Norske elver har unike laksestammer som er et resultat av tilpasninger til miljøet lokalt.

Nå sier den hittil mest omfattende undersøkelsen i sitt slag at genene til laksen i minst seks norske vassdrag er påvirket av rømt oppdrettslaks.

Det betyr at rømt oppdrettslaks har lykkes med å forplante seg i vassdragene.

Det var lenge usikkert om oppdrettslaks på rømmen ville greie å få avkom i naturen. De nye resultatene fra Havforskningsinstituttet bekrefter imidlertid funn fra en mindre studie fra 2006 som viser at rømlingene har greid å sette genetiske spor.

Ved siden av lakselusa har faren for genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks vært en av de største bekymringene knyttet til den raske veksten i norsk oppdrettsnæring.

Forskerne sammenligner genene fra inntil tretti år gamle prøver og sammenligner med dagens laksegener.

Hele kysten

I seks av 21 undersøkte elver kan de påvise genetiske endringer som de mener kun kan skyldes innblanding av oppdretts-gener.

Hele norskekysten kan være påvirket. Påvirkning fra oppdrettslaks er påvist fra Jæren i sør til Varangerfjorden i nord.

De seks elvene med påviste genendringer er Berbyelva i Østfold, Figgjo i Rogaland, Lone, Vosso og Opo i Hordaland og Vestre Jakobselv i Finnmark.

I 15 av vassdragene som ble undersøkt ble det ikke funnet endringer.

Forskjeller forsvinner

Forskerne bruker en metode der de måler endringer i såkalt mikrosatelitt-DNA.

Metoden forteller at bestandene har blitt mer lik hverandre, og forskerne har ingen annen forklaring enn innblanding fra oppdrettslaks.

- Vi kan ikke se at det kan være andre mulige årsaker bak endringene, sier prosjektleder Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.

Metoden gir gode indikasjoner på endringer i arvestoffet, men kan ikke knyttes direkte til synlige endringer i hvordan fisken ser ut eller oppfører seg.

Slike endringer kan allerede ha kommet, og frykten er at de allerede sårbare villaks-stammene skal miste viktige egenskaper.

- Minstetall

Norsk oppdrettslaks er avlet fram med henblikk på raskest mulig vekst i beskyttede merder. Det krever andre egenskaper enn å overleve i det fri – i strie elver og ute på storhavet.

Forskningsresultatene ble presentert i Trondheim nylig, men er foreløpig ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift.

Skaala sier at metoden ikke fanger opp alle endringer i laksegenene, og understreker at tallet seks av 21 elver er et minstetall. Laksen i flere elver kan være påvirket.

Forskerne arbeider også med en ny metode, som ser på såkalte SNP-markører i laksegenene. Denne metoden kan gi nye og enda mer nøyaktige svar.

Omfattende rømming

Omfattende rømming fra norske oppdrettsanlegg har ført til krav om begrensinger i produksjon av laks og innføring av ny teknologi for å stoppe rømmingene.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at antall innrapporterte rømminger nådde en topp med over 900 000 rømte laks i 2006. De siste åra har rømmingene ligget på et lavere nivå, men det kan være store mørketall.

Seksjonssjef Raoul Bierach i Direktoratet for naturforvaltning sier at direktoratet ser alvorlig på trusselen fra genetisk påvirkning av villaksen.

- Det som bekymrer oss sterkt, er hva som skjer med tanke på framtida - men også hva som allerede kan ha skjedd, sier Bierach til forskning.no.

Han peker på spesielt på situasjonen på Vestlandet, der det har vært mye rømt oppdrettslaks i lang tid.

Høy andel rømt laks

Bierach sier at på tross av at innrapporterte rømmingstall har vært lavere de siste åra, så er andelen rømt laks i vassdragene likevel stabilt høy – på mellom 14 og 18 prosent.

Mange stiller spørsmålstegn ved om rømmingstallene er korrekte.

- I sommer har vi for eksempel hatt en situasjon her i Trøndelag hvor det har vært tatt store mengder oppdrettslaks uten at det er noen kjente rømminger, sier Bierach.

De nye forskningsresultatene kan endre debatten om norsk oppdrettsnæring. Fiskerimyndighetene forsikrer at trusselen tas på alvor.

- Dette bekrefter bare at det er en grunn til at både myndighetene og havbruksnæringa fokuserer på rømmingsforebyggende tiltak, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i en epost til forskning.no.

Hun viser til regjeringas to år gamle bærekraftsstrategi for oppdrettsnæringa der det skisseres en rekke tiltak, blant annet sikrere merder og mer forskning. Det er nettopp innført nye regler for utforming av oppdrettsanlegg.