Norge har sagt ja til å åpne for leting og mulig utvinning av mineraler i et stort område av dyphavet. Verdiene finnes i utdødde vulkanske felt der varmt vann er trukket ned i havbunnskorpen og beriket av metaller.

I slike felt, som er par hundre meter dype og brede, finnes det trolig kobber, kobolt, sølv og gull.

Langs skråninger og på undervannsfjell finnes det også skorper med metaller som brukes i moderne teknologi.

Hvis disse feltene skal graves opp eller skrapes av, vil det påvirke dyrelivet på bunnen. Men hvordan? 

Kritiske til åpning

Flere fagfolk pekte på at vi vet for lite om miljøkonsekvensene, i forbindelse med regjeringens konsekvensutredning. 

• Havforskningsinstituttet skrev at det er dokumentert «alvorlig kunnskapsmangel om naturforhold og bunnstrømmer i utredningsområdet». 

• Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen skrev at faktagrunnlaget er godt nok til å starte en letefase, men da må det lages et tydelig regelverk som beskytter miljøet. Det trengs mye mer kunnskap før det kan bli lov å utvinne mineralene, mener de. 

• Miljødirektoratet var sterkt kritisk og skrev at konsekvensutredningen ikke gir grunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs. De mener blant annet at det er nødvendig å finne ut hvilke områder som skal vernes først. 

Graves eller skrapes ut

Det kan være rike svampegrunner på eller i nærheten av noen av skorpene med metaller. Svamper er primitive dyr som ikke har ekte vev eller organer, ifølge SNL.no. Fossile funn tyder på at svampene var de første dyrene på jorden.

I de varme kildene der mineralrikt vann strømmer ut av fjellformasjoner  på havbunnen kalt skorsteiner, er det et spesielt dyreliv som bare lever i disse små områdene. Det er nylig utdødde varme kilder som er aktuelle å grave opp. Disse ligger ofte nær de aktive feltene, ifølge stortingsmeldingen om åpningsforslaget. Dermed er det fare for at aktive felter kan bli påvirket, ifølge meldingen.

Det fortsatt dårlig kjent hva slags dyreliv som finnes på inaktive felt og om det er unike samfunn der.

- De fleste i det vitenskapelige miljøet sier at vi ikke vet nok om inaktive felt til å kunne gi en anbefaling, sier Pedro Ribeiro, forsker og nestleder for Senter for Dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hva er det som kan påvirke miljøet? 

Den direkte påvirkningen vil være at livet på havbunnen ødelegges der mineralene skal graves eller skrapes ut, sier Ribeiro. Leveområdet for dyreliv vil bli fjernet på feltene som skal utvinnes. 

Det meste av havbunnen vil imidlertid ikke bli direkte berørt, påpeker Steinar Løve Ellefmo. Han er professor ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og forsker på mineralutvinning på dyphavet.

En utdødd varm kilde er bare et par hundre meter i utstrekning i et digert landskap.

– Det er ikke slike forekomster overalt. Det er ikke slik at man skal teppelegge havbunnen med produksjonsutstyr. De aller fleste områdene kommer til å få ligge i fred, i alle fall fra direkte knusing av stein, sier Ellefmo.

Hvor skadelige er støvskyer?

Når maskiner forstyrrer og graver i havbunnen, vil partikler av sand, mudder eller knuste steinpartikler fra gruvedriften bli virvlet opp.

Det vil velte seg som en sky av støv rundt maskinene. 

Svamper og andre organismer i nærheten som filtrerer vann, kan bli dekket av grumset eller bli kvalt av det, forteller Ribeiro.

– Vi vet lite om hvordan en sedimentsky laget av gruvedrift kan spre seg og hvilke områder den kan ramme. Det har ikke vært gjort studier med ekte tilfeller, sier han.

Det er heller ikke gjort studier med data fra det norske området som kan gi en pekepinn, forteller Ribeiro.

Akvaplan-niva har vurdert miljøkonsekvenser. De har sett på eksisterende forskning og mener at partikkelskyen kan gi skader én kilometer unna.

For sjøfjell er konsekvensen av dette vurdert som middels, fordi livet der kan bruke ganske lang tid på å komme tilbake. For gamle, raste skorsteiner er konsekvensene vurdert som små, dersom dyrelivet der ikke skiller seg fra det som finnes ellers i området.

Kan minske problemet

Egil Tjåland sier at det har vært mye oppmerksomhet rundt slike partikkelskyer. Han er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og generalsekretær for Norsk Forum for Marine Mineraler, en interesseorganisasjon for utvinning av havbunnsmineraler.

– Det har vist seg at redselen for at det skulle bli så store skyer er sterkt overdrevet, mener Tjåland.

