Lysebrune spor etter svamper som har flyttet seg.
Lysebrune spor etter svamper som har flyttet seg.

Mystiske stier på havbunnen viser at svampene beveger seg

Uten hverken muskler eller nervesystem «kryper» disse svampene rundt på havbunnen i Arktis.

Svamper var trolig de første flercellede dyrene som oppstod på jorden. De er ikke særlig livlige av seg. De fleste sitter fast og vokser på sjøbunnen.

Næring får de gjennom å filtrere vann. De har ikke hjerne, muskler eller organer.

Nå har en gruppe forskere likevel oppdaget svamper som kravler seg fremover, langt under sjøisen i Arktis.

De studerte videomateriale tatt opp med undervannskamera på forskningsfartøyet Polarstern. Langs en undersjøisk fjellrygg var det tett med svamper.

Rundt dyra var det ofte merkelige lysebrune spor. Det så ut til at svampene hadde laget dem.

Kaldt og mørkt

- Svamper er en av de mest primitive formene for dyreliv, sier Teresa Morganti til The New York Times. Hun ledet den nye studien som er publisert i Current Biology.

- I begynnelsen var vi veldig skeptiske. Vi tenkte «det er ikke mulig. Svamper kan ikke bevege seg».

Men forskerne ble etter hvert overbevist.

Videomaterialet ble tatt opp i 2016 ved den undersjøiske fjellryggen Langseth Ridge. Området ligger fra 580 meter under vann under permanent isdekke.

Ekspedisjonen foregikk 87 grader nord, 350 kilometer unna Nordpolen, ifølge en pressemelding om studien.

Det var rikelig med svamper på toppene av fjellryggen, mer enn 10 000. Det til tross for at det er kaldt, mørkt og veldig lite næring der nede. I artikkelen skriver forskerne at det er uklart hvordan så mange svamper klarer seg på et sted som dette.

Enda mer spesielt var det at det så ut som svampene hadde flyttet seg rundt. Lysebrune stier var koblet til organismene. Disse sporene var å se på 70 prosent av bildene.

Spor i oppoverbakke

Forskerne vurderte muligheten for at svampene simpelthen hadde glidd nedover undervannsryggen.

Men mange av sporene gikk andre veien, i oppoverbakke. Noen ganger hadde svampene også skiftet retning.

Stiene var flere centimeter høye og opp til flere meter lange. Forskerne mener de er dannet av spikler som svampene har felt. Det er nålformede harde deler som fungerer som et skjelett for svampene.

Bildene viser typiske stier etter svampene. Røde stiplede linjer viser retningen.
Bildene viser typiske stier etter svampene. Røde stiplede linjer viser retningen.

Enkelte forsøk har vist bevegelse tidligere

Jon Thomassen Hestetun er marinbiolog og forsker i Norce og studerer hovedsakelig bunnlevende dyr. Han har sett på den nye studien.

- Vanligvis regnes svamp som fastsittende dyr; de kan ikke bevege seg, men sitter fast på ett sted, skriver han på e-post til forskning.no.

- Det har imidlertid vært flere studier som viser at svamper er i stand til å flytte seg svært sakte over små avstander, fra millimeter til centimeter, sannsynligvis som respons på omgivelsene som næringstilgang, strøm, andre svamper og så videre.

For eksempel viste en studie fra 1988 at forskjellige typer svamper kunne bevege seg opp til fire millimeter om dagen i et akvarium.

I en annen studie fra 1999 viste forskere at svamper kunne bevege seg under eksperimenter for å få tak i mer mat eller for å komme til en bedre plass i akvariet.

Svampene i Arktis i den nye studien er større enn de det er gjort laboratorieforsøk med, sier Thomassen Hestetun. I tilegg har forskere nå sett bevis for bevegelsen i svampenes naturlige hjem.

- Slik bevegelse er ikke så godt kjent, men ser ut til å hovedsakelig være basert på bevegelsen til enkeltceller i svampen, forklarer Thomassen Hestetun.

- Bevegelsen skjer via at enkeltceller flytter seg inne i svampen, svampen endrer form, lager utvekster på undersiden, og «kravler» sakte bortover bakken. Den bruker skjelettdeler til å forankre seg i bakken, og etterlater dermed et spor av disse når den rører seg.

Tregere enn en snegle

The New York Times har snakket med Rachel Downey, som forsker på svamper ved Australian National University. Hun har ikke vært med på studien.

- De er mer aktive enn vi tror. Vi har ikke hatt bevis for det som dette før, sier hun til avisa.

Downey tror imidlertid ikke at forflytningen går særlig fort.

- En snegle ville vært mye raskere, sier Downey.

Dyphavssvamper kan leve i årevis. Stiene på havbunnen i Arktis kan ha blitt til over tiår eller til og med flere hundre år, sier Downey.

Området er svært næringsfattig, sier Thomassen Hestetun. Og det kommer lite nytt materiale som blir til sediment til havbunnen.

- Dette blir ikke spesifikt nevnt i artikkelen, men etter mitt syn er det faktum at disse sporene er synlige også et resultat av den lave sedimenteringsraten, Thomassen Hestetun.

Timelapse-foto vil kunne si mer om hvor fort svampene beveger seg, skriver forskerne i artikkelen.

Handler kanskje om mat eller reproduksjon

Hvorfor svampene flytter seg er ikke helt klart.

Forskerne foreslår at det handler om å finne mat eller om reproduksjon; at svampene setter fra seg småsvamper ved hjelp av aseksuell reproduksjon i sporet, forklarer Thomassen Hestetun.

Sally Leys, svampeekspert og professor ved professor ved University of Alberta, sier til nettstedet Mongabay at hun visste at svamper beveger seg.

Sett en svamp i et akvarium, og den vil flytte seg dit det er best strøm i vannet, sier hun.

Hun er likevel begeistret for den nye forskningen.

- Jeg liker virkelig studien. Jeg lurer på hva som kan få svampene til å bevege seg i et så dypt miljø.

Referanse:

Teresa M. Morganti, Autun Purser Hans Tore Rapp, Christopher R. German, Michael V. Jakuba, Laura Hehemann, Jonas Blendl, Beate M. Slaby & Antje Boetius: «In situ observation of sponge trails suggests common sponge locomotion in the deep central Arctic», Current Biology, 26. april 2021. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS