Alger kan brukes til så mangt – for eksempel til mat, gjødsel, dyrefôr, kosmetikk og helsekost. Samtidig har alger potensial som en av framtidens energileverandør, og kan dermed avlaste landbruksjord som i dag er bundet til produksjon av energi.
Bioforsk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Norges langstrakte kyst er meget velegnet til algedyrking, men per i dag nøyer man seg med å høste naturlige algeforekomster.
Norsk landbruk har gode forutsetninger til å bli en sentral aktør i en fremtidig satsing på kommersiell dyrking av alger. Nærhet til kysten samt tilgang på landareal og bygningsmasse gjør at norske gårdsbruk kan få et nytt enda ett bein å stå på.
Både mikroalger – også kalt algeplankton, som på land kan dyrkes i en photobioreaktor, og makroalger som tang og tare, som kan dyrkes i havet.
Alger til mat- og energiproduksjon
Makroalgene tang og tare dyrkes i sjøen, etter et oppal av småplanter på landbaserte anlegg. Småplantene “plantes” ut i havet, festet til nett, rep eller strips. Her kan de vokse seg høstemodne.
De gode vekstforhold i havet kan gi en avling på mellom 3 til 10 ganger så høy biomasse per arealenhet enn på land.
Siden makroalger kan brukes til mange forskjellige formål til mat- til energiproduksjon er mulighetene for utnyttelse av denne ressursen mange.
Dyrking av mikroalger må i vårt klima foregå innendørs, i praksis som en veksthusproduksjon der algene for eksempel dyrkes i en photobioreaktor, det vil si i gjennomsiktige rør.
På lik linje med planter bruker alger sollys som energikilde og blant annet CO2 som næringsstoff til å produsere biomasse (fotosyntese).
Og akkurat her er det mange synergieffekter for bonden til å optimalisere energi- og nærstoffkretsløpet på lokal og regional skala. Bonden kan også utnytte en annen ressurs på gården, nemlig husdyrgjødsel. Når husdyrgjødsel fermenteres dannes det biogass som består av CO2 og metan.
Metangassen kan brukes til oppvarming kan CO2 brukes som gjødsel til algeproduksjonen. Avlingen av alger i sin tur kan brukes lokalt eller industrielt til produkter innen helsekost, kosmetikk eller fiskefôr.
Håper Norge blir en viktig aktør
Asia er i dag verdensledende på algedyrking. (Foto: Celine Rebours)
Hos Bioforsk Nord i Bodø er en stor del av prosjektporteføljen knyttet til temaet alger.
– Vi har ambisjoner om å utvikle algedyrking til en ny næring i Norge.
– Dette handler om å utnytte ubrukte ressurser, om utvikling av nye produkter og om kortreiste innsatsfaktorer. Kort sagt en innovativ næring og bærekraftig utvikling, sier Åsbjørn Karlsen, avdelingsleder ved Bioforsk Nord, Bodø.
Aktuelle, pågående prosjekter handler blant annet om alger til sauefôr, alger som immunstimulant mot farlige bakterier og om alger som startfôr til leppefisk.
Leppefisk spiser lakselus som sitter på oppdrettsfisk, og brukes i enkelte anlegg for å bekjempe denne parasitten. Bioforsk arbeider blant annet med å teste kvaliteten på mikroalgene som brukes til fôr.
Annonse
– I tillegg til forskningen har vi også fokus på næringsutvikling gjennom deltagelse i et pilotprosjekt for oppbygginga av et anlegg for algedyrking, forteller Åsbjørn, som håper at Norge kan bli en viktig aktør i denne næringen, der Asia foreløpig har desidert størst markedsandel.
