– Et omfattende og spennende dokumentasjonsarbeid. Et godt grunnlag for god framtidig restaurering og mer
historisk forskning.
Det mener geologene Anette Granseth og Tom Heldal ved Norges
geologiske undersøkelse (NGU).
De har gjort arbeidet sammen med geolog Øystein J. Jansen ved Universitetsmuseet i Bergen og pensjonert arkitekturhistoriker Ole Egil Eide.
Kartleggingen kan fortelle mye om bygningshistorien og faktisk bidra til å bekrefte hva som kom først. Det kommer vi tilbake til.
Viktige forekomster
Det er Mariakirken, Korskirken og
Domkirken i byen mellom de sju fjell som nå er kartlagt. I tillegg er tårnfoten
til Nonneseter Kloster i Kaigaten og Muren ved Vågen kartlagt.
‒ Vi har lagt vekt på middelalderens bruk,
og Muren er bygget av gjenbrukt middelalderstein fra Munkeliv kloster, som ble
oppført på Nordnes, forklarer Anette Granseth.
Resultatet av undersøkelsene er nå
presentert i en rapport. Den inneholder 23 fargerike plansjer hvor hver
stein er fargelagt på fasadekart av kirkene.
Fargene viser hvilken steintype
som er hentet hvor.
Og nøkkelordet for steintype, er
kleberstein.
‒ Det var fire viktige forekomster av
kleberstein som dominerte middelalderens byggverk i Bergen. Det var Urda ved
Lyklingfjord i Bømlo, Baldersheim i Bjørnafjorden, Hana i Vaksdal og
Lysekloster steinbrudd sør for Bergen. Fra alle bruddene ble steinen skipet til
byens sentrum, opplyser Tom Heldal.
Vanskelig å spore
Kleberstein er en omdannet bergart som
hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengder av andre
mineraler.
Kleberstein er en myk bergart og kan lett skjæres i med kniv.
‒ Kleberstein er en særdeles vanskelig
bergart å spore. Kleberstein er dannet ved kjemisk omdanning av andre bergarter,
og slike bergarter kan vise svært store, interne variasjoner. Vi mener for
eksempel at de to mest ulike klebersteinene i Mariakirken kommer fra samme
steinbrudd.
Det er altså først og fremst kleberstein
som er brukt i byggingen av middelalderkirkene. Til senere ombygginger og
restaureringer av bygningene er det tatt i bruk både grønnskifer, fyllitt,
kvartsitt, sandstein og forskjellig bruddstein.
Også disse delene av kirkene har
forskerne gransket.
Yngre lag over eldre
Annonse
Så tilbake til spørsmålet om hvordan steintypene
gir oss historien om bygningene.
Først må vi introdusere begrepet
stratigrafi, eller i dette tilfellet bygningsstratigrafi: Hovedprinsippet i
geologi er at yngre lag alltid ligger over eldre.
Her handler det om hvordan ulike steinbrudd var i bruk på ulike tidspunkt i bygningenes
historie.
‒ Urda-forekomsten var enerådende til den var
uttømt på midten av 1100-tallet. Baldersheim kom inn som råstoff på slutten av
Urdas levetid. De to ble brukt samtidig i en kort periode. Like etter kom Hana,
som i en periode ble brukt parallelt med Baldersheim. Lysekloster steinbrudd
kom inn på 1200-tallet og dominerer de gotiske delene av Mariakirken og
Domkirken, forklarer Tom Heldal.
Forskerne forteller videre at de i Korskirken ikke ser kleberstein fra
Hana og Lysekloster i bruk. Stein fra de gamle bruddene Baldersheim og Urda
opptrer helt til topps i det middelalderske murverket.
I Mariakirken ser de derimot
mye kleberstein fra Hana og Lysekloster. Det kan bety at Korskirken sto ferdig
før Mariakirken.
Dette bekrefter hypoteser som noen av
forfatterne har lansert de senere årene.
De regner med at bygningshistorikere med
middelalderen som spesialitet nå vil se nærmere på dette arbeidet, som kan
kaste nytt lys over bygningenes utvikling og historikk.
Kalking av fasader
Kartleggingen av murverket i Korskirken
kunne bare gjøres fordi forskerne hadde historiske bilder fra før fasadene ble
kalket.
‒ Med tanke på de store planlagte restaureringsarbeidene
rundt omkring i landet i årene framover er det et tips fra oss om at
steintypene må undersøkes før bygningene eventuelt hvitkalkes. Det gjør alt
enklere, sier Tom Heldal.
Kartleggingen i bergenskirkene foregikk ved
hjelp av trente geologiske blikk, historiske bilder og dronefotografering.
Annonse
I
tillegg testet forskerne ut såkalte ikke-destruktive analyser og målemetoder. Kartleggingen
bygget også på tidligere og delvis upublisert vitenskapelig arbeid av Øystein J. Jansen, Ole
Egil Eide og Tom Heldal.
Mariakirken er en langkirke med basilikaform. Kirken har to vesttårn som
var unikt for norsk middelalder, skipet er romansk og koret gotisk. Den har 200
sitteplasser etter renoveringen i 2015 og ligger i den nordlige delen av
Bryggen.
Korskirken er en korskirke i mur, oppført i Vågsbunnen på
1100-tallet. Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er
representativt for den opprinnelige formen. Det var minimalt som ble
bevart av kirken etter bybrannen i 1702.
Domkirken er
en langkirke i stein. Kirken var viet til Olav den hellige. Kirkebygget har
sideskip og skrudhus, og er blitt rammet av branner fem ganger. I fasaden
vekker en kanonkule oppsikt: Den stammer fra slaget på Vågen i 1665 mellom
engelsk og hollandsk marine.