–  Vi går mot strømmen, vi gjør stikk i strid med alle andre, sier Lise Øvreås.

Regjeringen vil åpne for leting og mulig mineralutvinning på en stor del av den norske havbunnen. I starten av januar skal Stortinget avgjøre om Norge faktisk skal si ja til dette.

– Jeg synes det er pinlig å være norsk forsker i internasjonale fora for tiden, sier Øvreås.

Hun forsker på biologisk mangfold i dyphavet og er preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, en organisasjon som har som mål å fremme vitenskap. 

– Politikere hører ikke på oss

Øvreås er også Norges representant i European Academies' Science Advisory Council, som er et nettverk av vitenskapsakademier i Europa. De gir råd basert på vitenskap.

– Det sies at vi skal ha forskningsbaserte løsninger for politiske avgjørelser. Vi er veldig gode på havforskning i Norge. Likevel hører ikke politikere på oss, sier hun.

Ingen driver kommersielt med gruvedrift på dyphavet i dag. Øvreås opplever at mange synes bremsen bør tråkkes inn.

– Flere og flere land er mot gruvedrift på havbunnen. Mange forskere er mot det. Til og med BMW, Volvo group, Google og Microsoft sier at de ikke vil bruke havbunnsmineraler, fordi de vil være bærekraftige.

– Blir litt fortvilet

Øvreås sier at hennes største bekymring er at det å åpne området skal føre til uopprettelig skade på økosystemer.

– Jeg er bekymret for at vinningen er mye mindre enn skadene som påføres, at det ikke får den nytten som var tenkt.

– Da føler jeg at alt arbeidet vi gjør, blir bortkastet: All forskningen vi gjør og alle pengene som pøses inn i dette. Det gjør noe med motivasjonen til forskerne.

Sammen med andre ledende europeiske havforskere gikk hun ut og advarte mot gruvedrift på havbunnen 8. juni i år, på verdens havdag.

– Du blir litt fortvilet når Norge noen dager etter at vi la frem uttalelsen ønsker å åpne for gruvedrift på havbunnen.

Det lever mange sjeldne arter i området som kan bli åpnet for gruvedrift. De holder til på sedimentsletter, ved aktive og inaktive varme undervannskilder og undersjøiske fjellformasjoner, sier Øvreås. 

– Der er det nye organismer vi ikke har kartlagt. 

Det kan også være arter vi ikke vet om ennå.

– De bruker lang tid på å etablere seg og vokse opp. Det tar kort tid å ødelegge dem.

Flere land vil ha pause

Norge er et av få land som vurderer gruvedrift på havbunnen. Disse områdene ligger i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen vår. Her bestemmer staten Norge.

Men hva med internasjonale farvann? De styres av Den internasjonale havbunnsmyndigheten, som diskuterte gruvedrift på toppmøtet sitt i sommer, skriver The Guardian. I 2025 skal reglene for kommersiell virksomhet være klare, ifølge Bloomberg.

Frankrike har argumentert for et totalforbud mot gruvedrift på dyphavet, ifølge Bloomberg News.

Flere land har bedt om midlertidig lete- og utvinningsstopp, ifølge interesseorganisasjonen Deep Sea Conservation Coalition. I overkant av 20 FN-land har stilt seg bak varianter av en midlertidig pause – et såkalt moratorium. Her er land som Mexico, Storbritannia, Brasil og Tyskland. Også flere små stillehavsstater, som Vanuatu, Palau og Samoa, har stilt seg bak dette.

Norge har ikke bedt om en slik midlertidig pause. 

Men bør vi åpne for gruvedrift på havbunnen?

Mener Norge kan gjøre det miljøvennlig

Steinar Ellefmo mener det er gode grunner til å lete etter mineraler og samle data fra havbunnen. Han er professor ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og forsker på mineralutvinning på dyphavet.

Han peker på at det trengs mineraler framover, blant annet til å lage batterier og mikrobrikker.

– Jeg mener vi trenger mineralene. Vi skylder oss selv og omverdenen i alle fall å vurdere om utvinning fra havbunnen kan gjøres ansvarlig.

Han trekker fram farlige arbeidsforhold ved store gruver på land, uten å nevne noen spesifikke land. Men et mye omtalt eksempel er kobolt-gruvene i Kongo. Blant annet hevder boka «Cobalt Red» fra 2023 å dokumentere at det er ekstremt dårlige og farlige arbeidsforhold ved visse gruver i Kongo, ifølge nyhetsorganisasjonen NPR.

– De ansatte er beskyttet på en helt annen måte i Norge enn andre steder, sier Ellefmo, uten at at han direkte refererer til kobolt-gruvedriften. 

-Påvirker miljøet uansett

– At mineralutvinning i andre land er problematisk, er ikke i seg selv et argument for at man skal gå for dypmarin mineralutvinning, understreker Ellefmo.

– Dypmarin mineralutvinning må kunne stå på egne ben, økonomisk, miljømessig, sosialt og juridisk. 

Å utvinne mineraler påvirker miljøet uansett. Men globalt sett vil det være miljøvennlig å gjøre det i Norge, mener Ellefmo. Han peker på den strenge miljølovgivningen vi har her sammenlignet med andre land. 

Men da må myndighetene klare å vurdere hvor mye miljøet kommer til å bli påvirket.

LES OGSÅ

Havbunnen på 1.500 meters dyp kan bli åpnet for mulig gruvedrift. Hvordan ser det ut der nede?

Kan ta årevis før utvinningen starter

Hvis det åpnes for leting i norske områder, tar det sannsynligvis lang tid før den kommersielle driften kan starte, ifølge Ellefmo.

– Det vil i så fall ikke bli utvinning neste år. Det oppfatter jeg som en misforståelse.

Hvis noen søker og får utvinningstillatelse, betyr ikke det at de bare kan starte utvinning, understreker han.

– Det betyr at du må lete, undersøke, bore og finne ut hva du faktisk har.

Dette kan ta flere år, ifølge Ellefmo. Det må også lages en konsekvensutredning for det lokale området som det skal letes og jobbes i. Også dette tar år, sier han.

Ellefmo tar til orde for at offentlige og private sammen kan undersøke havbunnen for å få mer kunnskap om området.

Men Lise Øvreås er ikke enig i at det å slippe til private selskaper er rett vei å gå for å få mer kunnskap.

–  Det tror jeg ikke på. Med en gang du setter penger og profitt sammen med forskning, så oppstår det uheldige bindinger, sier hun. 

- Jeg er enig i at vi trenger mer datainnsamling, men jeg mener det er viktig at det er den uavhengige forskningen som må på banen og trappes opp for å skaffe nettopp mer forskningsbasert kunnskap.

– Forvaltningen må kunne si nei

Ellefmo mener at en forutsetning for gruvedrift på havbunnen er at det offentlige kan si nei av hensyn til miljø eller samfunn.

– Det er ekstremt viktig, sier han.

I stortingsmeldingen skrev Olje- og energidepartementet at det må samles inn mer kunnskap før selskaper kan søke om godkjenning av et prosjekt. Utvinningen blir ikke godkjent hvis ikke selskapet kan vise til at det kan skje på en bærekraftig og forsvarlig måte, ifølge departementet.

Miljødirektoratet har tidligere uttrykt bekymring for at det kan bli vanskelig å si nei til utvinning etter at et selskap har brukt store ressurser på å utforske et område og det er gjort funn. Det kom frem i en tidligere høring.

Hva folk mener

Teknisk er det også mye som må på plass før leting og gruvedrift kan begynne, mener Ellefmo. Det trengs metoder for å finne ut hvor det kan være interessant å lete etter mineraler og for å få oversikt over hvordan havbunnen ser ut.

– Det er også åpenbart at vi er nødt til å kjenne økosystemene bedre og at det bør gå hånd i hånd med innsamling av geovitenskapelig data, sier Ellefmo. 

Så er spørsmålet hva folk mener.

– En ting er å få aksept fra myndighetene, men har du samfunnsaksepten?

– Den er ekstremt viktig. Hvis vi bestemmer oss for det, kan vi samle inn nok data, og vi kan utvikle teknologi som fungerer, mener Ellefmo.

– Men vi kan ikke bestemme oss for få samfunnsaksept.

Synes det er forhastet å åpne nå

Mari Heggernes Eilertsen er biolog ved Senter for dyphavsforskning på Universitetet i Bergen.

– Jeg synes det litt forhastet å åpne nå med kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, sier hun.

Eilertsen savner blant annet mer informasjon om hvordan letingen skal foregå.

– Det må være oppfølging av hvordan utforskningen skal gjøres. Jeg tror ikke man kan si at leteaktivitet er uproblematisk uansett hvor man er og hvilke metoder som brukes.

Hva åpner de egentlig for?

Pedro A. Ribeiro mener det er uklart hva regjeringen vil åpne opp for. Han er forsker og nestleder ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen. 

– Det er ikke klart i regjeringens kunngjøring hvorvidt åpningen for utforsking også automatisk vil bety en åpning for kommersiell utvinning av mineraler.

Ribeiro mener at det er mulig å lete etter mineraler på en forsvarlig måte.

– Letingen kan ses på som en fase der man kun samler inn mer data om mineralforekomstene og miljøkonsekvensene.

– Dette bør gjøres med metoder som allerede brukes i vitenskapelige studier.

Forskere må følge krav slik at miljøet blir minst mulig forstyrret. På samme måte må det være tydelige regler for letefasen, mener Ribeiro. 

De må samle kunnskap og så lage et regelverk, mener han. Reglene bør blant annet beskytte sårbare områder som svampegrunner og aktive varme kilder med omkringliggende områder, sier Ribeiro.

Vanskelig å beskytte arter man ikke vet om

Ribeiro påpeker at det er usikkert hvilken teknologi som skal brukes til utvinning og hvilken påvirkning den vil ha. 

Det er også vanskelig å gjøre bevaringstiltak uten å vite hvilke arter som lever der nede, mener han.

– Uten en god karakterisering av biodiversiteten, hvordan kan vi overvåke om det er synkende biologisk mangfold?

– Dette handler om den helt grunnleggende kunnskapen som mangler, sier Ribeiro.