Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Stråling fra naturlig radioaktivitet i bakken kan blant annet måles fra helikopter.
(Foto: NGU)
– Dette er viktig for vurdering av radonfare
Et nytt landsdekkende datasett av uran er et viktig verktøy for kommuner som planlegger utbygging.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har nye data som viser uran i Norge.
– Dataene er svært nyttig for kommuner, arealplanleggere og forskere fordi det viser hvor det fins naturlig uran. Uran er den største kilden til den helseskadelige gassen radon, sier NGUs seksjonsleder Marco Brönner.
Datasettet kan lastes ned fra NGUs nettside og geonorge.no og brukes i planleggingsverktøy. Et interaktivt urankart kommer etter planen i løpet av 2025 og skal oppdateres i henhold til nye data cirka annen hvert år framover.
Kombinerer målinger for å gi bedre data
Dataene viser hvor det finnes uranrike bergarter og/eller løsmasser.
Det er basert på eksisterende geologiske kart og databaser som:
Radioaktiv stråling fra naturlig radioaktivitet i bakken som måles fra fly eller helikopter.
Geokjemi fra steinprøver (ngu.no).
Berggrunnsgeologi (ngu.no).
Omtrent 2,5 prosent av landet er identifisert som områder med potensial for «høyt» og «meget høyt» uraninnhold grunnet geologiske forhold.
– Ved å kombinere disse målingene har vi et mye bedre datagrunnlag enn tidligere. Høye urannivåer i berggrunnen er en av hovedfaktorene som kan gi økt risiko for radon i bygninger. Siden uran er den største kilden for radon, bør man være ekstra oppmerksom hvis man skal bygge leiligheter eller andre bygninger i områder med høyt urannivå, oppfordrer Brönner.
Les mer om radon i arealplanlegging på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA.
Nytt radonkart i 2025
Det jobbes også med et nytt landsdekkende radonkart.
– Dette urandatasettet vil være et steg mot et nytt og enda mer nøyaktig radonkart. Vi hadde håpet at det nye radonkartet skulle bli ferdig i 2024. Men det ser nå ut som det blir 2025 på grunn av mer omfattende arbeid og blant annet en brukerundersøkelse av kartet før lansering, opplyser Marco Brönner.
Metoder og usikkerheter i urandatasettet
Datasettet er høyoppløselige uranmålinger fra fly og helikopter med 250 meter oppløsning. Der hvor det ikke finnes flymålinger, brukes berggrunnskart og et gjennomsnittlig uraninnhold utledet fra flymålinger og steinprøver som er samlet inn fra ulike geologiske formasjoner.
0,6 prosent av landet er definert som «usikkert» når det gjelder urannivået. Det skyldes utilstrekkelige data eller vannflater.
NGUs flymålinger kan måle naturlig forekommende radioaktive isotoper som uran, i områder med tynn opp til cirka en meter overdekke. Uranrike fjellformasjoner som er skjult under tykkere dekker eller ugjennomtrengelig jordlag gjør resultatene mer usikre.
Referanse:
Ying Wang fl.: Extrapolating a uranium map of Norway: Implications for country-scale geogenic radon risk mapping. Environmental Advances, 2023. Doi.org/10.1016/j.envadv.2023.100436
Artikkelen er endret 28.10.24 kl. 14:00 med et nytt hovedbilde som viser et helikopter med mer riktig måleutstyr.
Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
