Produkter med ulik bearbeidingsgrad av villfanget og oppdrettet fisk ble kjøpt i butikker og forsøkt sporet tilbake til fiskefartøyet eller oppdrettsanlegget. Krav fra marked og myndigheter til matvaretrygghet og sporbarhet var bakgrunnen for undersøkelsen.

I undersøkelsen ble 16 ulike fiskeprodukter kjøpt i butikk. 12 av disse var basert på villfanget fisk og fire basert på oppdrettsfisk.

Utgangspunktet for sporingen var merking på forbrukerpakning eller informasjon fra personalet i ferskvaredisk. For produktene i forbrukerpakning med kontaktinformasjon ble denne brukt som utgangspunkt for sporing, for øvrig ble butikk eller kjede kontaktet.

Mangler systematikk

Selv om utvalget av produktene i beredskapstesten var forholdsvis lite er ikke tilstanden i bransjen tilfredsstillende når det ikke var mulig å finne råvarekilder for seks av disse, altså nærmere 40 prosent av produktene.

I de butikkjedene der sporing var mulig, var dette i stor grad basert på nøkkelpersoners kunnskap og tilstedeværelse, og mindre på systematiske registreringer.

Kan få store konsekvenser

- Dette kan medvirke til at større partier må trekkes tilbake fordi det ikke er praktisk mulig å få fram nok informasjon til å gjennomføre en tilbaketrekking av en avgrenset produktmengde, sier forsker Kine Mari Karlsen ved Fiskeriforskning.

Undersøkelsen er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og Fiskeriforskning i samarbeid med Norges Fiskarlag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.