En japansk forsker leder det han mener er de eneste realistiske havforsurings-eksperimentene i verden. Det er på tide å ta naturlige variasjoner på alvor, sier han.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ifølge Shirayama viser eksperimentene hans at sjøpinnsvin har dårligere vekstforhold nå enn før den industrielle revolusjon. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"
Fakta om COP10:
COP10 er det tiende partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold, og foregår i Nagoya i Japan fra 18. til 29. oktober.
Konvensjonen, som i dag består av 192 land og EU, ble vedtatt under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.
I 2002 vedtok konvensjonen et mål om en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010, noe de ikke har greid.
Målet med årets møte er å utarbeide en ny liste med mål for 2020.
Siden den industrielle revolusjon har verdenshavene blitt 30 prosent surere, og forsuringen går stadig raskere. CO2 blir til karbonsyre når det tas opp i havet, og jo mer CO2 vi slipper ut, jo surere blir havet.
CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vår er nå rundt 387 ppm (deler per million), noe som er det høyeste nivået på 800 000 år.
Men forskningen på hvordan forsuringen av havet påvirker dyre- og plantelivet har ikke kommet særlig langt, skal vi tro Yoshisima Shirayama, havforsker og leder ved Seto Marine Biological Laboratory ved Kyoto University.
Han leder et forskningsprosjekt som forsøker å imitere de naturlige variasjonene i CO2-mengden i sjøvann.
- Basert på naiv forståelse
Under et symposium ved COP10-møtet i Nagoya denne uken forklarte Shirayama at de fleste studier som ser på hvordan en økning av CO2 i sjøvann påvirker ulike arter gjøres feil.
- De fleste studiene som gjøres og har blitt gjort på dette med forsuring av hav er basert på en naiv forståelse av hvordan samspillet mellom CO2 i atmosfæren og CO2 i vann fungerer.
"Yoshihisa Shirayama mener de fleste studiene som gjøres på forsuring av havet er altfor korte. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
- Mange tror at hvis man sprøyter luft med 500 ppm inn i vannet, så vil man få den samme konsentrasjonen i vannet. Dette er ikke sant, og ute i naturen er det i tillegg store variasjoner, sier han til forskning.no.
Han forteller at variasjonene er aller størst om sommeren, men at daglige variasjoner også kan være så store som +/- 200 ppm.
I tillegg sier han at studiene som gjøres i dag er altfor korte.
- Ofte varer eksperimentene bare noen uker. Og så er det slik at hvis økningen i CO2 ikke fører til noen endringer i arten som studeres, blir det ikke publisert noen studie.
- Derfor må vi først og fremst gjøre lengre studier, fordi endringene i dyre- og planteliv ofte ikke skjer før etter noen måneder.
Simulerer naturen
Etter å ha observert hvordan CO2-konsentrasjonene i havet varierer i naturen, lagde forskerne ved Kyoto University et tanksystem som simulerer disse variasjonene.
Systemet er satt opp ved fire laboratorier rundt i Japan, og der testes lokale arter som sjøpinnsvin, koraller og snegler under ulike variasjoner av lokale forhold.
Det er enda ikke publisert noen studier basert på eksperimenter med disse systemene, men Shirayama gjorde et tredagers-eksperiment for å ha noe å vise frem på COP10-møtet.
Annonse
Variasjon gir restitusjon
Eksperimentet ble gjort på sjøpinnsvinlarver, og viser at en konstant CO2-konsentrasjon på 800 ppm gjør at den vokser mye saktere.
Men når konsentrasjonen får variere som den gjør i naturen får selv ikke denne høye mengden CO2 noen effekt.
En av tankene hadde også en konsentrasjon på 1000 ppm, men med naturlige variasjoner, og da greide larvene seg også fint.
- Vi tror de lavere konsentrasjonene hjelper larvene med å restituere seg fra de høyere konsentrasjonene, selv når gjennomsnittet er så høyt som 1000 ppm.
Samspill
Én av tankene i eksperimentet hadde også en stabil konsentrasjon på 230 ppm, som er like over nivået som var før den industrielle revolusjon. Under disse forholdene vokste larvene svært bra.
- Dette viser at forsuring av havene våre allerede begynte å bli et problem på 1800-tallet.
I tillegg til at forskere må begynne å ta naturlige variasjoner på alvor, mener Shirayama at flere må begynne å studere samspillet mellom forsuring, temperaturøkning, forurensning og andre faktorer.
- Kjemien bak forsuringsfenomenet er ganske godt forstått, men nå er det på tide å studere samspillet av faktorer og hvordan dette påvirker livet i havet, avslutter han.
