Fra tid til annen oppdages små mengder Salmonella i fiskefôr, men man har visst lite om hvordan fisken reagerer på bakterien. Nå vet man mer: Salmonella overlever bare i svært liten grad i fiskens tarm. Risikoen for at forbrukerne skal få i seg salmonellabakterier fra laks via fôret, er derfor helt ubetydelig.
Det er hovedkonklusjonen på et forskningsprosjekt som nylig er gjennomført ved Veterinærinstituttet. Resultatene viser at oppdrettslaks må få i seg ekstremt høye doser gjennom fôret for at salmonellabakteriene skal overleve noen tid i fisken.
- Selv med doser som tilvarer en million ganger høyere enn det som er funnet i naturlig salmonellaforurenset fôr, overlever ikke bakteriene lenge nok til å kunne følge med fisken fra merdene og frem til forbrukernes bord, forteller forsker Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet.
Strenge tiltak Fisk blir ikke syk av Salmonella. Likevel er det innført strenge tiltak i industrien for å hindre at fiskefôr blir infisert. En viktig grunn er frykten for at infisert oppdrettsfisk skal kunne overføre bakterier til forbrukerne og gi ubehag som oppkast og diaré
- Salmonella er på mange måter en fascinerende bakterie. Den finnes i 2500 varianter, og er ganske hardfør. Har den først kommet seg inn i fabrikk, er det vanskelig å bli kvitt den.
- Det er fra tid til annen oppdaget Salmonella i norske fiskefôrfabrikker. Det var derfor interessant å undersøke hvordan oppdrettslaks skulle reagere på fôr som er infisert med Salmonella, sier Nesse.
"Forsker Live Nesse, Veterinærinstituttet"
- Overlever Salmonella i fiskens tarmsystem? Kan bakteriene følge med fisken til forbrukerens bord, slik vi vet kan skje med andre typer næringsmidler? Dette har vi tidligere visst svært lite om, sier hun og legger til at initiativet til prosjektet kom fra industrien selv, og at finansieringen blant annet kom fra Forskningsrådet.
Moderate doser Det ble gjort to forsøk under så realistiske forhold som mulig, ved at fisken svømte i tanker med gjennomstrømmende saltvann. I begge forsøkene ble fisken gitt fôr blandet med kjente doser av salmonellabakterier som tidligere har vært påvist hos norske fiskefôrprodusenter (Salmonella Agona og Salmonella Montevideo).
I det første forsøket ble fisken fôret med salmonellaforurenset fôr i en uke, og deretter sultet i to uker før slakting. Sultingen er vanlig i oppdrettsnæringen, og blir blant annet gjort for at tarmen i størst mulig grad skal være tom ved slakting.
Konsentrasjonen av salmonella i dette fôret var 20-40 ganger høyere enn det man har funnet i naturlig forurenset fôr. I dette forsøket ble det ikke funnet Salmonella i noen av fiskene ved slakting.
"Kolonier av salmonellabakterier på dyrkningsskål"
Høye doser Allerede det første forsøket pekte klart i retning av at Salmonella har få muligheter til å overleve i fisken. Men for å være helt sikre, ble det gjennomført et nytt forsøk, med svært høye doser bakterier.
Denne gangen ble det infiserte fôret gitt direkte ned i magesekken til fiskene, og det ble brukt tre ulike doser bakterier og to ulike vanntemperaturer. Det ble dessuten tatt prøver fra fiskenes hud, muskel og indre organer.
Annonse
- Dosene var denne gangen ekstremt høye. Fiskene ble delt i tre grupper og fikk doser på 10 000, 100 000 og 100 000 000 bakterier pr fisk. Selv den laveste av disse dosene tilsvarer en bakteriekonsentrasjon i fôret på cirka en million ganger høyere enn det som er funnet i naturlig forurenset fôr. Deretter fikk fisken vanlig fôr i fire uker.
- Forsøket viser at laksen har en evne til å hindre at salmonellabakterier får leve og formere seg. Fiskene måtte få ekstremt høye doser hvis bakteriene skulle overleve mer enn en uke i fisken. Så høye doser er det ikke realistisk å finne i norsk fiskefôr. Risikoen for at forbrukerne skal få i seg salmonellabakterier fra laks som er smittet via fôret, er derfor helt ubetydelig, sier Nesse.
