Store overraskelser på havdypet

Dykk på 4500 meters dyp, i en revne i den midtatlantiske rygg, har gitt forskerne en overraskelse som kan føre til bedre forståelse for dyrelivet i havdypet. Prosjektet som skal kartlegge den enorme fjellkjeden som strekker seg midt i Atlanterhavet fra Island til Sørishavet er i rute.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det russiske fartøyet «Akademik Mtislav Keldysh» reiste 3. juni fra København til Charlie-Gibb’s fraction zone - en revne i Den midtatlantiske rygg hvor dypvannet strømmer mellom de to bassengene på hver side av ryggen.

Med to undervannsfarkoster (MIR) dykket det amerikanske og russiske mannskapet ned i den dype kløften og fikk for første gang studert dyrelivet nede på 4 500 meter.

"MIR senkes ned."

Unike bilder

- Med seg tilbake hadde de unike bilder av fisk og store forekomster av svamp. Men det som var mest overraskende var de store mengder av «marin snø», det vil si organisk materiale som føres ned til dypet fra det produktive overflatelaget, sier sier Odd Aksel Bergstad, prosjektleder for Mid-Atlantic Ridge Ecosystems (MAR-ECO).

- Denne nedsynkingen var både hurtigere og større enn man tidligere har regnet med. Det betyr at ernæringsforholdene for de artene som lever så dypt nede ikke er så ille likevel, sier Bergstad.

Det var i 2001 at Norge tok initiativet til dette store samarbeidsprosjektet i Nord-Atlanteren. Målet er å kartlegge dyrelivet langs Den midtatlantiske rygg, den enorme fjellkjeden som strekker seg midt i Atlanterhavet fra Island til Sørishavet.

Med «dyr» mener man her i første rekke fisk, krepsdyr, blekksprut og geléplankton som lever ved bunnen eller i de frie vannmasser.

Internasjonalt forskningsprogram

Prosjektet er tilknyttet Census of Marine Life, et stort internasjonalt forskningsprogram initiert fra blant annet private amerikanske interesser. MAR-ECO koordineres av Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet, og involverer nærmere 90 forskere fra 16 land.

"Marin snø: Organisk materialet synker ned til dypet."

Etter to års planlegging har MAR-ECO nå gått inn i feltfasen, og Bergstad forteller at alt er i rute og at entusiasmen er stor.

- Vi har nylig fått vite at det amerikanske Alfred P. Sloan Foundation har gitt oss nye bevilgninger, og gjennom en rekke workshops har ulike vitenskapelige undergrupper utarbeidet svært gode prosjektplaner. Dette er virkelig gøy, smiler han.

Samtidig som «Akademik Mtislav Keldysh» la ut fra kai, satt det islandske fartøyet «Arni Fridrikson» og den russiske båten «Smolensk» kursen mot det nordlige området av midtatlanteren. For disse forskerne sto dyeplankton, uer og annen pelagisk fisk i fokus. De holder nå på å sortere materialet, som vil skape grunnlag for vitenskapelige analyser.

Grunnforskning og forvaltning

Det er ti forskjellige delprosjekter knyttet til MAR-ECO og alle har internasjonal deltakelse. Til sammen skal de vitenskapelige prosjektene ikke bare føre til at dyrelivet langs Den midtatlatiske rygg blir kartlagt, de skal også gi ny kunnskap som bidrar til en bærekraftig internasjonal forvaltning av ressurser og biologisk mangfold.

"Forskerne fant et rikt dyreliv på 4 500 meters dyp."

- MAR-ECO er et optimalisert samvirke mellom grunnforskning og en mer forvaltningsorientert forskning, sier Bergstad, som forteller at prosjektene tar utgangspunkt i tre ulike aspekter.

Det ene er å se på artssammensetningen gjennom både populasjons- og genetiske studier. Det andre aspektet er de økologiske forholdene, som for eksempel hvordan energien kanaliseres gjennom næringsnettet.

