Polarnatta er ikke en periode av året hvor dyr og alger går i dvale. Faktisk er det motsatt – det yrer av liv.  (Foto: Geir Johnsen, NTNU)
Polarnatta er ikke en periode av året hvor dyr og alger går i dvale. Faktisk er det motsatt – det yrer av liv. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)

Yrende polarliv er truet av klimaendringer

Polarnatta skjuler et yrende liv rett under havoverflata. Det gjør denne perioden langt mer sensitiv for oljeutslipp og klimaendringer enn forskerne hittil har trodd.

Published

Du tror kanskje det er lite som skjer i havet i polarnatta – perioden midt på vinteren da mørket og kulden råder. Migrerende sjøfugl og andre dyr som kan dra der ifra, drar sørover.

Det har vært vanlig å tro at organismene som blir igjen, legger seg langt nede i dypet, skrur av sine biologiske prosesser og bare venter på at lyset skal komme tilbake.

Slik er det ikke, ifølge forskere som tre vintre på rad, fra 2013 til 2015, har studert aktiviteten til mange ulike organismer i Kongsfjorden på Svalbard.

Tre vintre på rad studerte forskerne dyrelivet i det iskalde, arktiske havet.  (Foto: Geir Johnsen, NTNU)
Tre vintre på rad studerte forskerne dyrelivet i det iskalde, arktiske havet. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)

– Faktisk er det nesten stikk motsatt. Livet i det arktiske havet ser ut til å være konsentrert helt opp mot overflaten. Og polarnatta kan best beskrives som et yrende liv i stummende mørke, forteller professor Jørgen Berge ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han har ledet studien.

Sjøfugl jakter i stupmørket

Forskerne har oppdaget flere ting som forbauser dem. Blant annet dyreplankton som har en høyere energiomsetning i polarnatta enn på andre tider av året. De observerte at kamskjell fortsetter å vokse gjennom hele vinteren, og at energiomsetningen i bunnfaunaen slett ikke er nedsatt i denne perioden.

– Vi finner dessuten fisk og sjøfugl som jakter i stupmørke, sier Berge.

Teisten klarer seg godt i polarnatta. Den jakter like godt i stummende mørke. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)
Teisten klarer seg godt i polarnatta. Den jakter like godt i stummende mørke. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)

Sjøfuglene er kanskje det som overrasker forskerne mest. Ikke bare det faktum at de fremdeles er i Arktis på denne årstiden, men også at de klarer å finne den maten de ønsker i fullstendig mørke. Ingen vet ennå hvordan de får det til.

Utsatt for oljeslipp

Det yrende livet skjer i havoverflaten, og det gjør organismene mer utsatt for påvirkning.

Spesielt fordi den smeltende isen i Arktis åpner opp nye områder for menneskelig aktivitet, som fiske, turisme og petroleumsvirksomhet.

– Det kan dreie seg om oljeutslipp eller andre ulykker som naturlig nok oftest skjer nettopp i havoverflaten, påpeker Berge.

At det foregår en massiv reproduksjon i de fleste dyregruppene, gjør at polarnatta mest sannsynlig er mer sensitiv enn de andre årstidene.

Maneten Beroe cucumis lyser opp i mørketidshavet på Svalbard. Den både produserer sitt eget lys, samt reflekterer fra andre. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)
Maneten Beroe cucumis lyser opp i mørketidshavet på Svalbard. Den både produserer sitt eget lys, samt reflekterer fra andre. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)

I tillegg kan varmere havvann true balansen i havet, påpeker professoren.

Reproduksjon

Undersøkelsen i Kongsfjorden er den største og mest omfattende som noensinne er gjort av et marint økosystem i polarnatta, og resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Ifølge Berge gir disse resultatene et nytt perspektiv og en grunnleggende ny forståelse av hvordan det marine livet er tilpasset vinter og kulde:

– Polarnatten er ikke bare en mørk og kald periode av året som dyr og alger prøver å kare seg gjennom som best de kan. Det er en betydningsfull periode i den årlige livssyklusen hos mange organismer. Spesielt ser det ut til at det er en viktig periode for reproduksjon hos en rekke dyregrupper, alt fra fisk og dyreplankton til tanglopper og bunnlevende organismer.

Professor Jørgen Berge dykker rett under havoverflata med undervannskamera. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)
Professor Jørgen Berge dykker rett under havoverflata med undervannskamera. (Foto: Geir Johnsen, NTNU)

Han mener at det å få disse funnene kjent og publisert internasjonalt, betyr veldig mye.

– Spesielt når vi har investert såpass mye tid og resurser innen det som på mange måter kan kalles et nytt fagfelt: polarnattstudier. Det er svært viktig å få disse resultatene ut til et så bredt publikum som mulig.

– Jeg er overbevist om at våre resultater har potensial til å danne grunnlag for mange nye studier og oppdagelser i de kommende år.

Referanse:

Jørgen Berge mfl: Unexpected Levels of Biological Activity during the Polar Night Offer New Perspectives on a Warming Arctic. Current Biology, september 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.08.024. Sammendrag.