmål ved at Havforskningsinstituttet kan gå ut og konkludere slik før de vet hva det skal måles opp mot, sier hun til forskning.no.

Hva er bærekraftig?

Stridens kjerne er det vanskelige spørsmålet om hvordan man i praksis skal definere hva som er miljømessig bærekraftig. Regjeringa la i 2009 ned noen generelle prinsipper, blant annet om at oppdrett ikke skal påvirke bestandene av villfisk negativt.

Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Havforskningsinstituttet om en årlig rapport om miljørisiko i oppdrettsnæringa. Den første rapporten kom tidligere i år, og denne uka kom en ny rapport basert på ferske data.

Forskerne har valgt å bruke ulike målestokker, såkalte indikatorer, for å måle effekten av miljøpåvirkningen. Dette kombineres med grenseverdier for hva som er akseptabelt.

Lakselus er for eksempel et av de store problemene. Når påvirkningen fra lakselus skal måles, bruker forskerne en metode der man teller hvor mye lakselus som finnes på villaks og sjøørett i kystsonen.

Ti lus per 100 gram

Grensa er satt ved 0,1 lus per ti gram kroppsvekt. En 100 grams småfisk med 10 lus regnes som negativt påvirket.

Når andelen fisk med 0,1 lus per ti gram utgjør mellom ti og tretti prosent av den innsamlede villfisken regnes det som en moderat fare for påvirkning av bestanden.

Over 30 prosent regnes risikoen som høy.

Tilsvarende indikatorer brukes også på andre områder.

Høyt konfliktnivå

Det er disse kriteriene oppdretternes organisasjon FHL ikke umiddelbart går med på. Miljødirektør Aina Valland sier at myndighetene arbeider med å utforme slike målestokker.

Hun mener at Havforskningsinstituttets forskere tar dette på forskudd.

- Det arbeides nå med hva som skal være de målbare kriteriene, påpeker Valland.

Det er ikke første gang forskere og oppdrettere er uenige.

Konfliktnivået mellom oppdrettsnæringa og forskere har i flere saker vært høyt.

I fjor gikk for eksempel oppdretterne i Hardangerfjorden ut med kritikk mot enkeltforskere og ville ha andre forskningsmiljøer inn i et pilotprosjekt om tiltak mot regionale skadevirkninger av oppdrett.

Les forskning.nos artikkel her.

Kunnskapsmangler

For oppdrettere langs hele kysten er det frustrerende at en lang rekke tiltak for å få ned antall lakselus i merdene ikke har ført til mindre lakselus på villfisk langs kysten.

- Lakselus er en art som finnes naturlig i sjøen. Det er mange faktorer som påvirker oppblomstringen av lakselus i naturen, og dette er ikke bare hvilke nivåer som finnes i oppdrettsanleggene, påpeker Valland.

Valland etterlyser også mer forskning om miljøeffekter.

- Både villaks og oppdrett er for viktig til at det skal finnes mangler i kunnskapsgrunnlaget, sier hun.

Mer lus på villfisk

Havforskningsinstituttets nye rapport viser en forverring av situasjonen for vill laks og sjøørret i en rekke fylker. På vårparten i år ble en større andel vill fisk infisert av lakselus i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland enn året før.

Igjen sammenlignet med 2010 var situasjonen på seinsommeren verre i Finnmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal – men bedre i Nord-Trøndelag og fra Sogn og Fjordane og sørover.

I tillegg til lakselusa er andelen rømt oppdrettslaks høy i mange vassdrag.

Lus og rømming er største utfordringer

Disse resultatene bidrar til at en rekke fylker i Havforskningsinstituttets rapport er plassert i kategorien rød – som betegner høy risiko for at situasjonen er i konflikt med miljømålene i regjeringas bærekraftstrategi. De andre fargene er gul (moderat risiko) og grønn (lav risiko).

- Dette kan oppdrettsnæringa umulig være fornøyd med?

- Vi er enige i Havforskningsinstituttets vurdering av at lus og rømming er de største utfordringene. Flere kommentarer vil jeg ikke gi før vi har sett nærmere på rapporten, seir Valland.

Hun sier at oppdretterne selv lenge har pekt på lakselus og rømming som de to miljøutfordringene man må gjøre noe med, og at næringa legger ned en stor innsats på disse områdene.

- Det vi registrerer er at det var lave nivåer av lakselus i anleggene om våren både i 2010 og 2011, sier Valland.

Ønsker tydelige mål

Hun sier at oppdretterne ønsker at det skal settes et tydelig definert nivå for hva som regnes som akseptabelt antall lakselus i anleggene. Næringa kan ikke bli målt på faktorer som den ikke kan kontrollere.

Når det gjelder spredning av lakselus til villaks kan blant annet tilfeldige variasjoner i kystklimaet fra sesong til sesong spille en stor rolle.

- Næringa må måles på det den kan måles på, sier Valland.

Kan forbedres

Geir Lasse Taranger er en av forfatterne bak den ferske rapporten om miljørisiko ved oppdrett. Han er forsker og faggruppeleder ved Havforskningsinstituttet.

Taranger bekrefter at det arbeides bredt med å videreutvikle systemet med indikatorer med miljøeffekter som rømming, lakselus og forurensning, og at dette arbeidet ikke er ferdig.

Han forsvarer likevel formen rapporten har fått.

- Jeg er enig i at dagens miljøindikatorer og overvåking kan forbedres. Det at vi jobber videre med indikatorer kan ikke stå i motsetning til at vi rapporterer om vår resultater nå, sier han til forskning.no.

- Alarmerende funn

Han er enig med Valland i at det mangler kunnskap på mange områder når det gjelder miljøeffekter av oppdrett.

- Det er et stort behov for å bli mer sikker på alle disse punktene. Samtidig er det såpass alarmerende funn at det er helt på sin plass å gi en melding basert på den kunnskapen vi har, sier han.

Taranger legger til at forskerne i sin egen rapport selv har pekt på behovet for å videreutvikle indikatorene.

- Riktig fokus

Avdelingsdirektør Yngve Torgersen i Fiskeridepartementet er ikke overrasket over resultatene i den ferske rapporten, og viser til at tiltak mot rømming og lakselus er de prioriterte områdene.

- For meg forteller dette at vi har fokus på rett sted, sier han.

Rapporten får ingen direkte konsekvenser for produksjonsvolum i oppdrettsnæringa. Regjeringa skal gjøre en ny vurdering av kapasiteten i norsk oppdrett i løpet av neste år.

Systemet med utforming av overvåking og indikatorer for miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringa er under utforming, og Torgersen fastslår at man ennå ikke er i mål.

I første fase vil forskerne spille en viktig rolle i å utforme indikatorer. I neste omgang vil spørsmålet være hva som er et akseptabelt nivå av miljøeffekter.

Da vil næringa, i likhet med andre aktører, ha en legitim rolle i forhold til å si sin mening.