“Hvem er jeg?”, er kanskje et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss selv. Det gjelder ikke bare for barn og ungdom i oppveksten, men også for voksne som ønsker å forstå seg selv og videreutvikle seg.

Paul Moxnes, som er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, har nylig utgitt boken “Fasettmennesket: Hvem er jeg?” der han presenterer ny forskning og teori om personlighet og roller.

Vi spiller ulike roller

Moxnes har viet sitt forskerliv til å hjelpe mennesker til å bli bedre kjent med seg selv og sin personlighet. Lykkes du i jakten på deg selv, kan du starte arbeidet med å bli en bedre utgave av deg selv.

- Personlighet handler mye om hvordan andre ser på deg. Andres oppfatninger av deg er med på å prege din oppførsel og hvordan du opplever deg selv, hevder Moxnes.

Moxnes legger frem en ny teori om at vi som mennesker kan spille tre typer roller, overflateroller, samspillsroller og kjerneroller.

Alle rollene handler om hvordan vi oppfører oss med og mot andre mennesker. Rollene har dermed også mye med personligheten vår å gjøre, ifølge Moxnes.

Lever opp til andres forventninger

Overflaterollen er en rolle som du må spille uten at du nødvendigvis har lyst til å gjøre det. Her gjør vi vårt beste for å leve opp til hva andre forventer av oss. Overflaterollen preges av vilje, konformitet og plikt.

- Mennesker i overflateroller kan styres av penger, bonusordninger og andre resultatorienterte konsekvenser, sier Moxnes, som understreker at det ligger mye positiv viljestyrke i overflaterollen.

- Den får oss til å gjøre jobben vår for samfunn, bedrift, kunder og klienter, fremholder han.

Moxnes advarer imidlertid mot å forbli lenge i overflaterollen.

- I overflaterollen kan vi glede andre, men ikke så lett oss selv.

Skiftende samspillsroller

Både på jobb og i privatliv forholder vi oss til andre mennesker, enten det er sjefen, kollegaen, barna, mannen eller andre. Du merker kanskje at ulike mennesker får frem forskjellige sider av deg.

- Noen får frem det beste i meg. Andre lokker frem mine verste sider, erkjenner også organisasjonspsykologen.

Hvem du er sammen med, og i hvilke omgivelser du er, vil få frem forskjellige sider av deg. Vi går inn i ulike samspillsroller avhengig av tid, sted og hvem vi møter.

Samspillsrollen er ikke tilgjort, det er ikke snakk om at du spiller en overflaterolle. Du er deg selv hver gang, men relasjonen avgjør hvem du er.

Ditt egentlige jeg

Mennesker som har funnet frem til sin kjernerolle vet hva de vil, og de trives med å være den man er.

De gangene du virkelig er stabil på tvers av situasjoner og relasjoner, opptrer du i en kjernerolle. Kjernerollen blir meningen med livet, noe man hengir seg dypt til.

Mange av dem som oppnår fremragende prestasjoner, har ofte en kjernerolle. Dessverre krones ikke alle med hell i jakten på kjernerollen. Men den er verdt å strebe mot.

- Kjernerollen er energi. Du vet hva du vil, og kan jobbe hardt og vedvarende for å oppnå det. Kjernerollen er den rollen man føler seg hjemme i, forklarer Moxnes.

Han mener du er heldig om du finner frem til en kjernerolle som passer inn i dine omgivelser.

Du er likevel ikke sikret hell og lykke om du finner frem til din kjernerolle. Det er nok av eksempler der omgivelsene verken ser eller trenger kjernerollen din:

Når du er forfatter, og forlagene ikke forstår det; når du er forsker, men Forskningsrådet ikke ser det; når du er filosof, men samfunnet ikke anerkjenner det; når du er nyskapende musiker, uten at plateselskapene hører det.

I så fall deler du skjebne med mange.

Referanse:

Moxnes, Paul (2007): Fasettmennesket: Hvem er jeg? Teori og forskning om Personlighet og Rolle, Forlaget Paul Moxnes.