Han viser til en studie som kom ut i Science Advances i fjor. Den viste at mesteparten av partiklene ikke ble virvlet høyere enn to meter. Dette var i forbindelse med utvinning av såkalte noduler i Stillehavet. Dette var altså i et annet miljø og en annen type gruvedrift enn det som er aktuelt i norske områder. Men Tjåland mener det er delvis overførbart. 

Det er mulig å minske problemet med partikkelskyer, påpeker Tjåland.

– De fleste som ønsker å komme inn på markedet, vet at dette er en potensiell showstopper. Da må de redusere hvor mye de slipper ut. En kan ha lukkede systemer.

Det vil også spres partikler når vann som er fraktet opp i båten med mineralene, slippes ut igjen. Vannet med slam i kan slippes ut høyt oppe eller langt nede i vannsøylen. Det kan ha forskjellige virkninger ut fra hvor det slippes ut. 

Det er også mulig å begrense dette. 

les også

Mystiske stier på havbunnen viser at svampene beveger seg

Giftige stoffer i vannet

En annen fare med partikler som virvles opp, er at skyene kan inneholde metaller som er giftige for organismer i området.

– Vi vet ikke effekten av å frigjøre disse metallene når de løses opp i vannsøylen, sier Pedro Ribeiro.

– Vi vet ikke minimumsdosen som kan forårsake dødelighet eller skade på dyrene.

Ribeiro forteller at UiB er med i et forskningsprosjekt der de skal sjekke hvordan organismer i dyphavssedimentet reagerer på deponering av knuste mineraler. De skal kjøre et lignende eksperiment på svampegrunn for å se hvor mye de tåler.

Ifølge Akvaplan-niva-rapporten tyder internasjonale undersøkelser på at det blir frigitt metaller med opptil 300 ganger skadelig nivå innenfor 100 meter av der det utvinnes.

Konsekvensene av denne påvirkningen er vurdert som liten til middels, fordi det er et lite område som påvirkes, men det trengs mer kunnskap, skriver de.

Støy, lysforurensing og vibrasjoner er også en mulig forstyrrelse. I rapporten fra Akvaplan-niva er konsekvensene av dette for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl vurdert som små. 

– Går for raskt

Pedro Ribeiro synes det er for tidlig å vurdere hvor mye forstyrrelse fra gruvedrift livet i dyphavet tåler uten at det gir alvorlig og irreversibel skade på naturmangfoldet. 

Det er næringsfattig og tøffe forhold på bunnen, det er noen ganger langt mellom dyrene. Men på noen sjøfjell og knauser er det tett med svamper, anemoner og andre dyr. 

– Forskjellige områder er forbundet via larve-spredning. En populasjon kan være avhengig av at larver kommer frem fra en annen.

De unge stadiene til mange bunndyr kan reise med strøm for å etablere seg på et annet sjøfjell eller på hydrotermiske felt.

Forbindelsen mellom liv på forskjellige sjøfjell er ukjent. Man må vite mer om dette for å kunne vurdere hvordan man skal ta vare på dette livet, mener Ribeiro. 

Han synes også det er for dårlig kunnskap om effektene av giftige stoffer i vannet og om partikkelskyer.

– Det er mulig å gjøre studiene som skal til for å få riktig svar. 

– Etter min mening går prosessen for raskt.

Vet ikke nok om forbindelsene 

Mye av dyphavet fremdeles ukjent terreng. Hvor mye vet vi egentlig om hva som befinner seg i dyphavet utenfor Norge?

– Området som er foreslått åpnet for leteaktivitet, er kjempestort. Hvis man tenker på hvor mye areal vi har kartlagt i detalj, filmet og prøvetatt, så er det et veldig lite areal i forhold, sier Mari Heggernes Eilertsen.

Hun forsker på biologien i dyphavet ved Senter for dyphavsforskning ved UiB.

– Vi vet en del om hvilke naturtyper som finnes i området, sier hun.

Forskerne har for eksempel sett at det er forskjellige arter som bor på bløtbunn, på sjøfjell og på forskjellige dyp.

– Det er mange arter i dyphavet som er nye for vitenskapen, og vi har beskrevet flere nye arter fra det aktuelle området. Men det er fortsatt veldig mye som gjenstår.

– Når man går et nivå opp og snakker om økologien og funksjonen til de forskjellige samfunnene - der er vi virkelig i startgropa.

Dette handler om å forstå hvordan næringsstoffer brukes og overføres mellom forskjellige økosystemer og hvordan organismene sprer seg og henger sammen genetisk.

– Det vet vi veldig lite om. Det er store kunnskapshull.

– Dette er ting vi trenger å forstå bedre for å si om en industriell aktivitet kun vil ha en lokal effekt eller om du får ringvirkninger på områdene rundt, sier Eilertsen.

Saken ble oppdatert 10. januar 2024 kl. 10.50 med at Stortinget har vedtatt å åpne for leting og utvinning av mineraler på dyphavsbunnen.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no