Den hellige lotusen slo ut i blomst i Botanisk hage i Oslo i begynnelsen av august. Mange valfartet til Victoriahuset for å se den vakre og eksotiske lotusen, og besøkstallene gikk i været. Høyst sannsynlig vil den være i full blomst igjen et par–tre dager fra og med i morgen, lørdag, ifølge veksthusgartner Anders Neergaard.
Gjennom omfattende forskning og kartlegging av DNA er det nå påvist at lotusen er beslektet med platantrær og protea-blomster, ikke med nøkkerosene, slik botanikerne tidligere har trodd.
– Lotusen har gjort et spektakulært hopp i det botaniske klassifikasjonssystemet. Jeg vet ikke om andre planter som har gjort et så stort hopp som følge av ny genetisk kunnskap, forteller botaniker og veksthussjef Finn Ervik ved Botanisk hage i Oslo.
Ligner
– Det er to fenomener som gjør den hellige lotusen bemerkelsesverdig – at den har gjort et stort hopp i evolusjonstreet og at den har sjeldne, varmeregulerende egenskaper, sier botaniker og veksthusansvarlig Finn Ervik, her fotografert med varmeregulerende konglepalmer. (Foto: Dag Inge Danielsen)
Både utseendemessig og kjemisk er det nemlig mange likheter mellom lotus og nøkkeroser. Derfor ble lotus fram til nylig regnet som nær beslektet med nøkkerosefamilien, også kalt vannliljefamilien. Finn Ervik, som selv har forsket på nøkkeroser i tropisk klima i Afrika, forklarer:
– Enkelte ulikheter gjorde at det hersket tvil om lotusens plassering i det botaniske slektskapstreet. Men det har kommet som en stor overraskelse på mange botanikere at lotusfamilien nå regnes som en søsterfamilie til platanfamilien og proteafamilien, under ordenen Proteales.
Tidligere ble lotus klassifisert under ordenen Nymphaeales, som omfatter nøkkerosene.
Lotus i slekt med platan
Platanfamilien består av store, løvfellende trær. Platan brukes enkelte steder i Norge som parktre, men er ikke viltvoksende. Av og til forveksles platan med lønn, men de to er ikke beslektet. Lønnens blad kan imidlertid minne om platanens. Det gjelder både spisslønn, som er naturlig hjemmehørende i Norge, og platanlønn, som er innført.
Proteafamilien består av nesten 2000 arter blomsterplanter som for det meste lever i det sørvestlige Australia og Kappregionen i Sør-Afrika. Den meste kjente er kongeprotea, Protea cynaroides, som er nasjonalsymbol for Sør-Afrika.
Utseendemessig og kjemisk er det få likheter mellom lotus og platantrær eller mellom lotus og artene i proteafamilien. Samtidig er det altså mange likheter mellom lotus og nøkkeroser.
Skilt i vannliljeveksthuset i Kew botaniske hage, London, som forteller at lotusen er beslektet med platantrærne som vokser langs Londons gater. (Foto: Dag Inge Danielsen)
– Dette må skyldes konvergent evolusjon, altså at de hver på sin kant har utviklet seg likt fordi de har tilpasset seg lignende betingelser, og ikke at de deler den samme evolusjonshistorikken, sier Ervik.
Royal Botanic Gardens i Kew i London skriver på sine hjemmesider at mye tyder på at både lotus og platan kan være såkalte levende fossiler. Det betyr at de kan være de eneste overlevende i en plantegruppe som kan ha vært tallrik for millioner av år siden.
Regulerer blomstertemperaturen
En annet spesiell egenskap hos lotus er at blomsten kan varme seg opp og regulere temperaturen i forhold til omgivelsene. Ervik har forsket på dette fenomenet hos flere arter av nøkkeroser og palmer. De fleste blomstrende planter med denne egenskapen hører hjemme i tropiske strøk, og Ervik forteller at årsaken er at det hjelper blomstene å bli pollinert:
– I Sør-Amerika har jeg undersøkt hvordan enkelte planter bruker duftstoffer for å tiltrekke seg pollinerende biller. Jeg fant da ut at de er avhengig av en viss temperatur for å få duftstoffene til å spre seg, slik at de pollinerende insektene oppsøker blomstene. Dette er også tilfellet hos lotus, som blir pollinert av store biller.
– Men temperaturreguleringen kan ha flere funksjoner. Når blomsten er pollinert og den hunnlige fasen er over, starter den den hannlige fasen hvor pollen blir frigjort. Temperaturøkningen bidrar da til å gjøre de tunge billene flygedyktige slik at de letter og flyr videre lastet med pollen.
Ervik tilføyer at varmeregulering også finnes hos konglepalmer, som oppstod flere titalls millioner år før blomsterplantene. Evnen til å varme seg opp er altså urgammel, og har hatt en viktig betydning for visse arters overlevelse.
Lotus som nyttevekst
Lotusen vokser naturlig i store deler av Asia. Den har vært regnet som en hellig blomst i tusener av år. Den har en sentral plass i både buddhismen og hinduismen og er omtalt i eldgamle, hellige skrifter. Videre er lotus nasjonalblomst i India så vel som Vietnam, og den har gitt opphav til begrepet lotusstilling.
Lotus har ikke bare en dekorativ, symbolsk og religiøs betydning, men er også en nyttevekst i store deler av Asia. Rotknollen er spiselig, den utvikler gode nøtter, og stengler og bladverket brukes som grønnsak.
Lotus ofte forvekslet
Når lotusen skaper rekordstor publikumstilstrømning på våre breddegrader, skyldes dette at den krever mye varme og sol for å sette blomst. Det er derfor krevende å få den til å blomstre på steder som Botanisk hage i Oslo, selv om den har vært en hovedattraksjon i Victoriahuset på Tøyen helt siden det var nytt på 1800-tallet.
Victoriahuset har fått navn etter den praktfulle victorianøkkerosen fra Amazonas, Victoria amazonica, tidligere kalt Victoria regia. Også denne blomstrer sjelden, med vakre og spektakulære blomster, som bare åpner seg to netter, og er en publikumsmagnet. Bladene er så store at de tåler vekten av et barn. Men denne er altså ikke i slekt med lotusen. Victorianøkkerosen kan av og til ses i blomst i Victoriahuset på Tøyen i sommerhalvåret.
