Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Forskere avslørte én million år gamle landformer
De fant ekstremt godt bevarte landformer fra en gammel istid, begravd under nesten en kilometer med sedimenter i Nordsjøen.
- De nye undersøkelsene gir en helt ny forståelse av istidshistorien i Nordsjøen, forteller forsker Dag Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse.(Foto: Gudmund Løvø / NGU)
De nye funnene gir ny kunnskap om havområdets fortid.
Landformene ble
etter alt å dømme dannet for en million år siden da en iskappe over Norge
rykket fram til de sentrale delene av Nordsjøen øst for Storbritannia.
Is og klima
– Landformer som
er dannet under eller i tilknytning til is, såkalte glasiale landformer, viser
hvordan tidligere iskapper har reagert på klimaendringer. Det bidrar i sin tur til
å forstå hvordan dagens iskapper vil reagere på et varmere klima, sier Dag Ottesen, seniorforsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Ottesen har stått
i spissen for studien, som er gjennomført av en gruppe forskere fra Norge og
Storbritannia.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet
Science Advances.
Lydbølger i 3D
– For å forstå
fullt ut sammenhengen mellom isdekker og klima, må vi studere hvordan iskapper fra
tidligere istider har reagert på klimaendringer over lang tid. Våre
undersøkelser viser at iskappene i Nordvest-Europa ekspanderte betydelig under
en klimatisk avkjøling for rundt en million år siden, forklarer Dag Ottesen.
Forskerne kunne bruke seismiske data av meget høy kvalitet i 3D, stilt til rådighet av
energiselskapene Equinor, Aker BP og TGS.
Seismikk er et fagfelt der forskerne bruker lydbølger til å avbilde jordskorpen.
3D-seismikk
er et tett nett av seismiske linjer. Disse er utviklet for å finne sedimenter som er
egnet til å lagre olje og gass.
Forskerne kunne her bruke de samme dataene for
å studere begravde glasiale landformer. At landområder er glasiale, handler om at disse er blitt endret av isens bevegelse over landskapet.
Svært godt bevart
Det begravde landskapet som er
kartlagt, består av strømlinjeformede rygger og forsenkninger. Disse ble formet
under den gamle iskappen.
Ryggene viser
avtrykket under isen like før den startet med å trekke seg tilbake.
Gitt den
høye alderen er landformene usedvanlig godt bevart, viser studien.
Helt ny forståelse
Forskerne fant
også langstrakte furer erodert ned i den tidligere havbunnen.
Annonse
Formen og
størrelsen, som forskerne kan se ved hjelp av de høyoppløselige dataene, avslører at furene
må være laget av sterke havstrømmer.
Ottesen forteller at disse tidligere er tolket som glasiale landformer.
Furene ligger dypere begravd enn de glasiale landformene. Dette viser at de ble
avsatt før isframstøtet.
– Vi ser at den
sentrale delen av Nordsjøen var dominert av sterke havstrømmer for mer enn en
million år siden, mens havområdet senere ble mer direkte påvirket av iskapper.
De nye undersøkelsene gir en helt ny forståelse av istidshistorien i Nordsjøen.
Skråbilde av en seismisk horisont – en begravd flate - med to sett av glasiale striper som er dannet under den tykke morenen avsatt i den sentrale delen av Nordsjøen. Stripene viser bevegelsesretningen på breen, fra nordøst mot sørvest.(Dataeier: TGS)
Her ser vi avlange furer på havbunnen, tolket som strømfurer, avsatt av havstrømmer over bunnen. Disse furene kan være mange kilometer lange og flere meter dype, og viser strømretningen over bunnen fra nord mot sør.(Dataeier: TGS)
Sedimentkjerner
Neste steg for
forskerne blir å skaffe til veie lange sedimentkjerner. Målet er å tidfeste hendelsene mer nøyaktig.
I tillegg til Dag
Ottesen ved NGU og Christine Batchelor ved Newcastle University er Helge
Løseth fra Equinor og Harald Brunstad fra Aker BP medforfattere av den vitenskapelige artikkelen.
