Her er det blant annet påvist et nytt område der det er mulighet for flere funn av mineraler. Området ligger sør for tettstedet Kodal i Sandefjord.
– Kartet kan vise
seg å bli et svært nyttig verktøy for å påvise mineralressurser vi ennå ikke
har funnet, sier en optimistisk seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved Norges
geologiske undersøkelse (NGU).
Resultatet av arbeidet er publisert i det
vitenskapelige tidsskriftet Minerals.
Høy etterspørsel
Sju NGU-forskere med Ying Wang og Nolwenn Coint i spissen har brukt store mengder geologiske og
geofysiske data, kombinert med geofaglig kompetanse og maskinlæring, for nettopp
å lage et slikt prospekteringskart.
Bakteppet er den
høye etterspørselen etter kritiske og strategiske råvarer. Det vil si mineraler og
metaller med høy forsyningsrisiko og stor betydning for europeisk industri.
Det
grønne skiftet og overgangen til bærekraftige, fornybare energikilder krever
tilgang til mye og nye ressurser. EUs liste over kritiske og strategiske
råvarer omfatter 34 mineraler og metaller.
I likhet med
mange andre land legger Norge til rette for økt innsats i både kartlegging og
leting etter mineralske råvarer. Det legges også til rette for en bærekraftig utvinning og produksjon av
ressursene.
De mørke feltene er malm som inneholder jern, titan, fosfat og sjeldne jordarter. Prøven er fra Kodal i Sandefjord.(Foto: NGU)
Tynnslip av malmen fra Kodal. Jern- og titan-oksider er de svarte områdene, fosfatmineralene de hvite.(Foto: NGU)
Størkningsbergarter
– Vi har
konsentrert oss om et litt utvidet område rundt Larvik og Sandefjord i Vestfold. Det er i de sørlige delene av det vi geologer kaller Oslo-feltet, forteller forsker
Nolwenn Coint.
Området er godt
geologisk kartlagt. Berggrunnen består av størkningsbergarter; det som også
heter magmatiske bergarter. Kodal-forekomsten av jern, titan, fosfor og sjeldne
jordarter i Sandefjord er også kjent og solid dokumentert.
– Vi har kombinert
alle relevante kart og data vi har fra området. Alt fra kartlegging av berggrunnen,
kartlegging av mineralressursene, og resultater av geofysiske målinger fra fly
og helikopter, sier Coint.
Han opplyser om at de samtidig har analysert 429 prøver, hvorav 23 er mineraliseringer
av jern, titan, fosfat og sjeldne jordarter.
Kunstig intelligens
Så har forskerne tatt
i bruk maskinlæring. Det er en spesialisering innenfor kunstig intelligens (KI).
De
har matet alle opplysningene inn i en matematisk modell, trent den opp og
bedt datamaskinene finne mønstre i de omfattende datamengdene.
– Dette er et fint område
å gjøre dette arbeidet i. Her har vi hatt mulighet til nettopp å kombinere
datasett. Ettersom magmatiske bergarter inneholder mineralet magnetitt, gir det
for eksempel utslag på magnetiske kart fra geofysiske undersøkelser. På samme måte gir grunnstoffene kalium, uran
og thorium utslag på geofysiske kart som viser radioaktiv stråling, forklarer
Coint.
Vestfolds fylkesgeolog Tord Andersen (i midten) og forskere fra NGU studerer et geologisk kart ved Farrisvannet.(Foto: NGU)
På feltarbeid. NGU-forskerne Eduardo T. Mansur og Nolwenn Coint beskriver bergarter langs bekker og elver.(Foto: NGU)
Større forekomster
Annonse
Hun understreker samtidig
at det ferdige kartet er tolket og kvalitetssikret av kloke geologiske hoder.
– Vi vet at det
kan være muligheter for større forekomster av jern, titan, fosfat og sjeldne
jordarter i dette området. Vi har funnet nye mulige leteområder sør for den allerede
kjente Kodal-forekomsten. Kartet sier imidlertid ingenting om hvor mye
ressurser som finnes, men samlet sett mener vi at informasjonen er interessant for
leteselskapene som jakter på malm, understreker Nolwenn Coint.
