Store mengder hybrider mellom laks og aure er oppdaget i noen norske elver. De fleste artshybrider i naturen dør, men avkommet av laks og aure overlever.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Akustisk merket hybridsmolt fra elva Driva. (Foto: Torstein Kristensen/Niva)
En hybrid er en krysning av to beslektete arter. Sjøaure og villaks har såpass like sett av gener at de kan reprodusere levedyktig avkom.
Andelen hybrider av laks og sjøaure er oppsiktsvekkende høy i flere vassdrag der parasitten Gyrodactylus salaris har redusert laksebestanden kraftig.
I den kjente lakseelva Driva på Nordmøre utgjør hybrider mellom 21-33 prosent av alle utvandrende smolt. Det ser ut som om elva produserer mer hybrider enn laks.
Tilpasning til et liv på vandring
Aure og laks lever og oppfører seg noenlunde likt under sin oppvekst i elva. Etter utvandring til sjøen er derimot atferden betydelig forskjellig. Tilpasning til et liv i sjøen starter allerede i ferskvann gjennom en prosess som kalles smoltifisering.
Det skjer en radikal omlegging av enzymsystemer for saltbalanse i gjeller og nyre, som sammen med endringer i kroppsform og farge skal klargjøre smolten for et liv som omflakkende jeger.
Mens laksesmolten tilpasser seg til et liv med hurtig vandring til beiteområder til havs, i vann med høyt innhold av salt, er auren mer stedbunden til sine lokale fjordstrøk, og oppholder seg ofte i brakkvann.
Forskerne fanget levende utvandrende smolt fra Driva med denne speiallagede smoltfellen. (Foto: Niva)
Forskerne Henning Andre Urke og Torstein Kristensen i Niva ville finne ut hvordan avkommet til to beslektede arter med ulike adferdsmønster oppfører seg i naturen.
Saltbalanse og vandring ga svaret
For å finne svaret på dette spørsmålet fanget og undersøkte forskerne smolt av både laks, aure og hybrider. Evnen til å regulere saltbalansen ble testet ved å la smolten oppholde seg i vann med høyt saltinnhold.
Det ble tatt prøver av gjeller og blod for å analysere enzymaktivitet og finne blodets saltbalanse. Forskerne analyserte og sammenlignet gener av sentrale enzymer som regulerer saltinnholdet i fisken.
Smoltens vandring i Sunndalsfjorden ble studert ved at den ble merket med akustiske merker idet den forlot elva. Merkene sender ut et signal som ble oppfanget av lyttebøyer plassert på utvalgte steder utover i fjorden.
På denne måten kunne forskerne følge vandringsmønsteret til hver enkelt fisk. Dette er første gang noen har testet fysiologi og vandring på frittlevende hybrider.
Hybriden oppfører seg som laks
- Resultatene fra analysene og vandringsstudien viste et tydelig mønster. Hybriden oppfører seg som laks, slår Urke fast.
Hybridene var i stand til å overleve og regulere sin saltbalanse like godt som laks ved høyt saltinnhold i vannet, noe aurene ikke klarer.
Annonse
Forsker Henning Andre Urke holder en liten laks-aurehybrid i hånda. (Foto: Niva)
I tillegg vandret alle hybridene raskt ut av fjordsystemet mot åpent hav, på samme måte som laksen. Aurene vandret mye saktere utover i fjordsystemet, og ingen av dem forlot den seks mil lange Sunndalsfjorden.
De fleste aurene vandret kortere enn tre mil i fjorden.
- Hvorfor hybridene har en reguleringskapasitet og atferd i sjøen som ligner mer på den ene foreldrearten enn den andre, gjenstår det å finne ut av, sier Urke.
Bakgrunn:
Studien er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning, og er gjennomført i et samarbeid mellom NIVA og NTNU. UiB og NINA har også bidratt.