Livshistoriestrategi

- Alle dyrene som lever i dypet er avhengige av å få energien sin ovenfra, og vi skal studere hva de ulike dyrene spiser og de ulike prosessene som foregår i vannsøylen, for eksempel døgnvandringer. Det siste aspektet vi fokuserer på, er det vi kaller livshistoriestrategi. Her er målet å kunne beskrive de ulike dyrenes livssykluser. Når blir de kjønnsmoden? Hvor mange ganger reproduserer de og hvor mange egg legger de?

Noe annet forskerne undrer seg over er levetiden til de forskjellige artene.

- Mens for eksempel dypvannsfisken Orange Roughy lever uhyre lenge, opptil 150 år, dør noen blekksprutarter etter 12 måneder. Vi vil finne mer ut av hvorfor, sier Bergstad.

Spleiselag mellom det offentlige og private

Den største ekspedisjonen er lagt til sommeren 2004. Fra 15. juni til 15. august skal det norske forskningsfartøyet G.O Sars krysse nedover Den midtatlantiske rygg helt fra Island til Azorene. Det er da den høyteknologiske innsatsen begynner, i følge Bergstad.

- G.O Sars er et fabelaktig fartøy som gir oss utrolig gunstige arbeidsforhold. Det avanserte utstyret vil gjøre oss i stand til å observere dyrene i sitt rette element, samtidig som analysene kan starte umiddelbart i laboratoriene om bord. For å øke prøvetakingsmulighetene ytterligere håper vi å få leie et norsk linefartøy som kan operere sammen med G.O Sars, og aktører i norsk fiskerinæring arbeider nå sammen med oss for å skaffe et finansielt grunnlag for dette. Et slikt samarbeid mellom to fartøyer hadde gitt helt optimale forutsetninger for forskerne, sier Bergstad.

Spleiselag

Han understreker at MAR-ECO har vakt betydelig interesse, og at prosjektet er resultat av et spleiselag mellom offentlige og privat finansiering, noe som er relativt uvanlig i Norge.

- Vi har for eksempel inngått en samarbeidsavtale med Kongsberg Maritime (SIMRAD) som bidrar med utstyr til en verdi av 1,4 millioner. Men selv om vi nå har fått dekket mesteparten av utgiftene til toktene, er det fremdeles noe som gjenstår både på utstyrssiden og når det gjelder finansiering av en del forskningsprosjekter, spesielt arbeidskraft i perioden etter toktene. Akkurat nå prøver vi å skaffe finansiering til å benytte en dyptgående fjernstyrt farkost. Vi har følere ute mange steder både i inn- og utland, forteller en optimistisk Bergstad.

"Prøvene vil danne grunnlag for vitenskapelige analyser."

Elever kan bli med på tokt via Internett

Forskningsformidling er også en sentral del av MAR-ECO-prosjektet. Det er viktig at den nye kunnskapen når ut til folk flest, og kanskje spesielt til de unge, mener Bergstad.

- Vi ønsker jo at disse undersøkelsene skal stimulere den allmenne nysgjerrigheten, og vi vurderer nå ulike måter å presentere forskningen på. I tillegg til en utstilling av funnene, som Bergen Museum skal være kurator for, er det planer om et bokprosjekt og en TV-dokumentar. Man har fått den anerkjente billedkunstneren Ørnulf Oppdahl, til å være med i prosjektet, og han skal blant annet delta på toktet med G.O Sars til sommeren.

- Det arbeides altså med formidling på mange fronter, men høyest prioritet akkurat nå har utarbeidelsen av gode nettsider, opplyser Bergstad

- Tanken er å danne et skolenettverk, slik at prosjektet kan brukes i forbindelse med undervisningen på ungdomsskolen og den videregående skolen. Vi har utstyr som gjør at elevene kan følge med på toktene via Internett og for eksempel stille spørsmål til forskerne underveis, sier han og legger til at de allerede har vært i kontakt med en rekke skoler.

Foruten å gi et løft til grunnforskningen og til den internasjonale rådgivningen når det gjelder havforvaltning, mener Bergstad at MAR-ECO prosjektet vil bidra til en betydelig kompetanseheving.

- Prosjektet har tiltrukket seg mange internasjonale toppfolk , og dette nettverket vil være svært verdifullt både for norske forskere og studenter.

Powered by Labrador CMS